Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann.

Jeg har en hund som noen ganger spytter ut bittet når han skal komme inn i utgangsstilling i runderingen. Noen ganger er det rett bak meg, noen ganger når jeg skal ta bittet, noen ganger på vei inn. 

Vi har gått tilbake og terpet på apport og melding. Apport sitter 100%, både med bukk og løsbitt når jeg kaster eller legger ut, eller gir han det. Han holder helt til jeg sier slipp. Det funker også fint hvis jeg gir bittet til figurant som han ser, og under søk er det ikke noe problem 90% av tiden, så plutselig dukker det opp. 

Jeg er litt usikker både på hva jeg bør gjøre når det skjer, og hvordan forhindre det. 

Generelt sett er han løsmunnet og kommer ofte inn med løsbittet 'som en sigar'.

Flere jeg har snakket med og instruktøren mener at jeg skal la hunden gå i påvis selv når han slipper for å holde drifta oppe. 

Men det jeg ikke liker med dette er at jeg er redd hunden da blir forsterket det å slippe bittet for tidlig. 

Ser ikke ut til å ha noen sammenheng med lengde på slag, terreng, osv... Plutselig skjer det. Tar i mot tips. 

Skrevet

Jeg trener ikke bruks, og kjenner ikke øvelsene så godt, så det kan godt hende jeg er litt på jordet ? Men når vi trener grep på apport i IGP så bruker vi å øke drifta på hunden for å få hunden til å spenne seg mer og dermed bite fastere når den er høyere i drift. Det krever jo at hunden har interesse av ball eller leke. Og så må man gå tilbake til basic og bare terpe grep. også øker man vanskelighetsgraden eller setter sammen flere øvelser etter hvert når greper blir bedre. 

Feks på å back to basic og trene grep; Ha en ball under haka, ha hunden i sitt foran deg, gi apportgjenstanden til hunden, og si belønningsordet ditt og slipp ballen så fort hunden har et rolig grep og lek. Når grepet er bedre her, så kan du etter hvert feks ha ballen klar i venstre hånd når hunden kommer inn med løsbittet og si belønningsordet ditt og kaste ballen bakover når hunden nærmer seg, istede for å få en innsitt hver gang. Du kan også ha ballen i venstre hand over der hundens hode blir, be om innsitt, og kaste ballen ut og belønne så fort hunden sitter og har rolig bitt. 

Jeg vet ikke hva "påvis" betyr, men hvis øvelsen er at hunden skal komme helt inn i utgangspossisjon med løsbittet, og han slipper det på veien, så ville ikke jeg belønnet det hvis hunden er rutinert og vet godt hvordan øvelsen er. Da ville jeg under trening feks gått vekk, bedt om ny apport og  innsitt med løsbittet, og så belønt masse når hunden gjør riktig. 

Når jeg trener apport nå, så starter jeg alltid med helt basic øvelse, og så setter jeg sammen øvelsen helt eller delvis på slutten, og jeg belønner alltid med ball for å ha høy drift. :) 

Skrevet

Et et ikke uvanlig problem, særlig med hunder som har stor forventning til figurant og belønning der ute. Å svare uten å ha sett hunden blir jo på generelt grunnlag, men jeg hadde ikke latt den gått på påvis når avleveringen ikke er korrekt, særlig siden øvelsen apport er stabil, og han nesten alltid avleverer korrekt ved funn.

Gjør du noe annerledes inne hos deg i en vanlig apportøvelse, annet enn at jeg regner med at belønningen kommer fra deg da? Belønner du godt nok inne hos deg når han kommer inn med melding, eller er det påviset og figuranten som er belønningen? Det å hele tiden balansere verdien av avleveringen til deg kontra funnet er viktig, sånn at han tar seg tid til å avlevere korrekt, og ikke bare har tanke på å skynde seg ut igjen.
Mange hunder slurver med avlevering fordi øvelsen ikke er adskilt nok fra helheten.   Allerede på vei inn med melding er de fokusert på det som kommer etterpå, dvs raskt ut til figurant og belønning. Ta deg god tid på midtlinjen, og ikke stress. En hund som har figurantinteresse vil ikke glemme påviset, det blir bare enda en belønning for den. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
6 timer siden, Dogzone skrev:

Unnskyld min uvitenhet, men hva er løsbitt? Har googlet uten å bli klokere.

Et verktøy som brukes under Rundering,(ettersøk etter folk). Det er en dings som henger i halsbåndet, og som hunden skal plukke opp i munnen , for å varsle føreren om at den har gjort et funn. Under trening er dingsen/bittet ikke festet i båndet, men figuranten har det med seg ut i skauen. Når hunden gjør funn, legger figuranten bittet i munnen på hunden, som så skal løpe til fører , og ikke slippe løsbittet før den kommer frem. Når bittet er festet i halsbåndet, kalles det fastbitt. Hunden må være stødig på  holde bittet hele veien inn til fører, før vi begynner trening med fastbitt.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...