Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhøyede leververdier hos eldre hund.


Mali82
 Share

Recommended Posts

Hei.

Har en hund som snart blir 12 år. Er i fin form, men hos veteriner ble det oppdaget lett forhøyede leververdier i forbindelse med en brokkoperasjon. Har forsøkt 2 typer medisiner nå i et forsøk på å få ned verdiene. Om ikke ønsker veterinær utvidede undersøkelser, ultralyd bla. Det jeg lurer på, er om det virkelig er nødvendig? Tenker på hennes alder, og at det kanskje ikke er så unormalt at eldre hunder, slik som mennesker, kan få forhøyede verdier av både lever og nyrer. Er det kanskje nok med regelmessige kontroller? Hun er som sagt i fin form, er seg selv lik. Normal aktivitet, og spiser godt:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er nok litt opp til deg som eier. Jeg ville spurt dyrlegen hva som er formålet med undersøkelsene. Hva kan man potensielt finne, og hvordan er behandlingsmulighetene.

Jeg var nylig hos dyrlegen for kontroll av en kul hos min 13 år gamle hund, som allerede går på smertestillende og medisiner for inkontinens. "Den må vi ta en prøve av" sa dyrlegen. Ok, hva er potensielt mulighetene etter det? Det har ingen hensikt å operere ut den kulen (ligger vanskelig til) på en så gammel hund, og målet var å vite om hunden har kortere eller lengre tid igjen å leve. Vi droppet å ta prøve av den.

Men med noen ting kan det være greit å avklare og behandle eller forebygge tidlig. Forhøyede leververdier tilsier jo at noe ikke er helt i orden, og kanskje det er ting som lett kan reguleres med medisiner om man finner det. Om spørsmålet er om man skal gå inn på en omfattende behandling eller ikke gjøre noe, så ville jeg valgt å ikke gjøre noe, men det blir jo ditt valg som eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også der med min 12-åring at jeg vurderer hvorvidt resultatet av evt. undersøkelser har noen betydning for videre forløp. Kreves det f.eks. omfattende operasjoner med dårlige prognoser vil jeg uansett ikke utsette henne for det, så da har det ingen hensikt å utrede alt mulig heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

Dyrlegene er jo også en "butikk", de vil jo ha penger inn. Min hund hadde lus en gang, altså ingen tvil, alle kunne se at der var lus. Men veterinæren måtte se på dem i mikroskop, tok max 2 min, men bare det kostet mange hundre kroner ekstra. Så ja, jeg er litt skeptisk til hva de anbefaler...

Trist å høre om din lille venn?❤️ Dette er bakdelene ved å være hundemamma dessverre?❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...