Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hi , jeg har 2 hunder begge 2 er omplasseringshunder jeg har tatt til meg. Han ene får 4 år siden og han er så trygg som han kan bli, er det høye lyder eller mye folk legger han seg bare i fred en plass. Han andre derimot jeg har hatt ett år er enda hysterisk. Han får panikk og bjeffer hysterisk og blir skikkelig redd av alle som beveger seg utenfor vinduet. Det går en del på tur forbi og jeg har naboer. Har trent han i ett år på mennesker men han er like hysterisk enda. Han har også en voldsom seprasjonsangst jeg ikke blir kvitt. Har prøvd alt og gir meg ikke. Problemet er at han nå har bitt og det var egentlig siste dråpe får meg. Han er så redd jeg får vondt inni meg vær gang han blir sånn. Han våkner fra dyp søvn av en lyd. Jeg begynner og få dårlig samvittighet og jeg tror ikke han noen gang blir noe bedre. Jeg har fått han til og godta ettpar mennesker men det har tatt tid. Andre mennesker ser han dagelig og han er enda redd dem. Ingen presser seg på han heller. Jeg har vært forberedt på at han kanskje kan bite en stund. Jeg får han virkelig ikke trygg og det smitter på de andre dyrene. Jeg vill ikke omplassere han til andre da han har den voldsomme angsten får både mennesker og seprasjonsangst. Jeg lurer på om jeg må avlive. Er jeg slem som tenker det? Føler meg som det værste mennesket men jeg får han ikke trygg. Han er 6 omplasseringsdyret jeg tar i mot og har reddet alle de andre. Har også vært fosterhjem via dyrebeskyttelsen så jeg er ikke den som normalt gir opp. Men jeg føler ikke han blir bedre og jeg stoler ikke på han når han er så redd. Han klarer ikke slappe av hjemme engang pga vinduer 

Skrevet

Nå vet jeg ikke spesifikt hva du har prøvd, men da jeg hadde hund med angst gjorde jeg følgende:

1. Kontaktet atferdsspesialist som utformet et individuelt tilpasset treningsprogram

2. Satte hunden på angstdempende medisiner. En hund som er så redd at den blokkerer tar ikke til seg læring, og da kommer man ingen vei med trening. Vi brukte Clomicalm for å få hunden ned på et trenbart nivå.

Dersom man har prøvd "alt" og hunden fortsatt er like redd er det absolutt ikke feil å la den slippe, noen ganger er avlivning den beste løsningen med tanke på dyrevelferd.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har prøvd alt. Vært mye arbeid og det er så små ting som trigger. Holder det gående med redsel hele dagen ,  kan slappe av en time eller 2 hjemme men så er det noe lyd ute som trigger igjen. Jeg ville aldri vært så redd. Jeg vet jo hvor vondt det er når man får angsten.. Jeg kan ikke omplassere han videre heller, det vill han absolutt ikke takle når han er så redd. Jeg føler litt på at han som gå han til meg egentlig burde ha avlivet han får hundens skyld. Men det er så vanskelig og vondt. Føler på samme tid jeg kunne gjort mer på samme tid som jeg vet at det sitter får langt inne. Har hatt mange omplasseringshunder og alle har vist stor bedring på den tiden så hadde han bare hatt noe bedring hadde jeg hatt ett håp. Føler han er helt lik enda bare ikke mot meg. Med en gang vi ser noen blir han hysterisk 

Skrevet

Du vet vel egentlig svaret her selv, men det er helt klart vanskelig å ta den avgjørelsen og være ansvarlig for det. Men som mange har sagt her inne, en død hund lider ikke. Jeg har selv en fryktaggressiv hund, og hadde jeg hatt den erfaringen jeg har i dag hadde jeg nok avlivet ham ganske tidlig. Han er blitt veldig fin, men det tok mange år, tårer og mye arbeid. Avog til er det greit å si at nok er nok.

  • Like 2
Skrevet

Denne hunden har det veldig vondt og bør få slippe. Den skal under ingen omstendighet omplasseres. Du har gjort alt du kan og mer til, det r dessverre på tide å gi slipp. Alle kan ikke reddes, sånn er det bare.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bruker vanligvis ikke å være så rett frem når det gjelder noe så personlig og alvorsbetyngt som avlivning, men ut i fra det du skriver så høres det egentlig ut som at du har kommet frem til konklusjonen at avlivning er best, men sliter med følelsene rundt det.

Jeg har hatt en hund med ekstrem menneskeangst, og jeg gjorde også alt. Hun ble aldri bra. Noen hunder har mentale problemer som ikke kan kureres. Man kan i beste fall redusere symptomene ved hjelp av mye tid, trening og evig tilrettelegging. Tunge mentale lidelser kan være smertefulle, både fysisk og psykisk. Å ha kraftige angstanfall hver dag, samt å gå rundt med angsten så sterkt i kroppen selv hjemme, er vondt. 

Når hunden i tillegg har bitt så gjør det ting enda tydeligere, men min kommentar ville vært den samme selv hvis det aldri hadde skjedd. Du skal ikke har dårlig samvittighet for å avlive en hund med så store smerter, og minimal eller ingen bedringspotensiale. Det er et tungt valg, men det er vår byrde og vårt ansvar som dyreeiere.



 

Skrevet

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Skrevet
14 hours ago, heihei said:

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Huff. Det er vondt, og jeg håper du fikk noen timer med søvn, i allefall.

Du må prøve å legge bort den dårlige samvittigheten. Du tok et vanskelig valg for hundens beste. At det var mentale problemer som førte til dette gjør det alltid vanskeligere fordi vi mennesker har problemer med å forstå emosjonell smerte på samme måte, men hvis hunden hadde en fysisk lidelse med like store plager, så ville du neppe hatt den samme skyldfølelsen.

Jeg vet at det ikke er mye trøst i det, men du er sterk som tok valget du gjorde. 

Skrevet

Takk får alle som har svart og hjelpet meg så jeg ikke føler meg så aleine❤Hjalp at dere hadde gjort det samme. Så i avisa at en hund bet ei eldre dame og det kunne ha skjedd her. Jeg er glad jeg tok ansvar men jeg synes selvfølgelig det er kjempe vondt.  Nå er det trøstetid med flokken som egentlig har takla det ganske greit 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...