Gå til innhold
Hundesonen.no

"Vi tar ikke imot rottweilere hos oss"


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har hatt vår husky på en gård fra tid til annen, helt siden hun var valp. 

Når vi har vært bortreist, eller på sykehuset over lengre perioder, har hun fått være der. Det er det eneste stedet vi føler trygghet i å la hunden vår være over lenger tid. De løper ute hele dagen på store jorder, og har det rett og slett skikkelig bra! 

Men så har vi jo da fått ny hund - en rottweiler. Og vi hadde store planer om å begynne tilvenning hos de i tidlig alder, også for henne. 

Vår husky har uten tvil blitt påvirket til det positive av å være der ute. Vi brukte det også på dagtid en periode, før hun var trygg nok til å være en hel arbeidsdag hjemme alene. 

Uansett, i går sendte jeg mail til dette stedet med spørsmål om hvordan vi best skulle venne henne til å være der. Skulle hun komme på besøk allerede nå? Hvor ofte burde hun være der i starten? Ja, egentlig bare høre hvordan de mente, av erfaring, at de var best å løse. 

Jeg ble utrolig skuffet da jeg åpnet mailen min i dag. Jeg kan godt forstå at ikke alle rottweilere går godt i flokk, men er det virkelig sånn med alle rottweilere? Det er så kjedelig at hun skal bli nektet adgang kun fordi hun er den rasen hun er... Jeg skjønner det, men samtidig så skjønner jeg det ikke. 

Screenshot_20230202_114142_Outlook.thumb.jpg.0e4b4b5de9484edde15c95d7b0b1807e.jpg

Det stedet har vært til stor redning for oss flere ganger. Vi har en datter født med alvorlig hjertefeil, og vi har måttet tilbringe flere uker og måneder på sykehuset (hun har hatt tre operasjoner), og da har vi hatt henne av og på - litt på gården og litt hos svigers. 

Men nå får vi jo ikke brukt det stedet lenger.. Vi skal forhåpentligvis ikke ha lange perioder på sykehuset de første årene, men det hadde bare vært så fint å ha et sted. Men sånn ble det jo ikke.. 

Endret av Aksjeladden
Fjerne dobbelpostet bilde
Skrevet

Veldig synd, men på en måte forståelig. Jeg vil anta at det ikke er kun rottweilere, men raser som mer typisk har samkjønnsaggresjon og ressursforsvar. De har ansvaret for mange hunder som går sammen, og da kan en slik konflikt bli ganske alvorlig.

Personlig er jeg skeptisk til steder som har mange hunder løse sammen uansett, da det er nettopp slike konflikter som kan være skumle - og det kan skje uansett rase. Jeg har hatt stort hell med å finne privat hundepass gjennom Rover, Pawshake og lignende apper, når gutta ikke kan være hos @LØJ. Håper dere finner noen som kan hjelpe dere!

  • Like 5
Skrevet

Jeg tenker at det var et ærlig svar. Det er de som bestemmer, det er de som tilbyr denne tjenesten.

At de overhode ikke vil ta sjanser, kan være betryggende for andre hunder (/-eiere).

 

  • Like 5
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Veldig synd, men på en måte forståelig. Jeg vil anta at det ikke er kun rottweilere, men raser som mer typisk har samkjønnsaggresjon og ressursforsvar. De har ansvaret for mange hunder som går sammen, og da kan en slik konflikt bli ganske alvorlig.

Personlig er jeg skeptisk til steder som har mange hunder løse sammen uansett, da det er nettopp slike konflikter som kan være skumle - og det kan skje uansett rase. Jeg har hatt stort hell med å finne privat hundepass gjennom Rover, Pawshake og lignende apper, når gutta ikke kan være hos @LØJ. Håper dere finner noen som kan hjelpe dere!

Tusen takk for tips! Vi trenger sjeldent hundepass - men det er fint å ha et sted hvor man føler at hundene er i de beste hender, når man først ikke har muligheten til å ta de med. 

Skrevet
1 time siden, Rufs skrev:

Jeg tenker at det var et ærlig svar. Det er de som bestemmer, det er de som tilbyr denne tjenesten.

At de overhode ikke vil ta sjanser, kan være betryggende for andre hunder (/-eiere).

 

Jeg respekterer selvfølgelig at de tar visse forhåndsregler. Det var bare veldig kjedelig, og ikke minst trist, at enkelte raser ikke er velkomne. Men jeg hadde aldri valgt en annen rase uansett - så jeg får bare godta at det er sånn. Men det var skikkelig nedtur, uten tvil.. 

Skrevet (endret)

Etter å ha jobbet med dette er det forståelig, da det er få individer av disse rasene som fungerer i hundeflokk. Når man har erfart gang på gang at det ikke fungerer er det bedre å si nei på generelt grunnlag av sikkerhetsmessige grunner.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Skrevet

Et interessant tema, spesielt etter noen linket til forskning om rase har mye å si for personlighet/gemytt for noen dager siden.

Jeg synes faktisk det er fint at de gjør det sånn, for det viser at de har god forståelse for at raser har forskjellig språk og behov. Skjønner at det var en ubehagelig mail å få, og jeg er såpass følelsesmenneske at jeg sikkert hadde blitt lei meg på et personlig plan, som om det var noe galt med MIN hund/rase. Men det er god grunn til at de gjør det!

Jeg har bare hatt hunder som ikke leker likedan som "gjennomsnitthunden" gjør, og det er litt sprøtt å se hvor forskjellige de faktisk er. Det kan føre til at de skremmer andre, eller blir skremt selv. Da kan man tenke seg til hvor raskt det kan bli konflikt, og det selv uten at hundene vanligvis misliker andre.

Det er vel 1-2 år siden at en hund døde etter angrep ved et hundepensjonat. Jeg skjønner godt at en gård hvor de har flere hunder løse sammen vil redusere risikoen for skader ved å utelukke noen raser, enten på grunn av størrelse eller gemytt. Jeg tenker at det er en trygghet for alle sammen, spesielt deg og din hund. Den tragiske saken som nylig var i retten har nok forsterket en del fordommer som kan føre til at noen har mindre terskel for å begjære hunder avlivet dersom de skader andre, selv hvis det er snakk om uhell.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har hatt lignende rase selv, og forstår at dere blir skuffa. Om de kun tar inn hunder som kan gå i flokk så forstår jeg godt at de ikke tar inn raser som rottweiler og lignende. Men har aldri før hørt om noen som kun tar inn hunder som går med andre hunder? Og man har jo uansett aldri noen garanti for at hunder som ikke kjenner hverandre går godt sammen? Jeg hadde aldri latt dem ha min hund om de slapp henne løs med alt av andre fremmede hunder ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...