Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg vet jo at alle disse 'fiine bildene av hundene som er sååå glade' gjerne ikke nødvendigvis er det, og smiling ofte er demping eller stress og sånt. 

Men når hunder 'smiler' uten at det er noen grunn til det, for eksempel når de sover eller får kos eller lignende. 

Min podengo portoguese valp 'smiler' masse, spesielt når hun får kos i nakken, da strekker hun seg mot hånden og dytter seg nærmere. Vi spurte oppdretter når vi besøkte valpene, for den ene av de voksne hundene satt også ofte og 'smilte' og oppdretter mente at dette var normal atferd hos rasen. 

Jeg forstår at hunder og mennesker ikke kan sammenlignes og at et smil ikke egentlig er et smil, men vet vi hva det kommer av? 

Jeg har fundert litt på om det rett og slett kan være sammensetningen og oppbyggingen av muskler som gjør at når hun sitter/ligger/står i ulike posisjoner så strammer musklene seg og drar i munnviken? Eller er det noen som vet hva som er årsaken? ?

Legger ved en collage av noen av smila til frøkna her ? På bilde 1 og 4 ligger hun på rygg (ish på nr 1), og da kan det jo kanskje bare være tyngdekraften som jobber? På bilde 2 får hun kos i nakken, og da tenker jeg det kanskje kan være at hun strekker seg litt mot som aktiverer musklene? Og på bilde 3 er hun veldig trøtt (er visst ikke uvanlig at podengoene får "poser under øynene" ifølge en rasegruppe jeg er med i, men her tenker jeg kanskje også at det kan være pga måten hun sitter/ligger som aktiverer musklene? 

Eller er jeg helt ute og kjører? Noen som vet? ?

F423604C-3899-4C3C-BF1C-41301F50C98D.jpeg

Skrevet

Jeg vet at dalmatinere er en rase som er kjent for å smile. De flekker alle tennene av glede, og har ikke et sånt søtt smil som du la ut bilder av.

En litt rar, men søt, rase-ting ❤️ 

Hadde min hund (som er en helt annen rase en dalmatiner) smilt på dalmatinervis, så hadde jeg blitt redd, og/eller tatt den med til veterinæren ?

Joda, det finnes sære "rase-ting", smile er sikkert også en  

Skrevet

1: Jeg har ingen problemer med å kalle det der for et smil. Nå ligger hunden på ryggen på bilde, som naturligvis trekker ansiktshuden bak, men når hundene gjør seg myke eller lekne i blikket, så strammer de uansett huden i ansiktet og det blir som et slags smil uten at de mener å kopiere oss. "Å smile med øynene" er noe vi mennesker også gjør, så det der kaller jeg et smil.

2: Noen ganger "smiler" hunder når du klør på et veldig godt sted, og det er for at de strammer muskler. Du ser det på blikket også. "Salig i blikket" kaller min mor det, men din hund har jo et fantastisk uttrykk. Ser litt ut som en tegneseriefigur som har vært på flaska. ?❤️

3: Hadde en hund som lagde samme uttrykket noen ganger i bilen, og jeg kalte det "bæsjetryne" for det var et klart tegn på at hun måtte på do. Jeg ser på det som at hunden rett og slett bruker selvkontroll for å kjempe mot sin egen kropp, som stemmer overens med en hund som er trøtt men prøver å holde seg våken.

4: Noen hunder smiler når de sover, og det handler nok mer om utforming av snuteparti og muskler/hud. Basenjiene mine smiler ofte når de sover, både på rygg, flatt med halsen utstrakt, og når hodet ligger på siden. Og selv om smilet ikke er et menneskesmil, så er det i kombinasjon med at de har det veldig godt. 

Men så har vi også raser hvor mange individer faktisk smiler, eller viser tennene på en positiv måte. De fleste har sikkert hørt den gamle myten om at man ikke skal smile til en fremmed hund, for da tror den at vi flekker tenner. Det vet vi er tullball. Hunder som vokser opp med mennesker lærer seg å gjenkjenne smil og latter som positive signaler, så det er mulig de smilende rasene rett og slett kopierer oss.

Ikke vet jeg, men jeg vil tippe det er noe sånn. Vi vet at noen hunder kopierer mennesker som halter og den type ting, eller lærer å åpne skuffer, dører og bur ved å se hva menneskehender gjør, så det er ikke så far-fetched å tro at noen prøver seg på ansiktsutrykk.  

Nydelig hund, forresten!

Skrevet

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

  • Haha 1
Skrevet
33 minutter siden, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

  • Like 1
Skrevet
21 hours ago, jma said:

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

Halv-jodling, som mine ofte gjør, høres nøyaktig ut som knurring. Spesielt den yngste har en veldig knurrete start på jodlingen sin, og det er alltid flaut når folk skvetter unna fordi de blir redde av lyden. 

  • Haha 1
Skrevet
På 1/6/2023 at 9:50 PM, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

Ja, dette har jeg lurt på. Har nemlig en jaktspringer/engelsksetter-blanding som smiler (altså flekker tenner) når hun er ekstra glad, for eks. når jeg kommer hjem eller henter henne fra pass, og ble litt i stuss fordi jeg trodde det var en ting bare dalmatinere og noen få andre raser drev med. Men den smile med tenner-greia er kanskje ikke så rasespesifikt? 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Spretter: Så herlig?Jeg vet av flere  engelsk settere som smiler så din hund har nok fått smile «genet» derfra❤️

Endret av Gåsa

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...