Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som smiler


Raya
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg vet jo at alle disse 'fiine bildene av hundene som er sååå glade' gjerne ikke nødvendigvis er det, og smiling ofte er demping eller stress og sånt. 

Men når hunder 'smiler' uten at det er noen grunn til det, for eksempel når de sover eller får kos eller lignende. 

Min podengo portoguese valp 'smiler' masse, spesielt når hun får kos i nakken, da strekker hun seg mot hånden og dytter seg nærmere. Vi spurte oppdretter når vi besøkte valpene, for den ene av de voksne hundene satt også ofte og 'smilte' og oppdretter mente at dette var normal atferd hos rasen. 

Jeg forstår at hunder og mennesker ikke kan sammenlignes og at et smil ikke egentlig er et smil, men vet vi hva det kommer av? 

Jeg har fundert litt på om det rett og slett kan være sammensetningen og oppbyggingen av muskler som gjør at når hun sitter/ligger/står i ulike posisjoner så strammer musklene seg og drar i munnviken? Eller er det noen som vet hva som er årsaken? ?

Legger ved en collage av noen av smila til frøkna her ? På bilde 1 og 4 ligger hun på rygg (ish på nr 1), og da kan det jo kanskje bare være tyngdekraften som jobber? På bilde 2 får hun kos i nakken, og da tenker jeg det kanskje kan være at hun strekker seg litt mot som aktiverer musklene? Og på bilde 3 er hun veldig trøtt (er visst ikke uvanlig at podengoene får "poser under øynene" ifølge en rasegruppe jeg er med i, men her tenker jeg kanskje også at det kan være pga måten hun sitter/ligger som aktiverer musklene? 

Eller er jeg helt ute og kjører? Noen som vet? ?

F423604C-3899-4C3C-BF1C-41301F50C98D.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at dalmatinere er en rase som er kjent for å smile. De flekker alle tennene av glede, og har ikke et sånt søtt smil som du la ut bilder av.

En litt rar, men søt, rase-ting ❤️ 

Hadde min hund (som er en helt annen rase en dalmatiner) smilt på dalmatinervis, så hadde jeg blitt redd, og/eller tatt den med til veterinæren ?

Joda, det finnes sære "rase-ting", smile er sikkert også en  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Jeg har ingen problemer med å kalle det der for et smil. Nå ligger hunden på ryggen på bilde, som naturligvis trekker ansiktshuden bak, men når hundene gjør seg myke eller lekne i blikket, så strammer de uansett huden i ansiktet og det blir som et slags smil uten at de mener å kopiere oss. "Å smile med øynene" er noe vi mennesker også gjør, så det der kaller jeg et smil.

2: Noen ganger "smiler" hunder når du klør på et veldig godt sted, og det er for at de strammer muskler. Du ser det på blikket også. "Salig i blikket" kaller min mor det, men din hund har jo et fantastisk uttrykk. Ser litt ut som en tegneseriefigur som har vært på flaska. ?❤️

3: Hadde en hund som lagde samme uttrykket noen ganger i bilen, og jeg kalte det "bæsjetryne" for det var et klart tegn på at hun måtte på do. Jeg ser på det som at hunden rett og slett bruker selvkontroll for å kjempe mot sin egen kropp, som stemmer overens med en hund som er trøtt men prøver å holde seg våken.

4: Noen hunder smiler når de sover, og det handler nok mer om utforming av snuteparti og muskler/hud. Basenjiene mine smiler ofte når de sover, både på rygg, flatt med halsen utstrakt, og når hodet ligger på siden. Og selv om smilet ikke er et menneskesmil, så er det i kombinasjon med at de har det veldig godt. 

Men så har vi også raser hvor mange individer faktisk smiler, eller viser tennene på en positiv måte. De fleste har sikkert hørt den gamle myten om at man ikke skal smile til en fremmed hund, for da tror den at vi flekker tenner. Det vet vi er tullball. Hunder som vokser opp med mennesker lærer seg å gjenkjenne smil og latter som positive signaler, så det er mulig de smilende rasene rett og slett kopierer oss.

Ikke vet jeg, men jeg vil tippe det er noe sånn. Vi vet at noen hunder kopierer mennesker som halter og den type ting, eller lærer å åpne skuffer, dører og bur ved å se hva menneskehender gjør, så det er ikke så far-fetched å tro at noen prøver seg på ansiktsutrykk.  

Nydelig hund, forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, jma said:

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

Halv-jodling, som mine ofte gjør, høres nøyaktig ut som knurring. Spesielt den yngste har en veldig knurrete start på jodlingen sin, og det er alltid flaut når folk skvetter unna fordi de blir redde av lyden. 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/6/2023 at 9:50 PM, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

Ja, dette har jeg lurt på. Har nemlig en jaktspringer/engelsksetter-blanding som smiler (altså flekker tenner) når hun er ekstra glad, for eks. når jeg kommer hjem eller henter henne fra pass, og ble litt i stuss fordi jeg trodde det var en ting bare dalmatinere og noen få andre raser drev med. Men den smile med tenner-greia er kanskje ikke så rasespesifikt? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...