Gå til innhold
Hundesonen.no

Når stor hund biter liten hund


marim
 Share

Recommended Posts

Off.. hadde en kjip hendelse her i sta. Har en husky som i kveld beit min lille papillon. Papillonen spiste mat, vanligvis får de mat samtidig og det har aldri vært noe problem. 

Dette blir et langt innlegg, men håper noen orker å lese da jeg sårt trenger andres synspunkter...

I dag fikk huskyen mat først (skal nevnes at han er tidenes matvrak og i hans øyne blir det aldri nok mat, hadde nok spist til han spydde eller sprakk om han ikke ble begrensa). Papillonen fikk mat etterpå, da han var ute på tur i det huskyen fikk mat. Huskyen så da sitt snitt for å få noen gram ekstra mat, og løp bort til skåla hvor papillonen sto å spiste. Papillonen er jo en liten tøffing som tror han er stor, så han prøvde å protestere mot huskyen, og da tok huskyen å beit papillonen over kroppen flere ganger for å få de siste knuppene med tørrfôr. 

Jeg heiv meg over huskyen og reiv han unna. Alt var over på det jeg vil tippe var tre sekunder som føltes ut som en evighet. 

Papillonen slapp unna med et lite sår i nakken, smertestillende og en antibiotikakur. Kunne gått så mye verre mtp størrelsesforskjellen. Jeg er selvfølgelig fortvilt, og litt rysta.. trodde aldri huskyen hadde så ressursforsvar.. hadde hatt mer forståelse om det handla om kjøtt eller liknende, kanskje.. 

Samboer er helt bastant, han mener vi må omplassere huskyen pga at vi venter barn. 

Ja.. jeg ble skremt selv, og overraska over huskyen.. samtidig tenker jeg jo at ressursforsvar mellom hunder ikke er så uvanlig og kan skje med alle hunder. 

Huskyen er jo verdens snilleste kosebamse, aldri vist noe som helst tendenser til aggressivitet ovenfor verken voksne eller barn, selv når det er mat i bildet.

Jeg tenker at det er litt i overkant å tenke omplassering pga én hendelse med en annen hund? Vi har jo noen mnd på oss for den tobeinte lille ankommer, så tenker vi kan få kartlagt mye før den tid... 

Sånn per nå er jeg ikke redd for at han skal vise aggressive tendenser ovenfor mennekser.. Selvfølgelig må man jo aldri stole blindt på en hund, jeg er jo ikke naiv.. tror jeg. Hva er deres tanker? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med samboer, jeg hadde omplassert, og jeg hadde gjort det umiddelbart. Ikke nødvendigvis pga. baby, men fordi den andre hunden skal slippe å måtte forholde seg til en som angriper. Det kan godt være at ressursforsvar mellom hunder vanlig, men da kan de jo ikke bo sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har bitt en annen hund, og kan og vil gjøre det igjen gitt satt i en ressurssituasjon. Og med en liten i huset er det flere ressurser å passe på.

Jeg ville ikke et sekund være redd for at hunden skulle bite et menneske med vilje, stort eller lite, men personlig ville jeg heller ikke orket å måtte passe på to hunder og potensiell ressurskonflikt med barn i huset. Selv om den ikke vil bite barn med vilje kan det fort skje at barnet kommer mellom, der de vaser rundt med en bolle i handa eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett skiller hunder mellom andre hunder og mennesker med mindre de ikke er helt gode i hodet, så når det gjelder den delen så er jeg enig med Wilhelmina: her handler det ikke om baby, det handler om å beskytte den lille hunden.

Når det gjelder ressursforsvar generelt sett, så blir det litt som med angst: det er forskjell på redsel/engstelse og på diagnosen. Det ene er normalt, og det andre er en overdreven, irrasjonel adferd som påvirker funksjonsnivået. At en hund forsvarer en ressurs den eier fra en hund som stjeler er ikke "ressursforsvar," selv om det høres sånn ut. Den lille gjorde nettopp det, og det er normal adferd som man ser allerede fra valpestadiet.

Når vi snakker om ressursforsvar, så er det en problemadferd utover hva som er vanlig. Jeg vet egentlig ikke om jeg vil beskrive det den store gjorde som ressursforsvar heller. Det høres ut som at den ville stjele, og når den lille sa nei, så ble den store forbannet.

Tyveriet i seg selv er bekymringsverdig med tanke på baby, for de vifter jo gjerne med mat. Da må hundene ha respekt for at andre kan ha eierskap over ting, og selvkontroll er nødvendig. 

Når det gjelder den lille hunden, så er det bekymringsverdig at den store ikke har respekt for eierskap, og at det ble en så kraftig reaksjon fra den store. At hunder krangler en gang i blandt er ikke verdens undergang, men når de har forskjellig størrelse så er man avhengig av at den store er litt konfliktsky og dempende. Har hatt noen krangler opp i gjennom årene, og ingen har fått skade utover kloremerker. Mye lyd, bryting og vising av tenner, men ikke bitt.

Hvor gammel er hunden, forresten? Har de røket i hverandre før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...