Gå til innhold
Hundesonen.no

Dom i ankesaken om avl på cavalier og eng. bulldog


Tyttebæra
 Share

Recommended Posts

Da foreligger dommen etter ankesaken mellom NKK og Dyrebeskyttelsen.

https://www.nrk.no/norge/dom-i-ankesaken-om-hundeavl-1.16150325

https://www.nkk.no/rettssaken/nederlag-for-ansvarlig-raseavl-article220801-1455.html

Forbud mot avl på cavalier opprettholdes, mens engelsk bulldog går fri. Er spent på å lese begrunnelsen for dommen når dette blir tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å forby avl på cavalier en nå en ting, men å frikjenne engelsk bulldog? What?

Husker en gang jeg og frøkna deltok på Dogrun, der det også var en engelsk bulldog med. Den svimte av etter 500 meter (bokstavelig talt), mens jeg og frøkna havnet på pallen. Just saying...

Red: Må legge til at jeg på ingen som helst måte argumenterer for at cavalieren er en frisk rase, men den er nå i hvert fall ikke sykere enn engelsk bulldog!

dogrun.jpg.a94f5054b7794600ee226c8d5e41d266.jpg

Endret av Wilhelmina
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Å forby avl på cavalier en nå en ting, men å frikjenne engelsk bulldog? What?

Husker en gang jeg og frøkna deltok på Dogrun, der det også var en engelsk bulldog med. Den svimte av etter 500 meter (bokstavelig talt), mens jeg og frøkna havnet på pallen. Just saying...

Red: Må legge til at jeg på ingen som helst måte argumenterer for at cavalieren er en frisk rase, men den er nå i hvert fall ikke sykere enn engelsk bulldog!

 

Jeg er spent på å lese begrunnelsen når den kommer ut, men kanskje det handler om muligheten for å unngå å avle på individer med de vektlagte lidelsene? Synlig vs. usynlig? Må bare vente å se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelteksempler finnes alltid, i begge retninger. Som denne oppdretteren i NRK-artikkelen som "bare har friske hunder" (jeg lurer på hvor mye de er testet, men det er nå en annen sak). Det finnes mange friske og velfungerende både cavalier og bulldoger, men ikke mange nok til å utgjøre et godt nok avlsgrunnlag, og ikke nødvendigvis hos de riktige folka som er interesserte i å avle.

Uavhengig av disse dommene så er det jo uansett dyrevelferdsloven som teknisk sett burde hindre avl på syke hunder. I teorien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg finner det også merkelig at forbudet mot engelsk bulldog ikke opprettholdes og venter spent på begrunnelsen. Hvordan kan loven tolkes slik at det er greit å avle fram dyr som ikke besitter den essensielle funksjonen som det å puste selv er? :huh:

 

@Wilhelmina Pent bilde av dere, og bra prestert. :):ahappy:
 

3 hours ago, simira said:

[...]

Uavhengig av disse dommene så er det jo uansett dyrevelferdsloven som teknisk sett burde hindre avl på syke hunder. I teorien...

Det er vel dyrevelferdslovens paragrafer hva gjelder avl på sykelige dyr, som dyrebeskyttelsen prøver i retten nå, slik jeg forstår det. Altså hvordan denne loven skal tolkes, hva er akseptert og hva er "så sykt at det er forbudt". Hva som er sykt er tydeligvis ikke så lett å identifisere for en god del da etter denne runden, dessverre for bikkjene våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig tror jeg at den eneste måten å få slutt på (kraftig redusere) dårlig avl på er hvis små enkeltoppdrettere i større grad holdes ansvarlige. Dersom du avler på en rase eller blanding av raser med stor forekomst av HD, så skal foreldrehundene testes. Dersom en av valpene får HD og oppdretter ikke kan vise bevis på at begge foreldrene ble testet, så skal valpeeier får kjøpssummen tilbake. Potensielt også utgifter til behandling, avhengig av hvor graverende forholdet er.

Denne dommen får stengt ned Cavalierklubben, men tror ikke den får den ønskede effekten utover å skape moteblandinger som ser ut some dem. Det blir alt for "stort" og langt unna til at oppdrettere føler at de personlig risikerer noe som helst ved å ikke helseteste eller ta snarveier. 

Hva tenker dere forresten om Mattilsynets nye forslag til forskrift om hundeavl? Det var linket til i artikkelen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest igjennom deler av dommen, og i veldig korte trekk så har bulldogklubben jobbet målrettet med både pust og evne til å pare/føde naturlig, mens cavalierklubben ikke har igangsatt tilstrekkelige tiltak for å forbedre helsa (det nevnes spesifikt manglende rutiner for MR-screening av avlsdyr og motvilje mot kryssavl).

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også nysgjerrig på om vi kommer til å se "norske" kull i Danmark, Sverige og Finland etc nå hos cavalier. Sikker på folk finner en måte å fremdeles avle innenfor fci om de vil, det være seg med samarbeid i utlandet og kull der eller noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Wilhelmina said:

Har lest igjennom deler av dommen, og i veldig korte trekk så har bulldogklubben jobbet målrettet med både pust og evne til å pare/føde naturlig, mens cavalierklubben ikke har igangsatt tilstrekkelige tiltak for å forbedre helsa (det nevnes spesifikt manglende rutiner for MR-screening av avlsdyr og motvilje mot kryssavl).

Takk for at du deler! Dette gjorde meg glad, og når jeg tenker over det så er det egentlig det beste resultatet man kan håpe på. Det er nok mange raseklubber som er engstelige etter dommen, og kanskje de velger å legge seg på linjen til bulldogklubben i stedet for cavalierklubben? Krysser fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg lest dommen.

Det foreligger mer tallmateriale (bevis) på cavalierens problemer, forekomst, arvbarhet og konsekvenser. Manglende vilje til å ta tak i sykdommene f.eks ved MR-screening, påvirket negativt. Det virker bevist utover en hver tvil at hundene utsettes for urimelig risiko for lidelser sammenlignet med andre raser, dermed opprettholdes forbudet.

Forbudet mot eng. bulldog oppheves fordi det ikke er bevist utover en hver tvil at BOAS grad 1 er livsforringende eller at rasen ikke kan føde eller parre selv. Vitnemålet til utvikleren av BOAS-testen ble sterkt vektlagt, denne mener BOAS grad 1 er akseptabelt, i motsetning til andre ekspertuttalelser. Manglende tallgrunnlag og data på problemenes omfang og faktiske konsekvenser for dyrets velferd later til å ha spilt en agjørende rolle i å oppheve forbudet. Ellers påvirket det nok også positivt at klubben kunne vise til data fra 2018(ca.)-d.d. der det har skjedd en positiv utvikling fra tidligere år, det viser vilje fra deres side til å forbedre dagens situasjon.

Endret av Tyttebæra
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Wilhelmina said:

https://www.nrk.no/nordland/eiere-mener-cavalier-king-charles-hunder-blir-diskriminert-etter-dom-1.16188469

Artikkel om cavalier, men de helseutfordringene som nevnes er pusteproblemer og hudfolder som gir soppinfeksjon... For et sirkus.

His det er det folk tror cavalieren sliter med, så skjønner jeg at de stusser over dommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 cavalierer, i mine øyne verdens mest elskelige hunderase.... Men, så er det helsen, Det er faktisk over ti år siden dyrlegen sa til meg at nå er det på tide at du tar helsen på alvor og finner deg en ny rase, Det tok jeg på alvor, og det er jeg glad for. Det er altså ikke lett for dyr å kommunisere at de ikke har det bra, syns de ofte gjør alt for å skjule det

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Nå skjer det omsider noe!

"Norsk Cavalierklubb har vedtatt nytt avlsprogram på ekstraordinært årsmøte 16 januar i år.

Dette avlsprogrammet er todelt; vi skal i gang med MR skanning av alle fremtidige avlsdyr for å kartlegge populasjonen i Norge med tanke på renraset avl, i tillegg starter vi opp et krysningsprosjekt med 2-3 raser."

  • Like 5
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt matt av å lese infoen om helsetesting og skyggelapper... Er utrolig trist for hundene at oppdrettere lukker øya og ignorerer fakta. 

Jeg mener nå at man burde kryssavlet engelsk bulldog og, for lenge siden. Der har det vel gått for langt for lengst for at de skal klare å avle frem friske individer?  Jeg mener også at om en hund ikke klarer å reprodusere seg naturlig, har dårlige hofter, problemer med å puste, eller andre arvelige alvorlige feil, så har den absolutt ingenting i et avelsprogram å gjøre. 

Jeg tror ikke å forby avel på rasen er rette veien å gå, for da vil de som er useriøse mest sannsynlig bare avle blandinger eller finne en annen måte gjøre ting på. Og det er veldig trist for de som faktisk bryr seg om rasen. Jeg tror raseklubbene må jobbe hardt for å få til en real holdningsendring, være åpen for kryssavel, ikke minst være åpen om problemene, også må dommere slutte å dømme opp individer som ikke ser sunne ut. De burde blitt kasta ut av ringen spør du meg.. ? Det er ingen hemmelighet at mange avlet etter utstillingsresultater, så jeg tror dommerne har mye makt her de og. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å forstå at folk synes d er greit med hunder som har LITT pusteproblemer.. Levende vesen må nesten få puste fritt... 

Ingen rase er perfekt, men shit pommes frit at folk viser frem en bulldog, fransk bulldog eller Pug som sunne hunder, som klarer fint en fjelltur. I mine øyner er det ingen dyrevelferd å avle på disse hundene. Jeg må innrømme at jeg skjønner ikke at dette er en diskusjon. HUNDENE. SLITER. MED. Å. PUSTE. Spør hvilken som helst KOLS pasient, livet er horribelt uten god respirasjonsfunksjon. 

Glade og gode hunder for all del, men det er rett og slett ikke riktig å avle de frem slik de er nå. Spør du meg...

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...