Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund på 14 mnd og ny valp i hus


Tux
 Share

Recommended Posts

Vi har en unghund på 14 mnd og skal snart få en valp til i hus. Ja jeg vet at det er noen motstridende til det, men dette er godt avtalt og planlagt med oppdretter. 
Vi har lest litt på nett om å introdusere valpen for storebror, men finnes det noe annen informasjon om hvordan vi mennesker skal opptre? Hvordan vi skal få dette til å gå smooth uten at eldste blir sint på yngste?

Dette er to hanner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen grunn til at den eldste skal bli sint på den yngste? Hvis det er puddel, som det står i profilen din, så har ikke de noe nevneverdig problem med samkjønnsaggresjon såvidt jeg vet.

Den største utfordringen dere vil få er at den eldste som enda er såppas ung vil glemme mye av både lydighet og oppdragelse, så dere får mer enn dobbelt så mye jobb med å trene begge, fordi det også må tilrettelegges rundt hverandre.

Det jeg vil anbefale å være forberedt på og tilrettelegge for er å bruke god tid på begge hver for seg både når det gjelder oppdragelse, hverdagslydighet og etterhvert alenetrening. Personlig ville jeg hatt en nulltoleranse for løping og herjing innendørs, men det er kanskje lettere å håndheve når man får valp i sommerhalvåret. Men vær oppmerksom på å roe de ned og ta pauser, at det ikke blir herjing mellom de hele tiden, så da må de kanskje skilles fysisk innimellom, med grinder eller tilsvarende.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, simira skrev:

Det er vel ingen grunn til at den eldste skal bli sint på den yngste? Hvis det er puddel, som det står i profilen din, så har ikke de noe nevneverdig problem med samkjønnsaggresjon såvidt jeg vet.

Den største utfordringen dere vil få er at den eldste som enda er såppas ung vil glemme mye av både lydighet og oppdragelse, så dere får mer enn dobbelt så mye jobb med å trene begge, fordi det også må tilrettelegges rundt hverandre.

Det jeg vil anbefale å være forberedt på og tilrettelegge for er å bruke god tid på begge hver for seg både når det gjelder oppdragelse, hverdagslydighet og etterhvert alenetrening. Personlig ville jeg hatt en nulltoleranse for løping og herjing innendørs, men det er kanskje lettere å håndheve når man får valp i sommerhalvåret. Men vær oppmerksom på å roe de ned og ta pauser, at det ikke blir herjing mellom de hele tiden, så da må de kanskje skilles fysisk innimellom, med grinder eller tilsvarende.

Ja dette er vi oppmerksom på, også at det blir nulltoleranse for herjing inne. 
men tenker mer på hundens språk når det gjelder oppmerksomheten vi gir den ene og ikke den andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke har ressursforsvar i utgangspunktet så trenger ikke det heller å bli noe problem. Jeg ville begrenset å ha liggende leker og andre ting i starten, og være oppmerksom på kroppsspråk når de får mat og godbiter. Gi gjerne mat på god avstand fra hverandre, så de får spise i fred. Valpen skal vel uansett ha flere måltider, så rytmen blir litt annerledes.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke enda en hund selv, men søsteren min har to og vi er mye sammen, så det er viktig at alle går overens. 

Det vi har fokusert mest på er mat (ingen skal få gå bort til valpen når den spiser, og valpen skal ikke bort til de voksne når de spiser. Alle får mat i nærheten av hverandre, men vi passer på og sørger for at de ikke plager hverandre). Skåler ryddes bort med en gang. 

Videre så er begge hennes veldig rolige og uinteresserte, så valpen tøyer strikken laaaaangt. Da går vi inn og veileder valpen, så hun ikke plager dem ihjel. Passer også på at de voksne kan komme seg vekk fra valpen, de kommer opp i senga og det gjør ikke hu. Så de får ro der hvis de vil.  

Leking er ikke noe problem da de andre to ikke leker, men hadde de gjort det ville det vært nulltoleranse for leking/herjing inne. En ting er selvfølgelig rolig gulvlek, men kaos tar vi ute. ?

Noen mener at den andre hunden skal oppdra valpen, jeg mener det er min jobb. De voksne skal slippe å være barnevakt for drittungen jeg skaffet. Valpen får ikke lov til å stå og slikke en 9årig tispe i munnen i 10 minutter mens hun snur seg kronisk vekk, så hun til slutt sier ifra hardt selv. Eller være for voldsom mot hannen på 5.5 kg så han blir redd og sier ifra.. 

I tillegg er det viktig å være obs på uvaner hos den voksne! Min hermer veldig, og hun hadde aldri prøvd å stjele fra bordet før hun så tispa gjøre det. Hun er senior og bortskjemt, så hun får ofte mat ved bordet, noe som er uaktuelt med min. Så da må vi passe på slike ting også. 

Sist må du huske på å sosialisere valpen mye alene. På alle måter. ? 

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Ozzy said:

 

Noen mener at den andre hunden skal oppdra valpen, jeg mener det er min jobb. De voksne skal slippe å være barnevakt for drittungen jeg skaffet. Valpen får ikke lov til å stå og slikke en 9årig tispe i munnen i 10 minutter mens hun snur seg kronisk vekk, så hun til slutt sier ifra hardt selv. Eller være for voldsom mot hannen på 5.5 kg så han blir redd og sier ifra.. 

 

Tror dessverre det er noen misforståelser ute blandt folk når det gjelder akkurat dette. Det er greit å la de voksne lære valpen god oppførsel og godt språk, men når valpen driter i hva den voksne sier når den snur seg vekk og trekker seg unna, så må man stoppe det.

Mange voksne hunder vil aldri "sette valpen på plass," og de trenger vår beskyttelse. Men hva med de som setter valpen hardt på plass etter en stund? Vil vi virkelig at valpene våre skal lære at man glefser etter hunder som plager dem? Eller legge dem i bakken? Det er ikke det jeg ønsker at min hund skal gjøre dersom hun møter en løs fremmed valp på tur, eller en plagsom voksen for den saks skyld. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...