Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier så tenkte jeg vi kunne dele uvaner eller sære trekk hundene våre har. Da tenker jeg ikke på adferdsproblemer eller den slags, men mer småting som irriterer i hverdagen. Jeg starter, også håper jeg folk hiver seg med. Valpestreker er også lov å skrive om!

Gamlemor: Hun elsker tørkepapir, silkepapir og servietter. Har ingenting å si om det er rent, brukt eller hva det i såfall er brukt til. Eksisterer det innen for hennes rekkevidde (ca. 20 cm inn på kjøkkenbenken), så skal det dø. Har du det i hendene, så napper hun det fra deg om hun ser muligheten. Jeg må advare besøkende om at hunden stjeler servietter. Hun tar ikke maten ut av hendene på dem, men servietten deres må de vokte over som en hauk hvis den ikke skal bli makulert på 2 sekunder.

Lillefrøken: Hun har tidenes blærekapasitet. Har det gått mindre enn 5 timer siden sist hun tisset, så er det ikke snakk om! Høres praktisk ut, spesielt på en valp/unghund, men når du går kveldsturen, vet at det blir 9 timer til neste gang hunden kan gå på do, og hun ikke har tisset på 6 timer...det er STRESS. 

  • Haha 2
Skrevet

Kronisk krafsing på kjøleskapet. Måtte sette stengsel foran for  få slutt på det, da begynte hun å krafse på kjøkkeninnredninga istedet. Og når jeg satte stengsel foran den også gikk hun løs på stekeovnen. Så nå er hele kjøkkenet inngjerda ?

  • Haha 3
Skrevet

Gjennom mesteparten av livet har Odin tygget hull på alt som er av pledd og hundesenger. Har ikke kunnet ha pledd framme på sofaen, eller dyre hundesenger, eller noe vi ikke ville ha tygget hull på.

Nå har han gått over til å stress-slikke. Det ødelegger ihvertfall ikke noe.

Kovu har en irriterende uvane med å gå i veien og ikke flytte på seg. Og bruke evigheter på å finne "riktig" sted å gjøre fra seg. Han kan begynne å sige i knærne, nesten sette seg ned, og så gå tur en halvtime til.

  • Haha 3
Skrevet

Gamlemor elsket (til tider) å bære på ting/hente ting. Og hun var ingen retriever!! Mens jeg satt og slappet av kunne hun komme med ting som en sokk, salathode, kniv ? osv. En gang kom hun uten noenting, men med et blikk som fortalte at hun hadde funnet noe. Da jeg åpnet munnen hennes lå det en grillpølse ned i munnen hennes ? Og dette kunne være irriterende fordi hun kunne prøve å stjele ting ut fra hendene våre. En gang samboeren min luftet henne så kom han helt forskremt inn og fortalte at hunden hadde glefset etter en dame. ? Og hun glefset aldri ? Det viste seg at damen holdt ett par hansker i hånden som min hund ville ha…

Hund nr 2 bjeffer MYE, Aldri uten grunn da, men milde Moses så mange grunner han har….

  • Haha 2
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en slikkepott på fire bein. Hun ELSKER å vaske menneskehoder. Men hun gir seg ikke når hun først har bestemt seg for at det skal vaskes. Og får hun ikke slikke på en av oss, går hun løs på seg selv. Eller et møbel. Eller noe annet. Og det høres ut som hun slurper i seg suppe, så det er til å bli gal av. Hvis hun blir stoppet fra å slikke i det store og hele, peser hun til vi går fra vettet.

Hun er en harmonisk skapning med lite stress, så det skal ikke være noe i veien. Dette er noe hun har gjort siden vi hentet henne da hun var 8 uker, og er bare en greie hun har. Bestemora hennes var også en slikkepott.

  • Like 1
Skrevet

Blitz, whippet: Hun er en slikker. Alltid vært. Og hun slikker til du sier hun må slutte. Er du nærmere enn 20 cm. fra snuteskaftet, så får du våte kyss i ansiktet. Klapper du henne, så må du passe på så du ikke får et smellkyss i ansiktet. Ligger hånden beleilig til, så slikker hun på den også. Favoritten er nakne føtter eller legger med fuktighetskrem. Besøkende blir anbefalt å holde en hånd på brystet hennes når de koser med henne, for å unngå harde smellkyss. Når hun får ligge å slikke, så ser du på hele hunden at hun nyyyyter det, men jeg synes det er ekkelt ?

Switch, BC unghund: er kronisk kosesjuk. Alltid. Hvis du ser på han, så kommer han snikende sånn som BCer gjør. Og så skal han sitte helt inni deg, helst under huden. De fleste synes det er ganske koselig, men når du bor med den så kan det blitt litt mye av det gode. Ellers er han autist og regelrytter, med alle de morsomme faktene det innebærer. 

  • Haha 1
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...