Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann ?

Har en voksen hund selv med hengører som ble teipet som liten, så er egentlig ikke relevant nå lenger. Spør egentlig av ren nysgjerrighet, for jeg skjønner jo at det er noen som gjør noe riktig ?

Skjønner flere mener man kan barbere/trimme ørene om de har en del pels - den er jo forsåvidt forståelig. Andre mener det fungerer å massere for å få blodsirkulasjon: men å massere ører får man jo beskjed av veterinærer om å ikke gjøre da det øker voksproduksjon. Har også lest litt på dette med å gi cottage cheese og yoghurt som kalsium "tillegg". 

Andre som har andre små knep før det kommer til siste punkt som teiping?

Noen som har vært borti Breathe right nesestrips for å få de til å stå? Ser jo egentlig utrolig genialt ut, da de ser relativt stive ut og er laget for å ha på huden! Ikke er de vulgære og ser ikke ut til å være så enormt plagsomme heller

Ser at papp er blitt brukt en del, men det må vel være svært ubehagelig? Dumme som vi var så ga vi fra oss ansvaret til oppdretter som brukte sportsteip (!!!) og surret rundt ørene. Hunden endte opp med rødt utslett etter en uke (dette skulle vi ha på i 3 uker ?). Teipeteknikken derimot tror jeg hadde fungert til aussier, han hadde mer oppreiste ører før teipingen enn etter?

Skrevet
15 hours ago, bie said:

Har ingen tips å komme med dessverre, men jeg ble nysgjerrig for dette var nytt for meg. Hvorfor vil man lage ståører på en valp?

For å møte rasestandarden. Noen individer har for tunge ører/lite brusk/feil ørestilling, og i noen raser er det ganske vanlig å "hjelpe til," har jeg skjønt. Hvor mye disse triksene hjelper skal jeg ikke uttale meg om. Brusken er jo tross alt i utvikling, så dersom en teipet valp får stå-ører, så kan det hende den ville fått det uansett. 

Ikke så lurt med tanke på avl dersom triksene fungerer. Hvordan skal man da være sikker på at man avler på korrekte ører? 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Pingeling skrev:

For å møte rasestandarden. Noen individer har for tunge ører/lite brusk/feil ørestilling, og i noen raser er det ganske vanlig å "hjelpe til," har jeg skjønt. Hvor mye disse triksene hjelper skal jeg ikke uttale meg om. Brusken er jo tross alt i utvikling, så dersom en teipet valp får stå-ører, så kan det hende den ville fått det uansett. 

Ikke så lurt med tanke på avl dersom triksene fungerer. Hvordan skal man da være sikker på at man avler på korrekte ører? 

Som 16-åring som nylig hadde fått meg hund med hengører, så var nok ikke dette noe jeg tenkte på den tiden. Men jeg er helt enig med deg! En kan jo fortsatt avle på friske individer med litt utseendemessig skavanker, så lenge man finner en motpol på det området i tispa/hannen.

  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, Tarzzi skrev:

Jeg har lært min lekse og kommer ikke til å gjøre det igjen!

Så "jukser" man for å få ørene opp, hunden blir stilt ut  og får gode premier, blir brukt i avl og år avkom med feilstilte ører. Og ingen skjønner hvorfor, foreldrene har jo korrekte ører...

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, O1234 skrev:

Er dette lov iht dyrevelferdsloven? ?

Det vil jeg tro, kan ikke se hvor dette passer inn i loven. Hvilken paragraf er det du sikter til isåfall? ?

 

Min tanke bak dette innlegget er egentlig ikke å diskutere meninger etc. om temaet - var vel mer av egen nysgjerrighet for hvordan dette blir gjort korrekt, da jeg selv har gjort en feil :) Som nevnt, det finnes flere måter å hjelpe valpen å få ståører - som jeg synes er helt ok! Men om det er effektivt er vel en annen sak.

Noen som vet litt om det jeg egentlig spurte om i innlegget? 

Skrevet

Teiping er vel det vanligste i Norge, og det foregår i stort monn.Jeg tror ikke det plager hunden nevneverdig. Men hvis det faktisk virker så er det jo manipulasjon av utseende, og strengt tatt ikke innenfor utstillingsreglementet ihvertfall. Men allment akseptert og forventet i mange rasemiljøer.

  • Like 1
Skrevet
On 7/18/2022 at 10:27 AM, Tarzzi said:

Som 16-åring som nylig hadde fått meg hund med hengører, så var nok ikke dette noe jeg tenkte på den tiden. Men jeg er helt enig med deg! En kan jo fortsatt avle på friske individer med litt utseendemessig skavanker, så lenge man finner en motpol på det området i tispa/hannen.

Det var ikke ment som kritikk av deg, altså, selv om jeg skjønner at det indirekte ble litt sånn. 

Dette er noe oppdrettere har funnet på, og det skjer på en rekke raser uten at jeg vet hvilke. Ørestilling er liksom ikke helt mitt interessefelt. ? Også er jeg nysgjerrig på om det faktisk funker. Jeg må innrømme at jeg stiller meg tvilende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...