Gå til innhold
Hundesonen.no

Knep for å få ståører hos valp


Tarzzi
 Share

Recommended Posts

Heisann ?

Har en voksen hund selv med hengører som ble teipet som liten, så er egentlig ikke relevant nå lenger. Spør egentlig av ren nysgjerrighet, for jeg skjønner jo at det er noen som gjør noe riktig ?

Skjønner flere mener man kan barbere/trimme ørene om de har en del pels - den er jo forsåvidt forståelig. Andre mener det fungerer å massere for å få blodsirkulasjon: men å massere ører får man jo beskjed av veterinærer om å ikke gjøre da det øker voksproduksjon. Har også lest litt på dette med å gi cottage cheese og yoghurt som kalsium "tillegg". 

Andre som har andre små knep før det kommer til siste punkt som teiping?

Noen som har vært borti Breathe right nesestrips for å få de til å stå? Ser jo egentlig utrolig genialt ut, da de ser relativt stive ut og er laget for å ha på huden! Ikke er de vulgære og ser ikke ut til å være så enormt plagsomme heller

Ser at papp er blitt brukt en del, men det må vel være svært ubehagelig? Dumme som vi var så ga vi fra oss ansvaret til oppdretter som brukte sportsteip (!!!) og surret rundt ørene. Hunden endte opp med rødt utslett etter en uke (dette skulle vi ha på i 3 uker ?). Teipeteknikken derimot tror jeg hadde fungert til aussier, han hadde mer oppreiste ører før teipingen enn etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, bie said:

Har ingen tips å komme med dessverre, men jeg ble nysgjerrig for dette var nytt for meg. Hvorfor vil man lage ståører på en valp?

For å møte rasestandarden. Noen individer har for tunge ører/lite brusk/feil ørestilling, og i noen raser er det ganske vanlig å "hjelpe til," har jeg skjønt. Hvor mye disse triksene hjelper skal jeg ikke uttale meg om. Brusken er jo tross alt i utvikling, så dersom en teipet valp får stå-ører, så kan det hende den ville fått det uansett. 

Ikke så lurt med tanke på avl dersom triksene fungerer. Hvordan skal man da være sikker på at man avler på korrekte ører? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Pingeling skrev:

For å møte rasestandarden. Noen individer har for tunge ører/lite brusk/feil ørestilling, og i noen raser er det ganske vanlig å "hjelpe til," har jeg skjønt. Hvor mye disse triksene hjelper skal jeg ikke uttale meg om. Brusken er jo tross alt i utvikling, så dersom en teipet valp får stå-ører, så kan det hende den ville fått det uansett. 

Ikke så lurt med tanke på avl dersom triksene fungerer. Hvordan skal man da være sikker på at man avler på korrekte ører? 

Som 16-åring som nylig hadde fått meg hund med hengører, så var nok ikke dette noe jeg tenkte på den tiden. Men jeg er helt enig med deg! En kan jo fortsatt avle på friske individer med litt utseendemessig skavanker, så lenge man finner en motpol på det området i tispa/hannen.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tarzzi skrev:

Jeg har lært min lekse og kommer ikke til å gjøre det igjen!

Så "jukser" man for å få ørene opp, hunden blir stilt ut  og får gode premier, blir brukt i avl og år avkom med feilstilte ører. Og ingen skjønner hvorfor, foreldrene har jo korrekte ører...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, O1234 skrev:

Er dette lov iht dyrevelferdsloven? ?

Det vil jeg tro, kan ikke se hvor dette passer inn i loven. Hvilken paragraf er det du sikter til isåfall? ?

 

Min tanke bak dette innlegget er egentlig ikke å diskutere meninger etc. om temaet - var vel mer av egen nysgjerrighet for hvordan dette blir gjort korrekt, da jeg selv har gjort en feil :) Som nevnt, det finnes flere måter å hjelpe valpen å få ståører - som jeg synes er helt ok! Men om det er effektivt er vel en annen sak.

Noen som vet litt om det jeg egentlig spurte om i innlegget? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teiping er vel det vanligste i Norge, og det foregår i stort monn.Jeg tror ikke det plager hunden nevneverdig. Men hvis det faktisk virker så er det jo manipulasjon av utseende, og strengt tatt ikke innenfor utstillingsreglementet ihvertfall. Men allment akseptert og forventet i mange rasemiljøer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/18/2022 at 10:27 AM, Tarzzi said:

Som 16-åring som nylig hadde fått meg hund med hengører, så var nok ikke dette noe jeg tenkte på den tiden. Men jeg er helt enig med deg! En kan jo fortsatt avle på friske individer med litt utseendemessig skavanker, så lenge man finner en motpol på det området i tispa/hannen.

Det var ikke ment som kritikk av deg, altså, selv om jeg skjønner at det indirekte ble litt sånn. 

Dette er noe oppdrettere har funnet på, og det skjer på en rekke raser uten at jeg vet hvilke. Ørestilling er liksom ikke helt mitt interessefelt. ? Også er jeg nysgjerrig på om det faktisk funker. Jeg må innrømme at jeg stiller meg tvilende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...