Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min samboer hadde hund da vi ble i lag, men jeg orker ikke hund lenger. 
 

vi har fått barn sammen og skal snart få barn nummer to. Hunden vår får ikke turer og vi har heller ikke mye tid til henne lenger. Jeg kjenner at det er slitsomt med hunden og jeg ønsker og fokusere på barna våre og ikke hunden. Samboer ønsker og ha henne videre siden han har hatt henne siden hun var baby. Hun griner hele tiden og «klager» konstant. Jeg var veldig veldig glad i henne før og gikk mye turer med henne. Nå synes jeg det er ufattelig slitsomt ettersom hun trekker i båndet, bjeffer og alltid er høylytt. 
hun har alltid vært slik, men nå er det nok kjenner jeg. Og spesielt med baby på tur, gravid og alt. Samboer jobber i tillegg i Nordsjøen og jobber også når han er hjemme, så tid med hunden er liten. Derfor blir igjen hun mest mitt ansvar. Jeg går derfor rundt med konstant dårlig samvittighet, er sliten og lei. Jeg har forsøkt og spørre om vi skal ha henne på deling med andre som ønsker hun på deltid, som ønsker å bruke tid sammen med henne, men dette er uaktuelt. 
 

hva hadde dere gjort? Misforstå meg rett. Jeg er veldig glad i henne og vi brukte mye tid sammen før, men nå kjenner jeg at det ikke er henne jeg vil bruke energien jeg har på sammen med, men babyene mine som krever mye. Eldste barn er 2 år og vi skal ha en ny gutt i august. 
 

hjelp? 

Skrevet (endret)

Jeg tenker at hvis mannen er den som helst vil ha hund, så må han ta mer ansvar for den. Samtidig så vil jo den tiden og oppmerksomheten han bruker på hunden gå ut over tiden og oppmerksomheten han har med resten av familien. 

Hvis dere har råd så kan han kanskje sette hunden bort på kennel/hundepass en del av tiden han er offshore. Kan han ta den med på jobb når han jobber mens han er hjemme?

Hva slags hund er det?

Endret av Grønn
Skrevet

I jobben han har hjemme er det ikke mulighet for og ha med hunden. Vi har inni mellom satt hunden på pass hos andre. Men det er dyrt i lengden og ikke noe vi har råd til alltid. 
 

Kjenner dette går utover hverdagen min, og skaper en indre uro og et stress for meg. Kanskje jeg er egoistisk. 

Skrevet

Her må du jo bare sette hardt mot hardt, si at du ikke ønsker eller har overskudd til å ta vare på hunden lenger, så inntil han finner seg et arbeid som går overens med hundehold får han være uten hund. Har tatt slike kamper selv og det blir jo gjerne krig, men det må gjøres. Ingen kan forvente at en annen part skal ta hovedansvaret for et dyr man selv vil ha, da får man heller ta ansvar for å skaffe seg en mer passende livssituasjon eller en avlastingsavtale med noen som ønsker å ha dyret i perioder.

 

 

  • Like 3
Skrevet

Min første tanke da jeg startet på innlegget var at han ville ha en ny hund, og at det er noe begge må være med på. Etter at det ble klart at han har hatt hunden siden valpetiden (og før dere ble sammen?) så stiller det seg annereldes.

Hva gjorde han før? Hadde en annen jobb?

Det er klart at hvis det er han som vil ha hunden så må han ta ansvar for den. Hunden har det bedre hos noen som har tid til å gi den det den trenger av aktivitet og oppmerksomhet.

Jeg er litt i "motsatt" situasjon. Jeg ønsket meg hund, og så hund nummer to. Og så ble den kroniske sykdommen min verre, og hovedansvaret for lufting og aktivisering ligger nå på mannen min. Det er en stadig kabal for å få hverdagen til å gå opp med hundelufting når han har jobbreiser eller andre ting på ettermiddag. Nå gjør han det heldigvis gjerne, men hadde det vært barn inne i bildet og hundene ikke hadde fått oppfylt behovene sine så hadde vi måttet omplassere. Det skal ikke være opp til noen som ikke ønsker hunden i utgangspunktet.

  • Like 1
Skrevet

Når situasjonen er sånn at et dyr blir vanskjøttet, så kan dere ikke ha ansvar for henne. Dersom du ikke var inne i bildet, så måtte han hatt henne på kennel når han dro på jobb uansett. Han får enten gjøre det hver gang, eller omplassere. Han kan ikke bare dra fra henne uten å finne noen som kan ta seg av henne.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...