Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer vil ha hund men ikke jeg


Sola92
 Share

Recommended Posts

Min samboer hadde hund da vi ble i lag, men jeg orker ikke hund lenger. 
 

vi har fått barn sammen og skal snart få barn nummer to. Hunden vår får ikke turer og vi har heller ikke mye tid til henne lenger. Jeg kjenner at det er slitsomt med hunden og jeg ønsker og fokusere på barna våre og ikke hunden. Samboer ønsker og ha henne videre siden han har hatt henne siden hun var baby. Hun griner hele tiden og «klager» konstant. Jeg var veldig veldig glad i henne før og gikk mye turer med henne. Nå synes jeg det er ufattelig slitsomt ettersom hun trekker i båndet, bjeffer og alltid er høylytt. 
hun har alltid vært slik, men nå er det nok kjenner jeg. Og spesielt med baby på tur, gravid og alt. Samboer jobber i tillegg i Nordsjøen og jobber også når han er hjemme, så tid med hunden er liten. Derfor blir igjen hun mest mitt ansvar. Jeg går derfor rundt med konstant dårlig samvittighet, er sliten og lei. Jeg har forsøkt og spørre om vi skal ha henne på deling med andre som ønsker hun på deltid, som ønsker å bruke tid sammen med henne, men dette er uaktuelt. 
 

hva hadde dere gjort? Misforstå meg rett. Jeg er veldig glad i henne og vi brukte mye tid sammen før, men nå kjenner jeg at det ikke er henne jeg vil bruke energien jeg har på sammen med, men babyene mine som krever mye. Eldste barn er 2 år og vi skal ha en ny gutt i august. 
 

hjelp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis mannen er den som helst vil ha hund, så må han ta mer ansvar for den. Samtidig så vil jo den tiden og oppmerksomheten han bruker på hunden gå ut over tiden og oppmerksomheten han har med resten av familien. 

Hvis dere har råd så kan han kanskje sette hunden bort på kennel/hundepass en del av tiden han er offshore. Kan han ta den med på jobb når han jobber mens han er hjemme?

Hva slags hund er det?

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I jobben han har hjemme er det ikke mulighet for og ha med hunden. Vi har inni mellom satt hunden på pass hos andre. Men det er dyrt i lengden og ikke noe vi har råd til alltid. 
 

Kjenner dette går utover hverdagen min, og skaper en indre uro og et stress for meg. Kanskje jeg er egoistisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du jo bare sette hardt mot hardt, si at du ikke ønsker eller har overskudd til å ta vare på hunden lenger, så inntil han finner seg et arbeid som går overens med hundehold får han være uten hund. Har tatt slike kamper selv og det blir jo gjerne krig, men det må gjøres. Ingen kan forvente at en annen part skal ta hovedansvaret for et dyr man selv vil ha, da får man heller ta ansvar for å skaffe seg en mer passende livssituasjon eller en avlastingsavtale med noen som ønsker å ha dyret i perioder.

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke da jeg startet på innlegget var at han ville ha en ny hund, og at det er noe begge må være med på. Etter at det ble klart at han har hatt hunden siden valpetiden (og før dere ble sammen?) så stiller det seg annereldes.

Hva gjorde han før? Hadde en annen jobb?

Det er klart at hvis det er han som vil ha hunden så må han ta ansvar for den. Hunden har det bedre hos noen som har tid til å gi den det den trenger av aktivitet og oppmerksomhet.

Jeg er litt i "motsatt" situasjon. Jeg ønsket meg hund, og så hund nummer to. Og så ble den kroniske sykdommen min verre, og hovedansvaret for lufting og aktivisering ligger nå på mannen min. Det er en stadig kabal for å få hverdagen til å gå opp med hundelufting når han har jobbreiser eller andre ting på ettermiddag. Nå gjør han det heldigvis gjerne, men hadde det vært barn inne i bildet og hundene ikke hadde fått oppfylt behovene sine så hadde vi måttet omplassere. Det skal ikke være opp til noen som ikke ønsker hunden i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når situasjonen er sånn at et dyr blir vanskjøttet, så kan dere ikke ha ansvar for henne. Dersom du ikke var inne i bildet, så måtte han hatt henne på kennel når han dro på jobb uansett. Han får enten gjøre det hver gang, eller omplassere. Han kan ikke bare dra fra henne uten å finne noen som kan ta seg av henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...