Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått mitt første kull nå å driver å velger ut ei tispe jeg skal beholde selv, men det er jo ikke så lett ? jeg har blitt utrolig glad i den ene tispevalpen hun er så god, hun ser heller ikke ille ut. Men den andre tispevalpen ser jeg er korrekt på mange vis sånn i forhold til kropp, hun beveger seg også nydelig rundt. Problemet er bare det at jeg liker ikke personligheten til denne valpen like mye som den "dårlige valpen ?de er kun 7 uker så mye kan skje enno men. Hva ville dere der ute gjort? Velger dere som driver med avl ok tisper med personlighet dere liker, eller tisper med meget god kropp og litt annen personlighet en det dere liker. Er vel egentlig vanskelig fordi jeg har blitt så glad i den ok tispa men skal man drive avl må man kanskje bare kvitte seg med de som "bare ser halvgode ut ?

 

#forvirra 

Skrevet

Nå var gemytt mye viktigere enn utseende for meg når jeg skulle kjøpe valp, så jeg stemmer for den trivelige valpen. Tror ikke jeg stilte oppdretter et eneste spørsmål om utseende, kanskje med unntak av pelskvalitet, men da var det ikke utseendet jeg tenkte på.

Men som du skjønner så er ikke jeg oppdretter, og heller ikke opptatt av utstilling.

Skrevet
5 timer siden, Grønn skrev:

Nå var gemytt mye viktigere enn utseende for meg når jeg skulle kjøpe valp, så jeg stemmer for den trivelige valpen. Tror ikke jeg stilte oppdretter et eneste spørsmål om utseende, kanskje med unntak av pelskvalitet, men da var det ikke utseendet jeg tenkte på.

Men som du skjønner så er jeg ikke oppdretter, og heller ikke opptatt av utstilling.

Skjønner at du som valpekjøper velger en valp med gemytt du liker da ja ☺️har jo alltid kjøpt valper jeg "kommer over ens med selv ?men blir litt anderledes som oppdretter plutselig ? når man faktisk må velge den man tror kommer langt i utstilling osv ?ikke lett dette, takk for innspill 

Skrevet

Avl er jo målet ditt her, da må du nesten velge en tispe du vil ha med deg videre i avlsarbeidet. MEN og det er et stort men. Du skal bo med den, trene den etc og det er aldri noen garanti for at den du beholder egner seg til avl uansett, jeg vet ikke hvilken rase du har, men samarbeidet dere i mellom er jo veldig viktig om du skal konkurrere i noe utover utstilling. 
Personlig hadde jeg nok, om jeg hadde muligheten beholdt den jeg hadde best kjemi med og satt den med bedre kropp ut på fôravtale. Men det er jo ikke alltid man kan få i bøtter og spann. 

 

Skrevet

Gemytt er mye viktigere i avl enn utseende (innenfor rimelighetens grenser). Spør valpekjøpere hva som er viktigst for dem, så vil de aller, aller fleste si helse og gemytt. 

Skrevet

Jeg har spurt erfarende oppdrettere om de faktisk kan se hvilke 7-8 uker gammel valp som kan bli en utstillingstjerne. Og alle svarte nei. Den lille lovende valpen blir oftest en middelmådig hund (ikke dårlig altså). Mens en sjelden gang kan en middelmådig valp bli en stjerne. Oppdrettere ønsker jo gjerne å beholde den beste. Men det er vanskelig å se på så små/unge valper.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg beholdt tispen med «best» personlighet. Den er vel ikke «feilvare»?, så den kan med tiden utvikle seg til å bli riktig så fin

  • Like 2
Skrevet
8 hours ago, yurij said:

"Plutselig blitt oppdretter" - hva betyr det? Nå er jeg nysgjerrig altså ikke ute etter å kverulere :)

Det var ikke slik det mentes. Vedkommende mente at det plutselig ble vanskeligere å skulle velge valp med en oppdretters øyne med tanke på utstilling og evt. videre avl, fremfor å skulle velge valp som en ordinær valpekjøper. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes bare det var et merkelig kriterie å sortere etter. Ikke at det ønskes at hunden har kvaliteter for en hundesport rasen egner seg i og man tenker drive med. Så avler man vel evt på de beste individene når man har kommet så langt? 

Skrevet

Har den ene valpens noe diskvalifiserende feil, eller hvilke trekk er det som gjør den dårligere egnet? 

Jeg sier alltid gå etter valpen som gir deg godfølelsen, og det går somoftest på relasjon og mentalitet, ikke utseende. De utvikles selvsagt både i hodet og kropp, men jeg hadde heller tatt sjansen på en valp med det lille ekstra i hodet enn ikke ?

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, yurij skrev:

Jeg synes bare det var et merkelig kriterie å sortere etter. Ikke at det ønskes at hunden har kvaliteter for en hundesport rasen egner seg i og man tenker drive med. Så avler man vel evt på de beste individene når man har kommet så langt? 

Heisann begge valpene egner seg utmerket til det de er "laget til, er ny med dette, ikke ny med rasen men ny med selve oppdrettet. Så spørsmålet mitt kan være så merkelig det bare vil, søker erfaringer fra andre

Skrevet

Jeg velger den valpen som jeg trives best med? Jeg har ikke valgt den valpen alle ville jeg skulle velge nå. Jrg valgte tispa som jeg syns var best. I mitt kull var alle rimelig jevne. Men jeg valgte den jeg likte best. Og angrer ikke på det nå ❤

  • Like 1
Skrevet

Om det er feil som ikke er diskvalifiserende for rasen, så hadde jeg valgt den du har best kjemi med. Og viser hun seg å bli avelsmateriale så har du alltids mulighet til å finne en hanne som har de tinga hun mangler. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...