Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av valp


Airam
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått mitt første kull nå å driver å velger ut ei tispe jeg skal beholde selv, men det er jo ikke så lett ? jeg har blitt utrolig glad i den ene tispevalpen hun er så god, hun ser heller ikke ille ut. Men den andre tispevalpen ser jeg er korrekt på mange vis sånn i forhold til kropp, hun beveger seg også nydelig rundt. Problemet er bare det at jeg liker ikke personligheten til denne valpen like mye som den "dårlige valpen ?de er kun 7 uker så mye kan skje enno men. Hva ville dere der ute gjort? Velger dere som driver med avl ok tisper med personlighet dere liker, eller tisper med meget god kropp og litt annen personlighet en det dere liker. Er vel egentlig vanskelig fordi jeg har blitt så glad i den ok tispa men skal man drive avl må man kanskje bare kvitte seg med de som "bare ser halvgode ut ?

 

#forvirra 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var gemytt mye viktigere enn utseende for meg når jeg skulle kjøpe valp, så jeg stemmer for den trivelige valpen. Tror ikke jeg stilte oppdretter et eneste spørsmål om utseende, kanskje med unntak av pelskvalitet, men da var det ikke utseendet jeg tenkte på.

Men som du skjønner så er ikke jeg oppdretter, og heller ikke opptatt av utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Grønn skrev:

Nå var gemytt mye viktigere enn utseende for meg når jeg skulle kjøpe valp, så jeg stemmer for den trivelige valpen. Tror ikke jeg stilte oppdretter et eneste spørsmål om utseende, kanskje med unntak av pelskvalitet, men da var det ikke utseendet jeg tenkte på.

Men som du skjønner så er jeg ikke oppdretter, og heller ikke opptatt av utstilling.

Skjønner at du som valpekjøper velger en valp med gemytt du liker da ja ☺️har jo alltid kjøpt valper jeg "kommer over ens med selv ?men blir litt anderledes som oppdretter plutselig ? når man faktisk må velge den man tror kommer langt i utstilling osv ?ikke lett dette, takk for innspill 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl er jo målet ditt her, da må du nesten velge en tispe du vil ha med deg videre i avlsarbeidet. MEN og det er et stort men. Du skal bo med den, trene den etc og det er aldri noen garanti for at den du beholder egner seg til avl uansett, jeg vet ikke hvilken rase du har, men samarbeidet dere i mellom er jo veldig viktig om du skal konkurrere i noe utover utstilling. 
Personlig hadde jeg nok, om jeg hadde muligheten beholdt den jeg hadde best kjemi med og satt den med bedre kropp ut på fôravtale. Men det er jo ikke alltid man kan få i bøtter og spann. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har spurt erfarende oppdrettere om de faktisk kan se hvilke 7-8 uker gammel valp som kan bli en utstillingstjerne. Og alle svarte nei. Den lille lovende valpen blir oftest en middelmådig hund (ikke dårlig altså). Mens en sjelden gang kan en middelmådig valp bli en stjerne. Oppdrettere ønsker jo gjerne å beholde den beste. Men det er vanskelig å se på så små/unge valper.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg beholdt tispen med «best» personlighet. Den er vel ikke «feilvare»?, så den kan med tiden utvikle seg til å bli riktig så fin

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, yurij said:

"Plutselig blitt oppdretter" - hva betyr det? Nå er jeg nysgjerrig altså ikke ute etter å kverulere :)

Det var ikke slik det mentes. Vedkommende mente at det plutselig ble vanskeligere å skulle velge valp med en oppdretters øyne med tanke på utstilling og evt. videre avl, fremfor å skulle velge valp som en ordinær valpekjøper. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det var et merkelig kriterie å sortere etter. Ikke at det ønskes at hunden har kvaliteter for en hundesport rasen egner seg i og man tenker drive med. Så avler man vel evt på de beste individene når man har kommet så langt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har den ene valpens noe diskvalifiserende feil, eller hvilke trekk er det som gjør den dårligere egnet? 

Jeg sier alltid gå etter valpen som gir deg godfølelsen, og det går somoftest på relasjon og mentalitet, ikke utseende. De utvikles selvsagt både i hodet og kropp, men jeg hadde heller tatt sjansen på en valp med det lille ekstra i hodet enn ikke ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, yurij skrev:

Jeg synes bare det var et merkelig kriterie å sortere etter. Ikke at det ønskes at hunden har kvaliteter for en hundesport rasen egner seg i og man tenker drive med. Så avler man vel evt på de beste individene når man har kommet så langt? 

Heisann begge valpene egner seg utmerket til det de er "laget til, er ny med dette, ikke ny med rasen men ny med selve oppdrettet. Så spørsmålet mitt kan være så merkelig det bare vil, søker erfaringer fra andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger den valpen som jeg trives best med? Jeg har ikke valgt den valpen alle ville jeg skulle velge nå. Jrg valgte tispa som jeg syns var best. I mitt kull var alle rimelig jevne. Men jeg valgte den jeg likte best. Og angrer ikke på det nå ❤

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er feil som ikke er diskvalifiserende for rasen, så hadde jeg valgt den du har best kjemi med. Og viser hun seg å bli avelsmateriale så har du alltids mulighet til å finne en hanne som har de tinga hun mangler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...