Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei, 

jeg er veldig i tenkesonen. Jeg har gjennom noen år passet en hund som aldri har blitt vant til å være alene og overtok denne hunden for ca 3 mnd siden. Ettersom livet har forandret seg, og jeg nå må ha pass om jeg skal på butikken eller andre steder, har jeg begynt å tenke veldig om det jeg gjør er riktig. Er det fair ovenfor henne, eller bør hun omplasseres til noen med mer erfaring, tid og som ikke må ha pass til henne hver gang man skal noe. 

Jeg veit ikke hvordan jeg skal takle det og trenger noen råd. 

Link to post
Share on other sites
48 minutter siden, meg89 skrev:

Hei, 

jeg er veldig i tenkesonen. Jeg har gjennom noen år passet en hund som aldri har blitt vant til å være alene og overtok denne hunden for ca 3 mnd siden. Ettersom livet har forandret seg, og jeg nå må ha pass om jeg skal på butikken eller andre steder, har jeg begynt å tenke veldig om det jeg gjør er riktig. Er det fair ovenfor henne, eller bør hun omplasseres til noen med mer erfaring, tid og som ikke må ha pass til henne hver gang man skal noe. 

Jeg veit ikke hvordan jeg skal takle det og trenger noen råd. 

Jeg tenker vel kanskje at det ikke er "fair" overfor deg! Det høres veldig vanskelig ut å leve et liv der du må ha pass til hunden for å stikke innom butikken! Et barn kan man jo ta med seg overalt, så dette blir jo veldig begrensende.

Link to post
Share on other sites
4 minutter siden, Grønn skrev:

Jeg tenker vel kanskje at det ikke er "fair" overfor deg! Det høres veldig vanskelig ut å leve et liv der du må ha pass til hunden for å stikke innom butikken! Et barn kan man jo ta med seg overalt, så dette blir jo veldig begrensende.

Ja. Hun har aldri blitt vant til å være alene og jeg har ingen fast passer til henne. Veit det er mye jobb med hund, men føler jeg har blitt mer bundet til å være hjemme fordi jeg ikke vil mase på de rundt.

Link to post
Share on other sites

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Link to post
Share on other sites
3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor henne fordi jeg nå tenker som jeg gjør. Den første tiden var jeg ikke alene med henne, men det har jeg blitt nå og i og med at jeg er litt frem og tilbake hjemme, er jeg veldig usikker. De nærmest meg i familien ser ikke helt situasjonen. Men jeg tenker sånn at bør angsten jobbes med, bør hun ha noen rundt seg hele tiden for eks.

Link to post
Share on other sites
10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

En hund med separasjonsangst er kanskje noe av det mest krevende man kan ha, og mye mer jobb en det man må forvente i et "normalt" hundehold. Jeg har hatt flere hunder med alvorlig separasjonsangst på pass her, og et liv med en sånn hund hadde jeg aldri orket.

Hvordan var de hundene?

Link to post
Share on other sites
24 minutter siden, meg89 skrev:

Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor henne fordi jeg nå tenker som jeg gjør. Den første tiden var jeg ikke alene med henne, men det har jeg blitt nå og i og med at jeg er litt frem og tilbake hjemme, er jeg veldig usikker. De nærmest meg i familien ser ikke helt situasjonen. Men jeg tenker sånn at bør angsten jobbes med, bør hun ha noen rundt seg hele tiden for eks.

Har du henne med deg på jobb? 

Og hvis du ikke jobber, så kan det være nesten enda viktigere for deg å kunne komme deg ut av huset. Kan du ha henne med i bilen? Eller blir hun redd der også? Det er jo ikke så lett nå på vår og sommer, da.

Edited by Grønn
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Grønn skrev:

Har du henne med deg på jobb? 

Og hvis du ikke jobber, så kan det være nesten enda viktigere for deg å kunne komme deg ut av huset.

Jeg er hjemmeværende. Høres nesten dumt ut at det blir et problem da. Men la oss si at jeg får forrige eier til å passe henne, så ligger hun ofte å depper første kvelden, går jeg i et annet rom sitter hun ofte utenfor døren og lager lyd, og venter på meg.Går vi på tur med andre skal hun alltid gå ved siden av meg og ikke ved siden av den som holder båndet hennes. 

Link to post
Share on other sites
31 minutes ago, meg89 said:

Hvordan var de hundene?

Jeg måtte ha de med meg overalt. Kunne ikke gå to minutter i boden for å hente noe uten å ta de med. Det var grunnen til at de trengte pass da, de taklet ikke å være alene i det hele tatt.

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg måtte ha de med meg overalt. Kunne ikke gå to minutter i boden for å hente noe uten å ta de med. Det var grunnen til at de trengte pass da, de taklet ikke å være alene i det hele tatt.

Slitsomt. Jeg tenker litt på det at jeg egentlig bør jobbe med angsten, men jeg veit ikke hvordan heller. 

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker litt sånn hva er best for henne. Å være hos noen med erfaring eller meg med ingen erfaring innen det området og som må ha pass til henne når jeg skal på butikken osv.

Link to post
Share on other sites

Det finnes veldig mye stoff å lese om dette både her inne på forumet og ellers på nett, så dette er jo første skritt.

Har du bil? Mange hunder med separasjonsangst kan være alene i bil, det løser noen situasjoner.

Dessverre er det få som har erfaring med separasjonsangst som er villige til å ta over en slik hund, så det er ikke bare å finne et nytt hjem. Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. Man løper også risikoen for at hunden aldri blir kvitt dette. Jeg anbefaler deg heller å gi det et forsøk hos deg først.

Edited by Tyttebæra
Link to post
Share on other sites

Kjører ikke bil. Jeg har ikke den situasjonen at noen alltid kan være hjemme med henne. Jeg er også en del borte nå, og må da ha pass til henne. Tidligere eier som ordner med adopsjon. 

Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. 

Og hvis dette går for mye ut over ens eget liv, og mulighet til å trives i eget liv. Da mener jeg det er rett å omplassere eller vurdere å avlive hunden. Jeg tror ikke en hund med sterk separasjonsangst har det godt. 

Edited by Grønn
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
12 hours ago, meg89 said:

Kjører ikke bil. Jeg har ikke den situasjonen at noen alltid kan være hjemme med henne. Jeg er også en del borte nå, og må da ha pass til henne. Tidligere eier som ordner med adopsjon. 

Hva med å forsøke å trene på dette i en periode? Siden du har mulighet til å benytte deg av en passer de gangene du ikke er hjemme. Å benytte passer er noe alle med slike hunder må benytte seg av i større eller mindre grad, for ingen par eller familie kan være med hunden 24/7 hele hundens levetid.

Har du ikke mulighet til å benytte passer alle gangene du trenger det lenger, går det selvfølgelig ikke å beholde en hund med separasjonsangst. På samme måte som dette er et stort problem for deg, vil det bli det for alle andre, så vær svært kritisk til hvem du omplasserer til, vær sikker på at de forstår omfanget av problemet og at de har en plan rundt det.
 

11 hours ago, Grønn said:

Og hvis dette går for mye ut over ens eget liv, og mulighet til å trives i eget liv. Da mener jeg det er rett å omplassere eller vurdere å avlive hunden. Jeg tror ikke en hund med sterk separasjonsangst har det godt. 

Ikke egentlig uenig, men jeg mener det er synd å snakke om avliving allerede for en hund som kanskje aldri har fått noen trening på å være alene. Det er en sjans alle burde få etter min mening.

Link to post
Share on other sites
17 timer siden, Tyttebæra skrev:

Det finnes veldig mye stoff å lese om dette både her inne på forumet og ellers på nett, så dette er jo første skritt.

Har du bil? Mange hunder med separasjonsangst kan være alene i bil, det løser noen situasjoner.

Dessverre er det få som har erfaring med separasjonsangst som er villige til å ta over en slik hund, så det er ikke bare å finne et nytt hjem. Man skal ikke bare være villig til å legge ned mye tid i trening, man må også ha en livssituasjon der noen alltid er hjemme eller man kan ha hunden med seg mens man trener. Man løper også risikoen for at hunden aldri blir kvitt dette. Jeg anbefaler deg heller å gi det et forsøk hos deg først.

Det som er problemet er at jeg ikke har en fast passer og det gjør ting vanskeligere. Nå er det også slik at jeg er mer borte enn hjemme, det er nok derfor jeg tenker mer på dette. Har snakket litt med solplassen om situasjonen i fht evnt nytt hjem.

Link to post
Share on other sites

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl 😩

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

Edited by Rufs
Link to post
Share on other sites
4 timer siden, Rufs skrev:

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl 😩

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

Jeg legger merke til det selv nå at jeg syns det er vanskelig i fht ting som skjer i hverdagen. Tror mye av det jeg tenker på er hvor knyttet jeg er til henne, men så tenker jeg hvis hun skulle bli syk trenger jeg noen som kan kjøre, jeg trenger pass hvis jeg skal noe og jeg har ikke pass (eksempler).

Link to post
Share on other sites

Jeg har selv hatt en hund med store adferdsproblemer, og tanken om at hun kunne hatt et bedre hjem hos noen med mer erfaring er noe jeg også følte på den gang. Men det var en ønskedrøm. Folk som har eid hunder med alvorlige fryktlidelser vil stortsett gjøre alt i sin makt for å IKKE oppleve det igjen.

Dersom jeg noen gang får en hund med alvorlige adferdsproblemer igjen så vil jeg ikke vurdere omplassering. Da skyver man bare et vondt problem videre sånn at andre mennesker må lide og ta det tunge valget. Og det er vondt for hunden også.

Men som Tyttebæra sier: alle hunder fortjener å trenes før man tenker avlivning. 




 

Link to post
Share on other sites

Hvis du har tatt på deg en hund med separasjonsangst uten å ha minst to mulige hundepassere lett tilgjengelig så har du laget seg selv et problem. Selv om man er hjemmeværende må man jo gjerne ut av huset, og kanskje på ting der hunden ikke kan være med. Om man til og med heller ikke har et sosialt liv så må man kanskje av og til til lege, tannlege osv.

Jeg ville fått hjelp av en profesjonell adferdsekspert til å jobbe med dette en periode, så mye som du setter av tid og råd til. Og så tatt det videre med denne hva som evt. er alternativene om det ikke hjelper. Hvis det er en godt voksen hund og det har vært jobbet med før så kan det være vanskelig å endre på, dessverre.

Link to post
Share on other sites
På 5/1/2022 at 8:45 AM, Rufs skrev:

Det er sikkert utrolig slitsomt å ha en hund med seprasjonsangst, og jeg vil aldri kunne ha en slik hund. Å ha hund har endret mitt liv på mange (positive) måter, en hund med seperasjonsangst vil gjøre mitt verre, ikke bedre.

Har ei venninne som har en hannhund som kan være alene i bilen. Men ikke ellers. Er hun på besøk hos noen så må hunden få være med inn. Ellers besøker hun ikke vedkommende. Hunden må ligge i bilen når hun er på butikken, hos legen, frisøren osv. Problemet er at det kan bli for varmt om sommeren/kaldt om vinteren selv i ett parkeringshus.

Det setter så utrolig mange begrensninger for eieren, at slik kan jeg aldri ha det.

Synd at ikke alle oppdrettere ikke tar seperasjonsangst med i beregningen når de skal lage valper. For denne hann-hunden jeg nevnte har allerede blitt brukt i avl 😩

Det er viktig at du tenker på deg selv. Kan/vil du ha en slik krevende hund? Å trene vekk noe som ligger i genene (og i vanene til hunden) er sannelig ikke lett 

 

10 timer siden, simira skrev:

Hvis du har tatt på deg en hund med separasjonsangst uten å ha minst to mulige hundepassere lett tilgjengelig så har du laget seg selv et problem. Selv om man er hjemmeværende må man jo gjerne ut av huset, og kanskje på ting der hunden ikke kan være med. Om man til og med heller ikke har et sosialt liv så må man kanskje av og til til lege, tannlege osv.

Jeg ville fått hjelp av en profesjonell adferdsekspert til å jobbe med dette en periode, så mye som du setter av tid og råd til. Og så tatt det videre med denne hva som evt. er alternativene om det ikke hjelper. Hvis det er en godt voksen hund og det har vært jobbet med før så kan det være vanskelig å endre på, dessverre.

Jeg hadde hundepasser men der har situasjonen endret seg også.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ukene har atter en gang flydd avgårde! Rallystevne nr 2 gikk helt greit! På lørdag gikk vi inn til 185p og en 10.plass i en sterk klasse! Hun var ikke helt med meg når vi startet så vi fikk en SL på en 360 mot venstre, fikk litt senere en altfor skjev sitt så valgte å repetere pga det. (Sitt, Dekk - gå rundt) Fikk også en stopp i banen fordi jeg glemte at vi skulle rett ut i fot etter jeg hadde gått rundt henne. 🤷‍♀️ Så på en 270 mot venstre fikk vi en ny SL, tidtaker satt bak der og Limit kunne tenkt seg å hilse på.  Repeterte, men hjalp ikke så mye, tidtakeren ble for spennende.  Siste trekket vi fikk var uro hos hund i sitten til en 90graders høyre sving. Så ingen ting overaskende egentlig. Det er alle ting vi jobber med!  Søndagen gikk det rævva. Eller dvs, JEG følte det gikk rævva. Når jeg ser filmen i etterkant så er det virkelig ikke så ille 🙈 Hallen stevnet gikk i var delt i 2, så klasse 1 og 2 gikk parallelt med gjerde med presenning over i mellom ringene. Helt greit det. Problemet kom først når hunden i nabo ringen ble litt vel lykkelig og tok seg en seiersrunde, da ble det roping, plystring og klapping der borte. DET synes Limit hørtes veldig gøy å være med på, så hun ble særdeles distrahert ifht hva jeg er vandt til å jobbe med. Plystring er også innkalling for henne. Så jeg gikk litt i kjelleren, bet det i meg og tok det som trening. Så det ble en del ekstra repetisjoner og dobbeltkommandoer. Hun hadde også helst lyst å hilse på tidtakeren igjen som satt i en stol bak ett helomvendings skilt.  Så repeterte der, gikk litt bedre på forsøk nr 2 da. Lurer på om vi ikke fikk en SL den dagen også, jeg husker ærlig talt ikke alt. Men vet vi hadde trøbbel med en dekk og spiral mot venstre. Hadde jeg droppa repetisjonene hadde vi gjort det vesentlig bedre, men men. Nå ble det slik det ble, jeg gikk for å få mer korrekte øvelser heller enn mest mulig poeng. Vi endte opp med 153 poeng og en 16.plass. Men igjen når jeg ser filmen av oss så ser jeg jo at de dommedagstankene om at dette gikk skikkelig dårlig og nå ble vi diska var mest i mitt hode og hvertfall ikke særlig synlig utenfra. Limit jobbet veldig bra til tross for distraksjonene. ❤️ Og knall belønning fikk hun ute etterpå for det!  Så det ble Rallystevnene for i år, neste mulige er 11 og 12 februar, får se om vi gidder å reise dit eller ei, det er dalane som arrangerer så blir litt reising da, og får se om lommeboka tåler det. 11 og 12 mars derimot er jeg rimelig sikker på at vi prøver oss på! Så reiste vi til Stord da, og vi fikk vårt 5 tellende resultat. Ble rett og slett BIR!  Shortlisted i gruppa som vanlig.  Reise vennen vår fikk også BIR valp i sin rase så vi er veldig fornøyde med turen. Og hundene storkoste seg sammen. ❤️  Det blir også tur til Sandefjord, men ikke med det orginale reisefølget. Ett vennepar blir med istedenfor! De vil se hva det går i før de hiver seg uti det selv med nye valpen sin. (Som er akkurat noen dager for ung til å bli med der dessverre) Så her krysses alt som krysses kan for at vi tar Championatet! Hadde vært tidenes julegave!  Jeg og venninna mi med Sankt Bernard har også bestemt oss for å reise til Euro Dog Show i Herning i mai!! DET gleder jeg meg til det!! Mest for opplevelsen enn noe annet! Og så blir det bare en super bonus om vi tar med oss ett Dansk CERT hjem! ❤️ Kunne jo ha reist til Crufts også, men det blir hakket dyrere kan man si, så da ble prioriteten EDS. 
    • Denne saken er så tragisk som den får blitt. Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå. Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.  
    • For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle 😥   Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse. 
    • Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.
    • Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...