Valp 6 mnd - lite fremgang i hjemme alene trening

[anettehen]

Har en springer spaniel valp på 6 mnd som sliter med å være alene hjemme. Vi startet tidlig med å gjøre han trygg på å være i valpebingen mens vi var i samme rom og i andre rom, dette gikk helt fint.

 

Han er veldig glad i å være med flokken sin, og skulle vel helst vært med oss hele tiden. Foreløpig har han maks vært alene 2 timer. Han får alltid en god tur før han skal være alene, og får som regel en fryst kong med vom når vi går. Det som er vanskelig er at noen ganger takler han det helt fint. Spiser fra kongen og legger seg for å sove etterpå. Andre ganger spiser han fra kongen, og med en gang han er ferdig så starter han å pipe/bjeffe/ule. Han kan holde på med det ganske lenge, med litt pauser underveis der det nesten ser ut som han lytter om noen kommer for å «redde han».
 

Vi har overvåkningskamera, så følger med på han hele tiden. Vet det er mange innlegg på forumet om dette fra før, og føler jeg har lest alt som finnes om dette temaet. Prøver likevel å skrive dette innlegget i håp om at noen har noen supre tips å komme med…

[Sprettballen]

Spørsmålet er hvorfor det går fint noen ganger, mens andre ganger ikke. Har du sett om det er noe mønster? F.eks. at han reagerer på noen lyder utenfor? Eller at de gangene han ikke klarer seg så godt, så har du bomma på aktiviseringen i forkant? For mye eller for lite? Er det industrielt arbeid i nærheten av der du bor? Der kan det komme lyder som er skremmende eller som gjør han urolig. Er det forskjellige tider på døgnet han er alene hjemme, eller samme tid hver gang? Noen hunder som bare er vant med å være alene på dagen, kan reagere om de blir gått fra på kvelden f.eks.

Kanskje du kan prøve å ha på radio eller en rolig liste på spotify? For å evt. døyve ut lyder fra utenfor huset som han kan reagere på. 

Det er også et poeng å komme tilbake når hunden blir urolig enn å bare la den holde på. Når den bråker alene hjemme er det som regel et tegn på at den ikke håndterer det og skaper bare mer stress og dårlige assosiasjoner til å være alene. Det er også viktig å variere hvor lenge en er borte, slik at en ikke er borte lenger og lenger. 

Noen raser er tregere med å lære seg å være alene enn andre, og for noen er det en genetisk komponent som gjør de mer disponert for seperasjonsangst. Så det lureste du gjør, er å prøve å holde deg innenfor de rammene som hunden din tåler og gradvis pushe tiden. Jeg har god erfaring med å la valpene være alene der de sover om natten. I vårt tilfelle betyr det som regel på soverommet vårt. Der har de en forventning om å være rolig og slappe av. Så kan de vennes til å være andre steder når de blir eldre og treningen går fint. 

[anettehen]

2 timer siden, Sprettballen skrev:

Spørsmålet er hvorfor det går fint noen ganger, mens andre ganger ikke. Har du sett om det er noe mønster? F.eks. at han reagerer på noen lyder utenfor? Eller at de gangene han ikke klarer seg så godt, så har du bomma på aktiviseringen i forkant? For mye eller for lite? Er det industrielt arbeid i nærheten av der du bor? Der kan det komme lyder som er skremmende eller som gjør han urolig. Er det forskjellige tider på døgnet han er alene hjemme, eller samme tid hver gang? Noen hunder som bare er vant med å være alene på dagen, kan reagere om de blir gått fra på kvelden f.eks.

Kanskje du kan prøve å ha på radio eller en rolig liste på spotify? For å evt. døyve ut lyder fra utenfor huset som han kan reagere på. 

Det er også et poeng å komme tilbake når hunden blir urolig enn å bare la den holde på. Når den bråker alene hjemme er det som regel et tegn på at den ikke håndterer det og skaper bare mer stress og dårlige assosiasjoner til å være alene. Det er også viktig å variere hvor lenge en er borte, slik at en ikke er borte lenger og lenger. 

Noen raser er tregere med å lære seg å være alene enn andre, og for noen er det en genetisk komponent som gjør de mer disponert for seperasjonsangst. Så det lureste du gjør, er å prøve å holde deg innenfor de rammene som hunden din tåler og gradvis pushe tiden. Jeg har god erfaring med å la valpene være alene der de sover om natten. I vårt tilfelle betyr det som regel på soverommet vårt. Der har de en forventning om å være rolig og slappe av. Så kan de vennes til å være andre steder når de blir eldre og treningen går fint. 

Takk for svar! Tror ikke han reagerer på lyder ute, i alle fall ikke som jeg har erfart.

 

Har alltid radio stående på, så det er han vant til. Prøver å variere når på døgnet han er alene, siden både jeg og samboer jobber tredelt turnus. Vi prøver å holde oss innenfor de rammene han tåler, og så heller øke derfra. Bare syntes det er veldig vanskelig når det er så varierende hvordan han takler det. Det eneste som kan være forskjellen er aktiviseringen i forkant. Føler han blir aktivisert «rimelig likt» før hver gang, men er jeg 100% ærlig med meg selv, så er det nok litt for lite aktivisering enkelte av de gangene det ikke går fullt så bra med alene hjemme treningen.

 

Skal bli flinkere der og øve mer. Tusen takk for tips!

[Sprettballen]

17 minutter siden, anettehen skrev:

Føler han blir aktivisert «rimelig likt» før hver gang, men er jeg 100% ærlig med meg selv, så er det nok litt for lite aktivisering enkelte av de gangene det ikke går fullt så bra med alene hjemme treningen.

Skal bli flinkere der og øve mer. Tusen takk for tips!

Da høres det kanskje ut som du er inne på noe av årsaken Så tenker jeg det er viktig å ha i bakhodet at nå mens de er unge, så er det mye som skjer i kroppen. Hormonelle endringer slår gjerne ut i endringer i atferd, så det kan selvfølgelig også forklare noe. Når det gjelder aktivisering før hjemme alene, så synes jeg det er en god hjelp for de til å finne roen. Men når de blir eldre må de også tilvennes at de ikke alltid får lang tur før de skal være alene. Det har gått litt av seg selv med mine valper ettersom de har blitt eldre. Mine har fra de er små blitt tilvent at noen ganger jobber mor natt, og da skjer det lite aktivisering på dagtid. På den måten har de blitt gradvis forberedt på å tåle lengre perioder uten aktivitet i løpet av dagen noe som også gjør at de enklere klarer å slappe av alene hjemme over tid. 

[anettehen]

14 timer siden, Sprettballen skrev:

Da høres det kanskje ut som du er inne på noe av årsaken Så tenker jeg det er viktig å ha i bakhodet at nå mens de er unge, så er det mye som skjer i kroppen. Hormonelle endringer slår gjerne ut i endringer i atferd, så det kan selvfølgelig også forklare noe. Når det gjelder aktivisering før hjemme alene, så synes jeg det er en god hjelp for de til å finne roen. Men når de blir eldre må de også tilvennes at de ikke alltid får lang tur før de skal være alene. Det har gått litt av seg selv med mine valper ettersom de har blitt eldre. Mine har fra de er små blitt tilvent at noen ganger jobber mor natt, og da skjer det lite aktivisering på dagtid. På den måten har de blitt gradvis forberedt på å tåle lengre perioder uten aktivitet i løpet av dagen noe som også gjør at de enklere klarer å slappe av alene hjemme over tid. 

Tusen takk for utfyllende svar på tråden! Vi skal bare fortsette og øve, med ekstra fokus på nok aktivisering i forkant:)

[Spretter]

Jeg hadde samme erfaring med min engelske springer. Hun kunne greie åtte timer fint i lange perioder, men i andre perioder greide hun ikke tre før hun begynte å ule og pipe. Hun var også en sånn som ville være med overalt - en ordentlig dilter, jeg gikk aldri på do uten at hun satt utenfor døra og venta. 

Jeg har dessverre ikke noen fasit på hva som var årsaken, men for hennes del tror jeg det generelle trygghets- og stressnivået hadde sitt å si.

Min erfaring var at det ikke nødvendigvis alltid handlet om aktiviseringa i forkant, men mer hvorvidt hun følte seg trygg der hun var alene. I en av leilighetene vi bodde hadde vi store problemer, i den andre syns hun det var helt ok å være alene. På den ene hytta mi vekket jeg henne når jeg kom tilbake, på den andre sto hun klar til å bruse ut av døra når jeg åpnet den. 

Dette ga deg ikke så mye tips er jeg redd, men jeg ville bare fortsatt å gjøre ting så riktig som mulig. De gangene vi hadde setbacks gikk vi på med grundig og riktig trening - og det funka. Tok litt tid bare. Og siden valpen bare er 6 mnd ville jeg ikke vært veldig bekymra foreløpig. Springere er jo ekstremt sosiale og avhengige av folka sine, så de er ikke de enkleste å gå fra. Men med noen problemer innimellom gikk det ganske bra gjennom et langt hundeliv, og jo eldre hun ble jo bedre takla hun det. 

 

[anettehen]

På 5/5/2022 at 10:34 PM, Spretter skrev:

Jeg hadde samme erfaring med min engelske springer. Hun kunne greie åtte timer fint i lange perioder, men i andre perioder greide hun ikke tre før hun begynte å ule og pipe. Hun var også en sånn som ville være med overalt - en ordentlig dilter, jeg gikk aldri på do uten at hun satt utenfor døra og venta. 

Jeg har dessverre ikke noen fasit på hva som var årsaken, men for hennes del tror jeg det generelle trygghets- og stressnivået hadde sitt å si.

Min erfaring var at det ikke nødvendigvis alltid handlet om aktiviseringa i forkant, men mer hvorvidt hun følte seg trygg der hun var alene. I en av leilighetene vi bodde hadde vi store problemer, i den andre syns hun det var helt ok å være alene. På den ene hytta mi vekket jeg henne når jeg kom tilbake, på den andre sto hun klar til å bruse ut av døra når jeg åpnet den. 

Dette ga deg ikke så mye tips er jeg redd, men jeg ville bare fortsatt å gjøre ting så riktig som mulig. De gangene vi hadde setbacks gikk vi på med grundig og riktig trening - og det funka. Tok litt tid bare. Og siden valpen bare er 6 mnd ville jeg ikke vært veldig bekymra foreløpig. Springere er jo ekstremt sosiale og avhengige av folka sine, så de er ikke de enkleste å gå fra. Men med noen problemer innimellom gikk det ganske bra gjennom et langt hundeliv, og jo eldre hun ble jo bedre takla hun det. 

 

Takk for svar. Jeg håper bare det løsner snart, er så demotiverende at det varierer så veldig fra dag til dag. Vil bare at han skal ha det bra mens vi er borte…

[Spretter]

Forresten, et tips som kaaaanskje kan hjelpe: Jeg ga min en kjapp godbit (vi endte på et halvt knekkebrød) hver gang jeg gikk istedenfor kong eller andre distraksjoner som tok tid. Når jeg ga henne kong eller noe annet som tok tid, virket det som hun ikke forholdt seg til at hun var alene før den var ferdig - og da kom plutselig sjokket. Det var liksom bedre at hun var bevisst det faktum at vi gikk når vi faktisk gikk, og at det i det minste fantes noe bra ved det (ref. godis).

 

[anettehen]

4 timer siden, Spretter skrev:

Forresten, et tips som kaaaanskje kan hjelpe: Jeg ga min en kjapp godbit (vi endte på et halvt knekkebrød) hver gang jeg gikk istedenfor kong eller andre distraksjoner som tok tid. Når jeg ga henne kong eller noe annet som tok tid, virket det som hun ikke forholdt seg til at hun var alene før den var ferdig - og da kom plutselig sjokket. Det var liksom bedre at hun var bevisst det faktum at vi gikk når vi faktisk gikk, og at det i det minste fantes noe bra ved det (ref. godis).

 

Takk for tips!:)

[Hannah]

Ikke akkurat tips, men vi slet lenge med å venne hunden vår med å være hjemme alene. Vi startet fra han var liten med kun sekunder og holdt treningene korte, og økte sakte etterhvert. Men det var tungt og slitsomt, og treningen ga varierende resultater. I tider var vi fortvilte og demotiverte, og følte vi ikke kom noen vei. Men det blir bedre. Med tid, trening og tålmodighet så kommer resultatene. Så stå på, dere gjør en god jobb. Det blir bra til slutt?