Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at man har løpske tisper med i spannet. og i allefall ikke at man lar de gå rundt å parre seg. 2 kull etter løpet, og ikke peiling på hvem som er far fordi tispene har parret seg med alle? Veldig ansvarlig oppdretter.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at man har løpske tisper med i spannet. og i allefall ikke at man lar de gå rundt å parre seg. 2 kull etter løpet, og ikke peiling på hvem som er far fordi tispene har parret seg med alle? Veldig ansvarlig oppdretter.

Kanskje han er fornøyd med alle hannbikkjene sine så det ikke spiller noen rolle? Hundekjørere beholder vel som regel de fleste valpene sine selv (før de evt omplasseres ved 3 års alder).

Dog kanskje litt uryddig ift. trekkhundregisteret ?

Skrevet

Jeg trodde at de som driver på med hundekjøring ofte avlet frem sine egne løpshunder, og at hundene derfor ofte er i slekt. At de beholder flere valper fra samme kull. Eller om de ikke nødvendigvis er fra samme kull så har de gjerne samme mor eller far e.l. Så hvis en tispe parrer seg med mange hannhunder som kan være nært beslektet med tispa så virker dette helt utrolig useriøst

  • Like 2
  • Sad 2
Skrevet

Dette er jo dessverre ikke noe ny problemstilling, at det popper opp kull etter helsøsken og andre nære slektninger etter slike løp er slett ikke uvanlig. Det har jo forekommet at folk er forsinket ut av sjekkpunkt fordi noen står i heng på oppstalling, eller må stoppe i sporet. 

Jeg har all forståelse for at folk vil ha med seg løpetispene sine i løp, det kan jo fort være en nøkkelhund i spannet. Men at det ikke jobbes mer for å unngå uetisk avl (i mine øyne er høy innavlsgrad uetisk) feks. ved oppstalling, det gjør meg paff, især om man vet tispene er høyløpske. Helt klart at uhell kan skje, og kanskje dertil enda vanskeligere å unngå i sporet (alle vi med løse tøser veit at de ikke nødvendigvis gjør det enkelt..), men dette er langt mer enn bare enkelte arbeidsuhell. 

  • Like 1
  • Sad 2
Skrevet

hvorfor har de ikke rene hannhund/tispe spann. Nå er det jo ikke lov å kastrere i hytt og pine, men f.eks kjemisk kastrering- vil det påvirke de så mye at det går utover prestasjonen?  
Synes virkelig det må være mulig å unngå mange av disse episodene? 

 

Skrevet
14 timer siden, AussieAllTheWay skrev:

hvorfor har de ikke rene hannhund/tispe spann. Nå er det jo ikke lov å kastrere i hytt og pine, men f.eks kjemisk kastrering- vil det påvirke de så mye at det går utover prestasjonen?  
Synes virkelig det må være mulig å unngå mange av disse episodene? 

 

Hundekjørere bygger som regel opp sitt eget spann med eget oppdrett. De klarer vel ikke bestemme om de får hanner eller tisper ?

Dessuten så har hanner og tisper forskjellige egenskaper som kjørerne sikkert vil utnytte seg av

Skrevet
On 3/18/2022 at 9:28 AM, o1337 said:

Hundekjørere bygger som regel opp sitt eget spann med eget oppdrett. De klarer vel ikke bestemme om de får hanner eller tisper ?

Dessuten så har hanner og tisper forskjellige egenskaper som kjørerne sikkert vil utnytte seg av

Det er så- men skal de ha det slik så får de vel sørge for at søsken/mødre/fedre ikke parer seg i kommende løp også da...

Ikke alltid man kan få i pose og sekk- slik er det for andre oppdrettere også- man må som regel velge bort noe...

Skrevet
1 time siden, AussieAllTheWay skrev:

Det er så- men skal de ha det slik så får de vel sørge for at søsken/mødre/fedre ikke parer seg i kommende løp også da...

Ikke alltid man kan få i pose og sekk- slik er det for andre oppdrettere også- man må som regel velge bort noe...

Jeg er ikke veldig imponert altså, bare så det er sagt. Og jeg tror det der er et av unntakene. Så et intervju av en av de gamle ringrevene og han sa at grunnen til at de eldre og erfarne gjorde det godt var at de hadde drevet med avl lenge. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare  av slike ‘løpsparringer’ men generelt.  Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora.  

Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Skrevet (endret)
1 time siden, QUEST skrev:

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare  av slike ‘løpsparringer’ men generelt.  Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora.  

Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Fordelene med disse hundene, er at de ofte har veldig godt gemytt. Kjenner ett par som har hentet seg slik hund fordi de elsker lange fjellturer m.m (men ellers ikke er opptatt av trekkhunder-sport) Virkelig trivelige hunder. Men med høyt aktivitetsnivå.

Endret av Rufs
Skrevet

Ble ikke helt imponert over det der jeg heller, men håper det var mer flåsete uttalelse enn fakta :) Noen hundekjørere skrøner litt også

Langdistansehundekjøring balanserer på en knivsegg når det gjelder dyrevelferd. Det er SÅ lett å tråkke feil! Og jeg tror et av problemene er at folk ikke innser at de ikke kan ligge i toppen, og dermed kjører for hardt i forhold til hva hundene er gode for (trening, avl, osv).

 

 

Skrevet
6 timer siden, Rufs skrev:

Fordelene med disse hundene, er at de ofte har veldig godt gemytt. Kjenner ett par som har hentet seg slik hund fordi de elsker lange fjellturer m.m (men ellers ikke er opptatt av trekkhunder-sport) Virkelig trivelige hunder. Men med høyt aktivitetsnivå.

Noen har det ja..slettes ikke alle. Nå kommer det jo selvsagt an på hva du legger i begrepet ‘godt gemytt’? Etter min erfaring er ‘omgjengeligheten’ med andre hunder noe variabel.

Skrevet
6 timer siden, Megmedhusky skrev:

Langdistansehundekjøring balanserer på en knivsegg når det gjelder dyrevelferd. 

Den kniveggen er syltynn.. Når til og med Mattilsynet kritiserer dyrevelferden eller mangel på sådan, så vet man at det er ille. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...