Gå til innhold
Hundesonen.no

HD E Hva nå?


Stevko
 Share

Recommended Posts

On 3/28/2022 at 12:25 PM, Wilhelmina said:

Det er bare å starte oppdrett og drive regnskap det, da ser du ganske kjapt at det (i de aller fleste tilfeller) er et tapsprosjekt.

Det betyr faktisk ingenting, spørsmålet er altså om virksomheten:

-Drives for egen regning

-Har et visst omfang

-Er egnet til å gå med overskudd over tid

-Tar sikte på en viss varighet

Etter min forståelse er mange oppdrettere i dag i realiteten næringsdrivende selv om de selv mener de driver med hobby. Regnskapet og skattemessige forhold er irrelevant i vurderingen av hvorvidt det er et forbrukerkjøp eller ei.

Er det et forbrukerkjøp sitter forbrukeren (kjøperen) igjen med gode rettigheter man ikke kan avtale seg bort fra.

On 3/28/2022 at 12:37 PM, Tallyho said:

For å kunne kreve skatt av noe, så må en være mva-registrert. Om en har organisasjonsnummer eller navn så skal en kunne finne dem på brreg.no. Som flere nevner så er hundeavl en hobby, og ikke en næringsinntekt, derav ingen mva på kjøpesummen. Så det å kalle seg profesjonell oppdretter er vel mer en tittel man gir seg selv?

Skatt og MVA er to helt ulike ting. MVA-registrering er en plikt man har ved omsetting av gitte kategorier av varer og tjenester for minst kr 50000,- innenfor et tidsrom på 12 mnd. Det er flere varer som er fritatt mva uten at det nødvendigvis betyr at det er kun hobby (eksempelvis er omsetning av litteratur fritatt mva)

 

23 hours ago, Tyttebæra said:

Det spiller ingen rolle at avl er hobby for oppdretter, det er hvor vidt virksomheten er egnet til å gi overskudd som er særlig avgjørende for om det kan ansees som næringsvirksomhet (i tillegg til noen flere faktorer som dere kan lese om her: https://retrieverklubben.no/kjop-av-hund-hvilke-lover-gjelder/).

Med tanke på at valpeprisene i dag er det dobbelte av det de var for 10 år siden, og at jeg ikke betaler særlig mye mer for verken fôr, helsetester, prøver, veterinær osv., vil jeg tro at langt flere oppdrett i dag kan sees på som egnet til å gå med overskudd og dermed kan regnes som næringsvirksomhet.

Derimot er det vel ikke noen stadfestet praksis på reklamering av levende individer som utvikler sykdom lenge etter levering, ikke så vidt meg bekjent. Hva som burde vært riktig praksis vet jeg jammen heller ikke. Det er jo begrenset hvor mye man kan forutse av sykdom som oppdretter, i tillegg kommer kjøpers undersøkelsesplikt.  Avler man på flat eller kjøper en flat, bør strengt tatt ingen av partene bli overrasket over individer som utvikler kreft. Kjøper og selger man hunder som stammer fra syke linjer eller foreldre, bør heller ingen av partene bli overrasket over avkom som lider av samme sykdom(mer).

Kjøpers undersøkelsesplikt er også avhengig av at kjøper har muligheten til å undersøke, i mange tilfeller finnes ikke denne muligheten og kjøper må da anses å ha oppfylt sin undersøkelsesplikt så lenge han har gjort det som er rimelig å kreve av kjøper.

Selgers opplysningsplikt vil også veie tyngre enn kjøpers undersøkelsesplikt da selger i mange tilfeller er en profesjonell part.

23 hours ago, Pingeling said:

Her kan du lese om hobbyvirksomhet:
Er jeg næringsdrivende? - Skatteetaten 

Her er et representatforslag om regulering pga. økende antall valpefabrikker:
Dokument 8:177 S (2018-2019) - stortinget.no

Dette forslaget viser bare hvor vanskelig det er å få tatt valpefabrikker. Vanlige oppdrettere eller folk som bare velger å få et kull på bikkja og nabohunden faller godt inn under hobby. Man kan selvfølgelig melde fra til skatteetaten dersom man mistenker snusk, og dersom de mot formodning skulle bli ansett som næringsdrivende så står kjøper muligens sterkere ved krav om tilbakebetaling.

Men selv da har kjøper valgt en valp hvor begge foreldrene har en kjent arvelig lidelse. Og i forbinnelse med HD, så er miljøpåvirkning i oppveksten også mulig til en viss grad, så selger kan argumentere med at det ikke er tatt gode nok forholdsregler for å forhindre forverring av den nedarvede svakheten.

Det er lov å prøve seg, men pr. nå er oppdretter ikke næringsdrivende, og det ble solgt en vare hvor begge parter var klar over en svakhet. Dersom oppdretter sier nei, så vet jeg ikke helt hvor veien videre er for kjøper. Det vil i allefall kreve mye innsats.

Den første linken du viser til her er langt på vei argumentasjon for at oppdrett i mange tilfeller er næringsvirksomhet.

At oppdrett ikke er næringsvirksomhet kan i noen tilfeller være riktig, i andre ikke. Hvis virksomheten har et visst omfang, varighet og er egnet til å skape overskudd på sikt er det selvsagt næringsvirksomhet uavhengig av om det er et registrert foretak eller ei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At oppdrett ikke kan være lønnsomt er dessverre bare vås. Hvor mange tror  helt ærlig at majoriteten av oppdrettere ( og her mener jeg alle som produserer hvalper, renrasede eller ei) gjør det kun av brennende interesse og en altruistisk oppfatning om at alle som ønsker seg hund bør få muligheten?  
I koronatiden eksploderte antallet registreringer og kjøp, hadde plutselig alle disse oppdretterne utmerkede avsldyr som bare måtte gå i avl? Eller var det sånn at oppdretterne så sjansen til å tjene ganske mange  ekstra kroner..? 
 

Jeg tror de fleste er klar over at det er ikke er alternativ  a som er sannheten her..

Å ‘hvitvaske’ mange oppdretteres egentlige motivasjon for oppdrett, gavner ikke saken .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

At oppdrett ikke kan være lønnsomt er dessverre bare vås. Hvor mange tror  helt ærlig at majoriteten av oppdrettere ( og her mener jeg alle som produserer hvalper, renrasede eller ei) gjør det kun av brennende interesse og en altruistisk oppfatning om at alle som ønsker seg hund bør få muligheten?  

Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg har aldri avlet på hund, men jeg har hatt katteoppdrett. Jeg avlet kun av interesse for rasen, og var egentlig minimalt interessert i å selge avkom. Allerede før jeg hadde avlet frem første kull var jeg så mye i minus at jeg aldri kom i pluss igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Pan said:

Den første linken du viser til her er langt på vei argumentasjon for at oppdrett i mange tilfeller er næringsvirksomhet.

At oppdrett ikke er næringsvirksomhet kan i noen tilfeller være riktig, i andre ikke. Hvis virksomheten har et visst omfang, varighet og er egnet til å skape overskudd på sikt er det selvsagt næringsvirksomhet uavhengig av om det er et registrert foretak eller ei.

Det har du helt rett i, men jeg la ut 2 linker nettopp for å vise at selv oppdrett som burde vært registrert som næringsvirksomhet ikke er regnet som det. Fordi det (som Wilhelmina sier) ikke har vært lønnsomt med hundeoppdrett i lange tider, har ikke skatteetaten brukt ressurser på å fange opp de få det gjelder. Nå har tidene endret seg på grunn av prisøkning, valpefabrikker og ikke minst at blandingshunder ikke er uhellshunder på billigsalg lengre, men staten har ikke fulgt med i timen.

Poenget er at sannsynligheten for at oppdretterne i denne sammenheng er registrerte næringsdrivende er lik null, så med mindre trådstarter har tenkt å melde dem til skatteetaten og vente på saksbehandling der, så vil et tilbakebetalingskrav pr. i dag være til en hobbyvirksomhet.



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker NKKs kontrakt og tilhørende veileder er en grei pekepinn på hva man kan forvente. Er en slik kontrakt inngått er det i alle fall det man kan forvente. Slik jeg leser det er det urimelig å anta at en oppdretter som har fulgt alle gjeldende råd ang avl for å unngå sykdom X, vil bli stilt til ansvar for denne når den likevel inntrer etter lang tid i kjøpers eie. Spesielt ved sykdommer hvor miljø også antas å ha en medvirkende årsak, så som HD. Hvis en oppdretter velger å avle på C/D-hofter og samtidig unngår å informere om risikoen rundt dette, så kan oppdretter bli stilt til ansvar. Og det mener jeg den bør.

https://www.nkk.no/getfile.php/13275408-1605094194/Dokumenter/Registrering/Eierskifte/NKKs kjøpeavtale 2020.pdf

https://www.nkk.no/getfile.php/132281120-1580135803/Dokumenter/Registrering/Eierskifte/Kjøpeavtale_2020_Veileder.pdf
 

Det vil selvsagt også påvirke en sak om det er forbrukerkjøpsloven (næringsdrivende selger til forbruker) eller kjøpsloven (salg mellom privatpersoner) som gjelder. Forbrukerkjøpsloven setter vesentlig høyere krav til selger. Den grensen er definitivt ikke lett å sette opp, men jeg tror man trygt kan anta at de fleste oppdrettere ikke vil bli ansett som næringsdrivende.

Dersom hunder og andre levende ting skulle bli solgt under den forventningen at enhver lyte som kan spores tilbake til genetikk, uansett når den blir oppdaget, nødvendigvis fører til at oppdretter stilles til ansvar, så kan jeg garantere at selv de valpeprisene man ser i dag på 25-30 000,- for helt vanlige raser, vil føles som vekslepenger.

Ellers fant jeg en interessant, om enn litt teknisk, diskusjon rundt deler av dette i en masteroppgave: https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7701/116153251.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg har aldri avlet på hund, men jeg har hatt katteoppdrett. Jeg avlet kun av interesse for rasen, og var egentlig minimalt interessert i å selge avkom. Allerede før jeg hadde avlet frem første kull var jeg så mye i minus at jeg aldri kom i pluss igjen.

Jeg innbiller meg at det er noen år siden du drev katteoppdrett?  Nå har jeg ikke fulgt med på ‘kattemarkedet’ på en god del år men jeg mener å huske at prisene tidligere var lavere, også omregnet til dagens nivå, så og si? 
 

Jeg vil legge til at jeg er fullt klar over at det finnes både dedikerte , kunnskapsrike og seriøse hundeoppdrettere, som er genuint opptatt av sine raser og avler deretter. Takk og lov! :) 
 

Men det er ingen grunn til å legge skjul på at det finnes altfor mange oppdrettere som både mangler genuin interesse, har et lavt kunnskapsnivå og later til å ha en noe annen motivasjon for sitt oppdrett, om en skal si det pent..

Som ( altfor) mange allerede har oppdaget, det er ganske mange kroner å hente, hvis man har det som hovedmotivasjon. At skattemyndighetene som ellers ikke mangler kreativitet når det kommer til å beskatte befolkningen ikke har benyttet denne muligheten til ekstra inntjening , er meg en gåte.
 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, QUEST said:

Jeg innbiller meg at det er noen år siden du drev katteoppdrett?  Nå har jeg ikke fulgt med på ‘kattemarkedet’ på en god del år men jeg mener å huske at prisene tidligere var lavere, også omregnet til dagens nivå, så og si? 
 

Ja, det er snart 10 år siden jeg la opp, så det er klart at prisnivået var lavere da. Men i dag vil jeg påstå at prisene er kunstig høye, både på katt og hund, som følge av korona. Jeg tror nok markedet stabiliserer seg etter hvert og ender på noe litt mer spiselig. Det er vanskelig å diskutere overskudd i det markedet vi er i nå, for det er klart at så lenge valpepris ligger på det tredoble av normalen så vil ethvert oppdrett kunne gå i pluss. Men dette er jo ikke normalen med mindre man heter Drøbak Hundehotell :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 4/1/2022 at 1:46 PM, Pingeling said:

Det har du helt rett i, men jeg la ut 2 linker nettopp for å vise at selv oppdrett som burde vært registrert som næringsvirksomhet ikke er regnet som det. Fordi det (som Wilhelmina sier) ikke har vært lønnsomt med hundeoppdrett i lange tider, har ikke skatteetaten brukt ressurser på å fange opp de få det gjelder. Nå har tidene endret seg på grunn av prisøkning, valpefabrikker og ikke minst at blandingshunder ikke er uhellshunder på billigsalg lengre, men staten har ikke fulgt med i timen.

Poenget er at sannsynligheten for at oppdretterne i denne sammenheng er registrerte næringsdrivende er lik null, så med mindre trådstarter har tenkt å melde dem til skatteetaten og vente på saksbehandling der, så vil et tilbakebetalingskrav pr. i dag være til en hobbyvirksomhet.
 

Altså, det er ikke nødvendigvis slik at man må ha et registrert foretak for å være næringsdrivende.

Jeg kjenner til mange oppdrettere jeg vil si at driver næringsvirksomhet. En oppdretter som har flere kull hvert år og i realiteten ikke har noen annen jobb enn oppdrettet må definitivt kunne anses som næringsdrivende uavhengig av hvorvidt dette gjøres etter gjeldende lover og regler.

En av disse hadde 6 kull med totalt 36 valper på ett år (før covid). Med en pris på la oss si 20000,- pr. valp er dette rundt kr 720000,- i inntekter og definitivt en virksomhet som er egnet til å skape overskudd over tid. Jada, mulig de beholdt noen valper selv men samtidig vet jeg at prisen også er høyere enn 20k.

Et annet år hadde de 5 kull med totalt 21 valper, altså rundt 420000,- i inntekt på oppdrettet.

For å balansere dette litt har jeg også regnet ut gjennomsnittlig antall valper pr. år så lenge oppdrettet har holdt på, det er på ca 16 valper pr. år. At det er egnet til å skape overskudd over tid er det ingen som helst tvil om.

At skatteetaten og andre synes det er vanskelig å ta tak i dette betyr ikke at det ikke er næringsvirksomhet, selv ville jeg prosedert på at det er næringsvirksomhet dersom jeg hadde opplevd en mangel på hunden etter kjøp fra en oppdretter som driver med et såpass stort omfang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Pan said:

Altså, det er ikke nødvendigvis slik at man må ha et registrert foretak for å være næringsdrivende.

Jeg kjenner til mange oppdrettere jeg vil si at driver næringsvirksomhet. En oppdretter som har flere kull hvert år og i realiteten ikke har noen annen jobb enn oppdrettet må definitivt kunne anses som næringsdrivende uavhengig av hvorvidt dette gjøres etter gjeldende lover og regler.

En av disse hadde 6 kull med totalt 36 valper på ett år (før covid). Med en pris på la oss si 20000,- pr. valp er dette rundt kr 720000,- i inntekter og definitivt en virksomhet som er egnet til å skape overskudd over tid. Jada, mulig de beholdt noen valper selv men samtidig vet jeg at prisen også er høyere enn 20k.

Et annet år hadde de 5 kull med totalt 21 valper, altså rundt 420000,- i inntekt på oppdrettet.

For å balansere dette litt har jeg også regnet ut gjennomsnittlig antall valper pr. år så lenge oppdrettet har holdt på, det er på ca 16 valper pr. år. At det er egnet til å skape overskudd over tid er det ingen som helst tvil om.

At skatteetaten og andre synes det er vanskelig å ta tak i dette betyr ikke at det ikke er næringsvirksomhet, selv ville jeg prosedert på at det er næringsvirksomhet dersom jeg hadde opplevd en mangel på hunden etter kjøp fra en oppdretter som driver med et såpass stort omfang.

Men inntekt er ikke nødvendigvis overskudd. Hvis du skal drive med oppdrett som næring så kan du trekke fra alle utgifter til fôr, utstilling, dyrlege og paring. Med så mange kull i året har de nok en del "stordriftsfordeler" og vil ende med å gå med noe overskudd, men så har også de færreste oppdrettere i nærheten av så mange kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, simira said:

Men inntekt er ikke nødvendigvis overskudd. Hvis du skal drive med oppdrett som næring så kan du trekke fra alle utgifter til fôr, utstilling, dyrlege og paring. Med så mange kull i året har de nok en del "stordriftsfordeler" og vil ende med å gå med noe overskudd, men så har også de færreste oppdrettere i nærheten av så mange kull.

Jeg tenker de skal være ganske kreative for å finne 700k i året i utgifter..

Det er heller ikke gitt at alle kostnader til utstilling kan regnes som utgift, det må vurderes konkret hva som faktisk er en del av næringsvirksomheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Pan said:

Altså, det er ikke nødvendigvis slik at man må ha et registrert foretak for å være næringsdrivende.

Jeg kjenner til mange oppdrettere jeg vil si at driver næringsvirksomhet. En oppdretter som har flere kull hvert år og i realiteten ikke har noen annen jobb enn oppdrettet må definitivt kunne anses som næringsdrivende uavhengig av hvorvidt dette gjøres etter gjeldende lover og regler.

En av disse hadde 6 kull med totalt 36 valper på ett år (før covid). Med en pris på la oss si 20000,- pr. valp er dette rundt kr 720000,- i inntekter og definitivt en virksomhet som er egnet til å skape overskudd over tid. Jada, mulig de beholdt noen valper selv men samtidig vet jeg at prisen også er høyere enn 20k.

Et annet år hadde de 5 kull med totalt 21 valper, altså rundt 420000,- i inntekt på oppdrettet.

For å balansere dette litt har jeg også regnet ut gjennomsnittlig antall valper pr. år så lenge oppdrettet har holdt på, det er på ca 16 valper pr. år. At det er egnet til å skape overskudd over tid er det ingen som helst tvil om.

At skatteetaten og andre synes det er vanskelig å ta tak i dette betyr ikke at det ikke er næringsvirksomhet, selv ville jeg prosedert på at det er næringsvirksomhet dersom jeg hadde opplevd en mangel på hunden etter kjøp fra en oppdretter som driver med et såpass stort omfang.


Alle i tråden er klar over at valpefabrikker finnes, og skatteundragelse er bare 1 av syndene deres. Jeg tror ingen trenger å overbevises om det. Men de aller fleste oppdrett har ikke mer enn 1 (max 2) kull i året, og er ikke næringsdrivende hverken på papiret eller i realiteten.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du regner det som sannsynlig at oppdretteren av HD E valpene driver stort nok til å være næringsdrivende når omfanget av oppdrettet ikke har vært nevnt? Det er mer sannsynlig at denne oppdretteren hører til det store flertallet som ikke driver stort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...