Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder drepte sau. Kan kastrering dempe jakt og byttedrift? Trenger råd


Vimsedyret
 Share

Recommended Posts

Jeg og min familie er nå i en forferdelig vanskelig situasjon. Vi bor på landet og har selv sauer. Vi har en hvit gjeterhund på 11 mnd med et sterkt jakt, bytte og kampdrift. Vi har helt siden han var 8 uker introdusert han for dyrene på gården , men han har i motsetning til alle andre hunder vi har erfaring med en enorm lyst til å tygge på dem , noe vi selvfølgelig ikke har tillat ham å gjøre. Da han var valp hoppet han også opp på oss, tok tak i armen og holdt fast. De som eier broren hans kunne lage en pipelyd til valpen sin og så slutten hunden og slikket på dem. Dette prøvde vi også, men vår hund bet bare hardere og ble mørk i øynene og knurret. Vi løste det da ved at vi gikk bak en grind eller ut av rommet. Men dette er ikke problemet nå, han har sluttet å bite på oss for tre mnd siden, men det viser vel at hunden har en veldig sterk kamplyst...

Vi bestilte fra oppdretter en hund med lite jakt og byttedrift , men det ser ut til at vi har fått det motsatte...Da han var 6mnd gikk vi tur i utmarken. Han hadde fått ny sele, desverre viste det seg at denne ikke var stram nok og han kom seg ut av denne da han luktet sau. Han løpte avgårde og forsvant inn i vegetasjonen, vi løpte selvfølgelig etter og fant han tyggende på foten til en sau som lå på rygg. Dette var ikke vår sau. Heldigvis fikk vi løst situasjonen ved at vi kjøpte sauen og tok vare på den hjemme. Vi stelte sårene og fikk veterinærhjelp og sauen ble sydd. Desverre etter omfattende behandling måtte sauen avlives fordi såret grodde ikke som ønsket ( veterinær sa at hunden hadde spist for mye hud vekk). I høst kjøpte vi en omplasseringstispe på tre år som ble god venn med valpen vår. En nydelig jente med fantastisk gemytt...Sauene på gården vår er utegangssauer  og hundene har pleid å være løse på gården fordi sauene er bak gjerde. Så skjedde det en natt at det snødde helt ekstremt mye. Neste morgen gikk min mann ut og måtte måke fjøstaket. Hundene ble også med og var løse. Det vi ikke visste var at snøen hadde gjort det mulig at hundene kunne hoppe inn til sauene. Min mann fant begge hundene som satt og spiste på en av sauene som de hadde drept...

Dette er så grusomt trist. Det var en sau som betydde mye for oss som hadde vært et flaskelam som skulle få leve hele sitt liv på gården...Vi er også utrolig glade i hundene våre. Hannhunden er en svært god , smart og spesiell gutt. Følsom og førermyk...Spørsmålet er nå: Kan kastrering dempe hans sterke drifter?? Vi er livredde for at noe lignende skal skje igjen.  Det er veldig mange sauer og gårdsdyr her og kan aldri gå løs på gården vår med de sterke instinktene. Vi har snakket med en som driver med gjeterhunder og strømming. Han sa at aversjonsdressur vil ha ingen effekt på hunder som allerede har drept sau... Noen som har råd og erfaring? Bør vi omplassere hundene til et sted der det ikke er så mange gårdsdyr, eller kan kastrering dempe hans jakt,kamp og byttedrift. Hadde en drøm om at han kunne bli søkshund eller redningshund siden han har fantastiske søksegenskaper og vi har trent litt på rundering, noe han elsker... men er vel kanskje  ikke håp for det nå ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å prøve kastrering som en løsning kan være litt skummelt etter det jeg har hørt, hunden kan bli bedre eller værre, og jeg har heller ikke hørt om så mange som har gjort det pga slike tilfeller som dette. Jeg ville ha omplassert da dette er en hund som har fått smaken på det, og sjansen for at det skjer igjen er veldig stor. Det å måtte konstant passe på og alltid ha hunden i bånd kan jo være løsningen, men er jo ikke gøy dersom man helst ville hatt den løs. Det blir jo en vurdering om det er verdt det eller ikke, og hunden kan jo få det veldig bra hos noen andre også.

Håper det løser seg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt ikke kastrering løser problemet i dette tilfellet. Her sitter det nok for dypt. Jeg ville vurdert omplassering. Men da er det jo super viktig at dere er ærlige om temperamentet på hunden og hva som har skjedd så dere finner eiere som passer til denne type hund. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/1/2022 at 3:46 PM, Tallyho skrev:

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

Den typen jaktinstinkt, som å nedfelle og drepe er jo noe som går igjen i flere raser. Diverse polarhunder, terriere og flere mynder ville gjort det samme. Jeg ville ikke automatisk tenkt avliving bare fordi en hund har sterkt jaktinstink. Men at bikkja må bli båndhund resten av sitt liv, det er klart. Hvis det ikke fungerer for TS, så bør han omplasseres til noen andre som kan få det til å fungere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...