Gå til innhold
Hundesonen.no

hundwer

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

hundwer's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • First Post
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

1

Nettsamfunnsomdømme

  1. Det å prøve kastrering som en løsning kan være litt skummelt etter det jeg har hørt, hunden kan bli bedre eller værre, og jeg har heller ikke hørt om så mange som har gjort det pga slike tilfeller som dette. Jeg ville ha omplassert da dette er en hund som har fått smaken på det, og sjansen for at det skjer igjen er veldig stor. Det å måtte konstant passe på og alltid ha hunden i bånd kan jo være løsningen, men er jo ikke gøy dersom man helst ville hatt den løs. Det blir jo en vurdering om det er verdt det eller ikke, og hunden kan jo få det veldig bra hos noen andre også. Håper det løser seg ?
  2. Hei! Jeg lurte på om dere kunne gitt meg noen råd? Dette blir litt langt så håper dere har tid til å lese det. Min mor tok for en stund siden til seg en omplasseringshund som kom fra en god familie som ikke hadde tid til henne lenger, en godt voksen tispe. Hun har en hund fra før, og jeg har to små hunder som jeg er på besøk med ganske ofte, alle er kastrerte hannhunder. Det har aldri vært uro blant dem, og heller ikke når den nye ble introdusert. Alle gikk sammen både inne og ute, de spiste ved siden av hverandre, lekte osv i de første ukene hun hadde denne nye. Så kom de gamle eierene på besøk en dag og vi slapp ut alle hundene som vi pleier, noe som gikk helt fint. De hilste på våres hunder og deres tidligere hund, og vi pratet en stund og ting var helt normalt. Den ene hunden min hadde sittet på fanget til den ene gamle eieren en stund før det plutselig smalt. Den nye tispen angrep han, tok tak over nakken og ristet han. Han hadde ikke sjans til å forsvare seg og bare lå der å skrek mens vi prøvde å få henne bort. Jeg måtte tilslutt rive opp munnen hennes for og få henne løs, og etterpå så vi at hun hadde bitt hull i buksen på hun andre som prøvde å skille de, alt skjedde så fort. Deretter tok jeg inn igjen hunden min som så uskadd ut, og tenkte at hun angrep han pga sjalusi. Da de tidligere eierene skulle reise tok jeg med de andre hundene inn, og da møter tispen hunden min i gangen og stirrer et øyeblikk før hun angriper han på ny. Heldigvis fikk jeg tatt henne før hun bet seg skikkelig fast og fikk skilt dem på hver sitt rom. Uken etter på var jeg på besøk slik at vi kunne se om det var et engangs tilfelle, noe det ikke var. Vi hadde tispen i bånd mens de andre var løse, og da min skulle bort og hilse så prøvde hun og angripe igjen. Så var jeg der igjen idag for å la de hilse. Tispen var i bånd og vi var ute med alle sammen. Da knurret hun litt på han når han kom bort, ellers så diltet hun etter han og snuste når han stod med bakparten til. Deretter gikk vi inn, hadde fortsatt tispen i bånd, for å se hvordan de var inne. Da min skulle gå forbi meg med avstand til henne prøvde hun og angripe han igjen og fikk litt tak i han. Etter det ble han min redd og holdt avstand fra henne, men hun fulgte etter han og logret med halen. Og når han lekte seg så så det ut som hun ville være med. Jeg skjønner ikke språket hennes, hun virket interessert i han og har ikke en holdning som tilsier at hun vil ta han før han kommer litt for nær. Tidligere eier sa at det hadde skjedd en gang før og at hun kunne være dominerende/stygg med enkelte tisper. Jeg er ganske rådløs og føler ikke at det hjelper å la dem treffes, og jeg tar ikke sjansen på å slippe dem ilag i fare for at min hund skal bli skikkelig skadet. Min mor har ikke lyst til å levere henne tilbake da hun går så fint sammen med den andre hunden hennes, så vi håper det er en måte å løse dette på. Men så vet jeg at jeg alltid kommer til å være nervøs for at det skal skje igjen, og min søster har to små barn som hun ofte er på besøk med, noe som fort kan bli litt skummelt, og jeg er også mye på besøk så dette vil jo bli et problem ved at hundene ikke kan være sammen. Det jeg tenker er jo at det hadde vært best å levere henne tilbake da hun var sistemann inn i flokken, og de andre går jo kjempe bra sammen. Min mor ønsker at vi skal prøve en adferstime hos en hundetrener og betale halvparten hver, men jeg kjenner at jeg ikke er interessert i å bruke mye penger når det ikke er min hund som er problemet, og heller ingen garanti for at det vil bli bra igjen.
×
×
  • Opprett ny...