Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder drepte sau. Kan kastrering dempe jakt og byttedrift? Trenger råd


Vimsedyret
 Share

Recommended Posts

Jeg og min familie er nå i en forferdelig vanskelig situasjon. Vi bor på landet og har selv sauer. Vi har en hvit gjeterhund på 11 mnd med et sterkt jakt, bytte og kampdrift. Vi har helt siden han var 8 uker introdusert han for dyrene på gården , men han har i motsetning til alle andre hunder vi har erfaring med en enorm lyst til å tygge på dem , noe vi selvfølgelig ikke har tillat ham å gjøre. Da han var valp hoppet han også opp på oss, tok tak i armen og holdt fast. De som eier broren hans kunne lage en pipelyd til valpen sin og så slutten hunden og slikket på dem. Dette prøvde vi også, men vår hund bet bare hardere og ble mørk i øynene og knurret. Vi løste det da ved at vi gikk bak en grind eller ut av rommet. Men dette er ikke problemet nå, han har sluttet å bite på oss for tre mnd siden, men det viser vel at hunden har en veldig sterk kamplyst...

Vi bestilte fra oppdretter en hund med lite jakt og byttedrift , men det ser ut til at vi har fått det motsatte...Da han var 6mnd gikk vi tur i utmarken. Han hadde fått ny sele, desverre viste det seg at denne ikke var stram nok og han kom seg ut av denne da han luktet sau. Han løpte avgårde og forsvant inn i vegetasjonen, vi løpte selvfølgelig etter og fant han tyggende på foten til en sau som lå på rygg. Dette var ikke vår sau. Heldigvis fikk vi løst situasjonen ved at vi kjøpte sauen og tok vare på den hjemme. Vi stelte sårene og fikk veterinærhjelp og sauen ble sydd. Desverre etter omfattende behandling måtte sauen avlives fordi såret grodde ikke som ønsket ( veterinær sa at hunden hadde spist for mye hud vekk). I høst kjøpte vi en omplasseringstispe på tre år som ble god venn med valpen vår. En nydelig jente med fantastisk gemytt...Sauene på gården vår er utegangssauer  og hundene har pleid å være løse på gården fordi sauene er bak gjerde. Så skjedde det en natt at det snødde helt ekstremt mye. Neste morgen gikk min mann ut og måtte måke fjøstaket. Hundene ble også med og var løse. Det vi ikke visste var at snøen hadde gjort det mulig at hundene kunne hoppe inn til sauene. Min mann fant begge hundene som satt og spiste på en av sauene som de hadde drept...

Dette er så grusomt trist. Det var en sau som betydde mye for oss som hadde vært et flaskelam som skulle få leve hele sitt liv på gården...Vi er også utrolig glade i hundene våre. Hannhunden er en svært god , smart og spesiell gutt. Følsom og førermyk...Spørsmålet er nå: Kan kastrering dempe hans sterke drifter?? Vi er livredde for at noe lignende skal skje igjen.  Det er veldig mange sauer og gårdsdyr her og kan aldri gå løs på gården vår med de sterke instinktene. Vi har snakket med en som driver med gjeterhunder og strømming. Han sa at aversjonsdressur vil ha ingen effekt på hunder som allerede har drept sau... Noen som har råd og erfaring? Bør vi omplassere hundene til et sted der det ikke er så mange gårdsdyr, eller kan kastrering dempe hans jakt,kamp og byttedrift. Hadde en drøm om at han kunne bli søkshund eller redningshund siden han har fantastiske søksegenskaper og vi har trent litt på rundering, noe han elsker... men er vel kanskje  ikke håp for det nå ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å prøve kastrering som en løsning kan være litt skummelt etter det jeg har hørt, hunden kan bli bedre eller værre, og jeg har heller ikke hørt om så mange som har gjort det pga slike tilfeller som dette. Jeg ville ha omplassert da dette er en hund som har fått smaken på det, og sjansen for at det skjer igjen er veldig stor. Det å måtte konstant passe på og alltid ha hunden i bånd kan jo være løsningen, men er jo ikke gøy dersom man helst ville hatt den løs. Det blir jo en vurdering om det er verdt det eller ikke, og hunden kan jo få det veldig bra hos noen andre også.

Håper det løser seg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt ikke kastrering løser problemet i dette tilfellet. Her sitter det nok for dypt. Jeg ville vurdert omplassering. Men da er det jo super viktig at dere er ærlige om temperamentet på hunden og hva som har skjedd så dere finner eiere som passer til denne type hund. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/1/2022 at 3:46 PM, Tallyho skrev:

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

Den typen jaktinstinkt, som å nedfelle og drepe er jo noe som går igjen i flere raser. Diverse polarhunder, terriere og flere mynder ville gjort det samme. Jeg ville ikke automatisk tenkt avliving bare fordi en hund har sterkt jaktinstink. Men at bikkja må bli båndhund resten av sitt liv, det er klart. Hvis det ikke fungerer for TS, så bør han omplasseres til noen andre som kan få det til å fungere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...