Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dersom man over noen generasjoner ikke har gentestet, kun avlet på basis av «fri via foreldre», er det noen grunn til å teste en avlstispe som i denne kjeden også skal være «fri via foreldre»? I mitt hode gir det lite mening, men det var noen som kom med en kommentar om hvis det feks var 3. ledd så kanskje man kunne vurdere å teste igjen. Uten at jeg helt forsto hvorfor (fikk vel egentlig ikke noen grunn, bare påstanden).

Hmm… ble det forståelig??

Skrevet (endret)

Av og til skjer uhell, av og til tar laber og prøvetakere feil, av og til lyver oppdrettere om foreldredyr og "hvorfor ikke?" :)

 

Endret av maysofie
  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, maysofie said:

Av og til skjer uhell, av og til tar laber og prøvetakere feil, av og til lyver oppdrettere om foreldredyr og "hvorfor ikke?" :)

Hvorfor ikke? Tid (her er vi litt presset på tid, men kommer ikke til å gjøre noe som er åpenbart uansvarlig bare så det er sagt), penger og unødvendig veterinærbesøk med blodprøve som hunder normalt sett ikke synes er veldig gøy. Kanskje ikke store, men det er jo åpenbare ulemper. Som så bør veies opp mot noe av det du skriver - og det gjør vi jo selvsagt, så lurte mest på om det var noen type genetisk forklaring. Som at feks enkelte mutasjoner har det med å skje om igjen eller noe slikt (har INGEN peiling på om noe slikt er en «greie», men det er liksom bare noe slikt jeg kunne se for meg annet enn feiltesting eller feilinformasjon).

 

Skrevet

I utgangspunktet ville jeg stolt på at fri via foreldre faktisk betyr fri, men det kommer litt an på hva det er snakk om. Noen gener kan jo bæres skjult over mange generasjoner uten at det nødvendigvis er det samme som fri, da jeg hadde katteoppdrett opplevde jeg f.eks, at fargegener slo ut etter å ha været skjult i åtte generasjoner. Men det er jo ikke sånn at sykdommer eller hva det nå måte være plutselig hopper inn i en linje igjen etter tre ledd, og eventuelle mutasjoner er så sjelden at det ville jeg ikke tenkt på engang.

  • Thanks 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Valgte til slutt å teste. Lærte raskt at en del oppdrettere bruker «fri via foreldre» når de mener «ikke affektert», og ikke bare når hundene er helt fri (begge alleler). Rart i mitt hode - å kalle potensielle bærere for frie blir i beste fall upresist og skaper bare forvirring.

Heldigvis går det fort hos Laboklin - trodde det skulle ta måneder, med de er allerede halvveis etter mottatt prøve i går og forventer bare noen dager totalt.

  • Like 2
Skrevet
On 1/12/2022 at 10:02 PM, tillien said:

Dersom man over noen generasjoner ikke har gentestet, kun avlet på basis av «fri via foreldre», er det noen grunn til å teste en avlstispe som i denne kjeden også skal være «fri via foreldre»? I mitt hode gir det lite mening, men det var noen som kom med en kommentar om hvis det feks var 3. ledd så kanskje man kunne vurdere å teste igjen. Uten at jeg helt forsto hvorfor (fikk vel egentlig ikke noen grunn, bare påstanden).

Hmm… ble det forståelig??

Sannsynligheten for at samme uheldige mutasjon skjer to ganger er svært liten, det er selvsagt ikke noe poeng i å teste hvis man med sikkerhet vet at den uheldige mutasjonen ikke er representert i foreldredyrene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...