Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dersom man over noen generasjoner ikke har gentestet, kun avlet på basis av «fri via foreldre», er det noen grunn til å teste en avlstispe som i denne kjeden også skal være «fri via foreldre»? I mitt hode gir det lite mening, men det var noen som kom med en kommentar om hvis det feks var 3. ledd så kanskje man kunne vurdere å teste igjen. Uten at jeg helt forsto hvorfor (fikk vel egentlig ikke noen grunn, bare påstanden).

Hmm… ble det forståelig??

Skrevet (endret)

Av og til skjer uhell, av og til tar laber og prøvetakere feil, av og til lyver oppdrettere om foreldredyr og "hvorfor ikke?" :)

 

Endret av maysofie
  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, maysofie said:

Av og til skjer uhell, av og til tar laber og prøvetakere feil, av og til lyver oppdrettere om foreldredyr og "hvorfor ikke?" :)

Hvorfor ikke? Tid (her er vi litt presset på tid, men kommer ikke til å gjøre noe som er åpenbart uansvarlig bare så det er sagt), penger og unødvendig veterinærbesøk med blodprøve som hunder normalt sett ikke synes er veldig gøy. Kanskje ikke store, men det er jo åpenbare ulemper. Som så bør veies opp mot noe av det du skriver - og det gjør vi jo selvsagt, så lurte mest på om det var noen type genetisk forklaring. Som at feks enkelte mutasjoner har det med å skje om igjen eller noe slikt (har INGEN peiling på om noe slikt er en «greie», men det er liksom bare noe slikt jeg kunne se for meg annet enn feiltesting eller feilinformasjon).

 

Skrevet

I utgangspunktet ville jeg stolt på at fri via foreldre faktisk betyr fri, men det kommer litt an på hva det er snakk om. Noen gener kan jo bæres skjult over mange generasjoner uten at det nødvendigvis er det samme som fri, da jeg hadde katteoppdrett opplevde jeg f.eks, at fargegener slo ut etter å ha været skjult i åtte generasjoner. Men det er jo ikke sånn at sykdommer eller hva det nå måte være plutselig hopper inn i en linje igjen etter tre ledd, og eventuelle mutasjoner er så sjelden at det ville jeg ikke tenkt på engang.

  • Thanks 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Valgte til slutt å teste. Lærte raskt at en del oppdrettere bruker «fri via foreldre» når de mener «ikke affektert», og ikke bare når hundene er helt fri (begge alleler). Rart i mitt hode - å kalle potensielle bærere for frie blir i beste fall upresist og skaper bare forvirring.

Heldigvis går det fort hos Laboklin - trodde det skulle ta måneder, med de er allerede halvveis etter mottatt prøve i går og forventer bare noen dager totalt.

  • Like 2
Skrevet
On 1/12/2022 at 10:02 PM, tillien said:

Dersom man over noen generasjoner ikke har gentestet, kun avlet på basis av «fri via foreldre», er det noen grunn til å teste en avlstispe som i denne kjeden også skal være «fri via foreldre»? I mitt hode gir det lite mening, men det var noen som kom med en kommentar om hvis det feks var 3. ledd så kanskje man kunne vurdere å teste igjen. Uten at jeg helt forsto hvorfor (fikk vel egentlig ikke noen grunn, bare påstanden).

Hmm… ble det forståelig??

Sannsynligheten for at samme uheldige mutasjon skjer to ganger er svært liten, det er selvsagt ikke noe poeng i å teste hvis man med sikkerhet vet at den uheldige mutasjonen ikke er representert i foreldredyrene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...