Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg og min samboer som bor i lielighet i Oslo vurderer å skaffe oss en islandsk fårehund, men som jeg har forstått det så kan de bjeffe ganske mye? Er det noen her som har hatt en islandsk fårehund/kjenner noen som har det, og som vet hvor mye de bjeffer, om det er mulig å trene dem til ikke å gjøre det. Tror dere at det kan gå å ha en i en leilighet uten at det blir en stor plage for naboer pga. bjeffing? 

Skrevet

Islandsk fårehund er jo en varsler så bjeffing må man regne med at man får med på kjøpet. Selvfølgelig vil terskelen for å bjeffe variere fra individ til individ - noe vil være enklere å lære opp til å ikke varsle enn andre, men uansett så må dere ha det i bakhodet at det blir egentlig å jobbe mot naturen. ?

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ok, så du ville frarådet å ha en islandsk fårehund hvis man bor i leilighet, eller tror du det kan gå? Tenker mest i forhold til om det blir plagsomt for naboer i blokken. 

Vil en islandsk fårehund bjeffe mer enn for eksempel en chihuahua, yorkshire terrier eller pomeranian? Er jo mange som har slike småhunder i leilighet uten å bli kastet ut av sine naboer, antar jeg? 

Og takk for svar!:)

 

 

Endret av Islandskfårehund
Skrevet
12 hours ago, Islandskfårehund said:

Ok, så du ville frarådet å ha en islandsk fårehund hvis man bor i leilighet, eller tror du det kan gå? Tenker mest i forhold til om det blir plagsomt for naboer i blokken. 

Vil en islandsk fårehund bjeffe mer enn for eksempel en chihuahua, yorkshire terrier eller pomeranian? Er jo mange som har slike småhunder i leilighet uten å bli kastet ut av sine naboer, antar jeg? 

Og takk for svar!:)

 

 


Varsling på besøkende er noe naboer generelt sett tåler, med mindre du har folk som går inn og ut hele dagen. Varsling med vinduet kan forhindres med å dekke til vinduet dersom du ikke får plukket av hunden uvanen. Det største problemet er hvis en varsler begynner å reagere på lyder fra naboer og omgivelsene.

Det er mange som har bjeffehunder i leilighet, men det er også mange som får konsekvenser, enten hunden er liten eller stor. Jeg ville likevel vurdert hva slags egenskaper rasen har som gjør at du ønsker akkurat den. Kanskje det finnes en rase med lignende egenskaper som ikke har så mye lyd?

  • Like 2
Skrevet

Jeg bor i blokk med hund, og spisshund i leilighet ville jeg droppet altså. Bjeffing er sannsynligvis noe dere må jobbe med fra dag én nærmest uansett hva dere velger, så jeg ville heller gått for en rase som det er større sjanse for å lykkes med. Spisshunder og enhver form for varsler hadde jeg strøket av lista tvert.

  • Like 3
  • 5 weeks later...
Skrevet (endret)

Jeg kjenner godt til Islenderen og de bjeffer ja - og selv om det finnes individer som bjeffer mindre - så må du huske på at de er som Buhunden, de varsler når de ser noe, de varsler for å flytte på "flokken", de varsler på nye lyder, og når de ser ting på himmelen fordi de skulle jage vekk rovfugl. De vil også gjete deg, særlig ved å nippe deg i hælene. Dette er de avlet til og det vil ikke kunne trenes bort.

Så mitt svar er, nei. Ikke ha en Islandsk fårehund i en leilighet i Oslo. De vil bli veldig stressa og kanskje bjeffe enda mer, enn om de hadde fått bodd på en gård på landet.

Det finnes andre spisshund-typer som bjeffer mindre, for eksempel Japansk spisshund, klein eller mittelspitz, keeshond eller Shiba Inu, som er mer selskapshunder og ikke nødvendigvis en brukshund (med unntak av Shiba, men de bjeffer veldig lite).

Endret av Aqact
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...