Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hund skader annen hund, hvilke regler gjelder`?


beri77
 Share

Recommended Posts

Min snille, rolige mellomstore hund kom seg ut av et hull i gjerdet i går da noen jenter gikk tur med sin lille hund.  Jeg var ute og, men måtte løpe ned en trapp utenfor da  hunden min løp ned, på de sekundene det tar for meg å løpe ned trappen  var hunden min komt tilbake og satt foran porten. Jentene sa at min hund hadde bitt deres. Jeg så på hunden deres og kunne ikke så noen skader. Men fikk tlf senere at øyet på hunden deres holdt på å poppe ut og det måtte syes  igjen for en uke å se om det går ann å redde det.  Jeg er helt i sjokk, min hund har aldri angrepet noen før og kommer godt overens med alle hunder.  De sa regningen var kommet opp i over 15 tusen og den blir nok mer.  Jeg må nok betale denne.  Selm om det er penger jeg ikke har   Jeg håper de velger å bruke forsikring , så betaler jeg så klart egenandelen deres , pluss at jeg kan betale de litt ekstra for tort og svie .  Men er jo nå livredd for at de kan kreve hunden min avlivet.  Noen som har erfaring/ vet noe om dette.? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt må du betale veterinærregningen, det skulle da virkelig bare mangle. Og nå vet du jo hva hunden din er i stand til, så om den bør avlives kommer jo helt an på om du er innstilt på å ha den forsvarlig sikret resten av livet. Om den faktisk blir begjært avlivet kommer vel an på om saken anmeldes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at politiet har mye andre viktigere ting å gjøre, enn å lage en sak av at to hunder sloss (dvs at din hund angrep en annen hund). Jeg vet om flere hunder som har skadet flere hunder. Bølle-hundene lever enda dem, men alle vi andre hundeeiere blir veldig flinke med å unngå dem. 

Og så tenker jeg at det er kjempe kjedelig at dette skjedde. For deg og eier av den andre hunden. Jeg tenker at det viktigste er at du lærer av dette og sikrer han bedre, slik at dette aldri skjer igjen. 

Du er jo kjempesnill som tar regningen. Jeg hadde regnet med at de har forsikret hunden sin, og at det dekker utgiftene. Hvis de velger å ikke forsikre hunden sin, så er det dumt for dem. For alle kan ikke bare bla opp en masse penger uten videre (det er jo derfor vi forsikrer alt mulig rart).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom min hund var løs og skadet en annen, så ville jeg betalt regningen. Det skulle bare mangle! Du har selvfølgelig rett til å se kvitteringen deres fra dyrlegen først, for det finnes dessverre svindlere der ute. Når det gjelder forsikring, så er det mange som ikke har det, og da må du ut med full pris.

En av mine fikk nesten punktert øyet av naboens katt. Vi måtte inn til flere behandlinger, og hun måtte sy øyet sammen for å la det gro. Sammenlagt kostet det hele langt under 10k uten forsikring. Det er prisforskjell hos klinikker, og det er mulig denne hendelsen krevde mer enn "bare" å sy sammen øyet, men som sagt: du må se kvittering før du betaler.

Dette var et uhell, og det er din jobb å passe på at det ikke skjer igjen. Det er likevel viktig å huske på at din hund ikke er en dårlig/slem hund. Du kan ikke stole på han løs eller sammen med andre hunder, men ikke la det farge forholdet deres. Han er fortsatt den beste i verden for deg.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, maysofie skrev:

Har du fått oversendt veterinærattest at skadene skyldes bittskader/hundeangrep?

(Dette er jo helt off topic, men hvilken rase er hunden som ble angrepet? Mops, chihuahua eller slikt?) 

 

Jeg har verken fått bilde av hunden som er skadet eller noen vetrnær attest. Hunden er en veldig liten hvit fluffy hund , Og har lest at øyeeplet på små hunder med store øyne kan poppe ut under stress og redsel.  Mulig og at jentene som gikk tur med hunden dro så hardt i halsbåndet  at det har lagt press på blodårer . Jeg vet ikke .   Det hele tok hele tok jo bare noen sek. Og min hund satt allerede foran porten da jeg kom ned trappen så det var ikke sånn at jeg måtte dra han vekk fra han.  Dessuten er min hund blitt litt mer beskyttende nå fordi jeg skaffet meg valp i sommer og han tror jo han er faren hans. De elsker hverandre. Og det var valpen som var nedi hagen og bjeffet og da løp min hund ut gjennom gjerdet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, beri77 skrev:

Jeg har verken fått bilde av hunden som er skadet eller noen vetrnær attest. Hunden er en veldig liten hvit fluffy hund , Og har lest at øyeeplet på små hunder med store øyne kan poppe ut under stress og redsel.  Mulig og at jentene som gikk tur med hunden dro så hardt i halsbåndet  at det har lagt press på blodårer . Jeg vet ikke .   Det hele tok hele tok jo bare noen sek. Og min hund satt allerede foran porten da jeg kom ned trappen så det var ikke sånn at jeg måtte dra han vekk fra han.  Dessuten er min hund blitt litt mer beskyttende nå fordi jeg skaffet meg valp i sommer og han tror jo han er faren hans. De elsker hverandre. Og det var valpen som var nedi hagen og bjeffet og da løp min hund ut gjennom gjerdet. 

Om du skal dekke veterinæravgifter, så må du selvsagt få tilgang på nødvendige veterinær papirer. Om skader ikke er synlig ved sammenstøt, så må det fremlegges en attest av veterinær at skadene er påført av din hund. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som har en kjempesnill BC. En dag fikk den hilse på en annen mindre hund. Det store glefset en gang mot den lille, også den fikk øyeskade. Øyet måtte fjernes pga skaden. Først sa min venninne at hun skulle betale, men når hun fikk tenkt seg om, gikk hun fra det.

Begge eierne lot hundene hilse, da tar man en sjanse. Begge hundene er snille, de sloss ikke. Men det ble et knuff mellom hundene

Den lille hoppet opp i ansiktet på den store, så den hadde også skyld i at den andre glefset.

Den lille hunden var en rase som lett får øyeskade. Når man kjøper en hund som lett får skade øynene sine, så er det et (dårlig) valg man tar. 
Eieren av den lille hunden hadde ikke forsikret hunden sin, et økonomisk valg min venninne ikke mente hun skulle dekke. (Til nød tenkte hun at hun skulle betale egenandelen). Det endte med at eieren av den lille tok hele regningen selv.

Dette er ikke like tilfeller, men likevel: Er det riktig at hun som har den største hunden skal betale alt? Hva skjedde egentlig? Er skaden der pga et hundebitt, eller har det en annen årsak? 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Rufs said:

Jeg har en venninne som har en kjempesnill BC. En dag fikk den hilse på en annen mindre hund. Det store glefset en gang mot den lille, også den fikk øyeskade. Øyet måtte fjernes pga skaden. Først sa min venninne at hun skulle betale, men når hun fikk tenkt seg om, gikk hun fra det.

Begge eierne lot hundene hilse, da tar man en sjanse. Begge hundene er snille, de sloss ikke. Men det ble et knuff mellom hundene

Den lille hoppet opp i ansiktet på den store, så den hadde også skyld i at den andre glefset.

Den lille hunden var en rase som lett får øyeskade. Når man kjøper en hund som lett får skade øynene sine, så er det et (dårlig) valg man tar. 
Eieren av den lille hunden hadde ikke forsikret hunden sin, et økonomisk valg min venninne ikke mente hun skulle dekke. (Til nød tenkte hun at hun skulle betale egenandelen). Det endte med at eieren av den lille tok hele regningen selv.

Dette er ikke like tilfeller, men likevel: Er det riktig at hun som har den største hunden skal betale alt? Hva skjedde egentlig? Er skaden der pga et hundebitt, eller har det en annen årsak? 
 

 

Hunden som angriper skal normalt sett ta regningen hvis begge eiere har valgt å la hundene møtes. Dersom min basenji flyr på en rottweiler og min frøken blir skadet, så er det jeg som betaler regningen til tross for at rottweileren påførte skaden. Det var min feil. Dersom ingen angriper og det bare oppstår slosskamp, så vil jeg si at det eneste rettferdige er å dele på utgiftene.

I denne saken er det annerledes: eier av den løse hunden må betale, uansett hvem som var hissig eller hva som skjedde. Dersom årsaken til skaden er at den løse hunden løp på den andre, selv hvis den bare ville hilse, så er det eier av den løse som har ansvaret.

Man kan heller ikke skylde på noen for å ha tatt et "dårlig" valg med tanke på skade under angrep. En liten hund er et dårlig valg med tanke på angrep. En bjeffete hund kan virke provoserende, og er et dårlig valg. Min tynnbente basenji er er dårlig valg med tanke på benbrudd. Hun er også et dårlig valg fordi hun ikke har så mye pels til å beskytte mot bittskader. 

Og når det gjelder om hundeeier har forsikring, så har det heller ingenting med saken å gjøre. Det blir som med bil: dersom du kjører på noen, så er det du og din ansvarsforsikring som skal erstatte skaden, ikke "offeret" sin forsikring. Du kan aldri kreve at noen andre har forsikring som dekker en skade du påfører.




 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan eventuelt snakke med ditt eget forsikringsselskap, går ut fra at du har innboforsikring? Da kan du få dekket disse utgiftene, men du må selvsagt har kvittering fra veterinæren. Og så ville jeg ha hørt meg for i nabolaget, om noen var vitne til hendelsen. Dette er kjedelige saker, men av erfaring vet jeg at det er viktig å ha litt is i magen, og ikke love å betale gildet uten å ha helt på det rene hva som har skjedd. Lykke til.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...