Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av godbiter


Rufs
 Share

Recommended Posts

Når dere går på tur med hunden(e) deres, har dere da lommene fulle av godbiter som du rikelig deler ut?

Eller gir du aldri godbiter? Eller ett sted mellom der?

Med min første hund hadde jeg alltid rikelig med godbiter, og syns det var en fordel fordi hun ble så oppmerksom på meg. Hun kom alltid når hun ble ropt på osv. 

Jeg så aldri noen problem med denne "overbruken" av godbitbruk med henne.

Med min neste hund begynte jeg i samme stil, men har etter hvert sett at dette er bare tull. Jeg tenker at når han nå er voksen og kan reglene, så trenger han ikke godbit for hver gang han ikke drar i båndet, hver gang han kommer på innkalling, hver gang han går pent forbi en annen hund, hver gang jeg tar på båndet etter han har vært løs osv

I følge Maren i "Bølle-programmet" så skal vi bruk godbiter ved innlæring, men så skal bruken av godbiter den fades ut. Og jeg må si meg enig, for med mye bruk av godbiter så ser jeg at noen får hunder som tigger om godbiter hele turen. Om det er å hoppe opp på en stein, eller om det er å bjeffe som gal på en annen hund, slik at de kan få en godbit for å være stille igjen. Hunder er noen luringer...

Hvordan bruker du godbiter? (hvis du bruker det i det helle tatt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid godbiter i lomma, og belønner litt nå og da. Hundetrening er ferskvare, og selv om man trapper ned belønningen er det vel ingen som mener at den skal fades helt ut? Da vil jo atferden på sikt bli ekstingvert. Det jeg har lært er i alle fall å bruke variabel belønning for å vedlikeholde ønsket atferd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All trening må vedlikeholdes, uansett metode. Det betyr såklart ikke at man alltid trenger å ha lommene fulle av godbiter, men greit å ha det iblant. Variabel belønning er veldig sterkt. Jeg har som oftest godbiter med. Noen dager får de godbiter for "ingenting" bare fordi jeg skjemmer dem bort, noen dager får de nesten ingen. Av og til ser jeg at det trengs å belønnes litt. Gubben klaget en gang i fjor over at Kovu hadde blitt vrang i passeringene igjen. Da oppdaget vi at vi ikke hadde belønnet pene passeringer på evigheter...

Og ja, gamlisene mine får godbit for å hoppe opp på steiner, for det er noe av den fysiske vedlikeholdstreningen vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...