Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med dårlig apetitt for tørrfor og diare av vom


RobertMM
 Share

Recommended Posts

Staff 11 mnd har hatt dårlig matlyst for tørrfor helst siden jeg fikk han da han var 8 uker og undervektig.

Han spiser vom, men har tidvis mye diare/løs mage med slim, og kan følgelig ikke spise det. Der skal ikke mer til enn et par biter med vom kjøttboller innrørt i tørrfor før han spiser opp alt - men får fortsatt løs mage.

Kort og godt; vom - som han spiser, er ikke et alternativ, heller ikke for å røre inn

Har brukt acana og royal canin sitt valpefor, men han spiser knapt halvparten av dagsbehovet. Ikke fremstår han som særlig sulten når jeg girer han litt opp før jeg setter ned skålen heller.

Kjøpte inn noe som skulle være dt slags «hundekrydder» med tørrvom-smak. Det fungerte bra i 3-4 dager.

Han er for øvrig frisk og rask, og har veldig lyst på maten min. Så det er kun en småspist hund som fort blir matlei.

Har hart 3 staffer før og aldri hatt problem med spisingen…

Har spurt litt rundt om det ikke finnes noe super-tasty valpefor, men ikke blitt særlig mye klokere.

Råd/tips?

Endret av RobertMM
Ny topic
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • RobertMM changed the title to Valp med dårlig apetitt for tørrfor og diare av vom

11 mnd er ikke en valp lengre, men en unghund. Du bør begynne å gå over til voksenfôr så han få riktig næringssammensetning. Det kan også ha noe å si for matlysten, siden valpefôr inneholder mye energi fordi de skal vokse.

Diaré av Vom er ikke normalt, har dere sjekket hos dyrlege, og tatt opp dette med allergi? Hvordan er søsknene?

Så lenge han ikke blir for tynn så gjør det heller ikke noe om han spiser for lite. Da får han i seg det han trenger. Begge mine har vært akkurat likedan, veldig småspiste som unghunder, men aldri undervektige.

Jeg ville fortsatt å gi hunden mat til faste tider om dagen, gjerne to ganger, og litt mindre enn det han får nå, helst ikke mer enn han faktisk spiser. Fôranbefalingene på posene er også nettopp det, og erfaringen min er at de færreste trenger like mye som produsentene mener de skal ha. Mine har tidvis gått på halvparten uten å bli tynne, litt avhengig av fôrtype.

Ta bort maten etter ti minutter, og gi fast mengde til neste måltid også. Så kan du heller øke hvis/når han begynner å spise opp. Så lenge hunden ikke blir undervektig så er det sjelden grunn til bekymring, men en tur til dyrlegen kan også være greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være pubertale hormonendringer som påvirker matlysten? Jeg hadde en (ikke staff) som rett og slett ikke hadde tid til å spise hver dag når han hadde fått ferten av at det var løpetisper innen en mils omkrets. Eneste som stod i (bak)hodet på ham var å få ****. 
 

Ellers tenker jeg at rå kylling og rått svin fra industrielt dyrehold er potensielt farlig pga bakteriene. De slutter jo ikke formere selv om man fryser det ned, det går bare saktere. Det ble advart om dette fra veterinærer eller Mattilsynet eller hvem det nå enn var på nrk.no for flere år siden, men da med tanke på menneskehelse. Jeg tenker at det kan påvirke hundetarmen til å kaste det fortere ut også, derav diareen? MUSH har råfor uten kylling og svin. Kan være verdt et forsøk? Ellers kan stekesjy over tørrforet kanskje smake det til litt. Å bløte tørrforet opp og tilsette litt saus med litt smak har vært en vinner til flere hunder her. Om jeg bare har helt saus på tørre kuler, så har sausen blitt slikket av og tørrforkulene blitt liggende igjen ?

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reagerer han på alle typer VOM? Også lam / storfe?  Alternativt kan du jo kjøpe litt frysetørket ren vom og blande i maten ( med vann) ?  Eller se om du kan få tak i Norwegian Polar som er kokt, tåler han det er det verdt å bytte fremfor å kaste mat kanskje? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...