Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bygge erfaring uten å eie hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er nysgjerrig på hvordan man kan bygge seg opp hundeerfaring uten å eie egen hund.

Vet at jeg ønsker meg hund på et tidspunkt, men livssituasjonen min er fortsatt ikke stabil nok til det. Tenker at jo mer erfaring man har og jo flere ulike hunder man blir kjent med før man tar på seg det store ansvaret, jo bedre.

Kanskje dere her på forumet har noen gode råd eller erfaringer rundt hvordan det er lurt å gå fram :) 

Skrevet

Det teoretiske kan man jo lese seg frem til, og kanskje også delta på kurs som observatør for å se hvordan ting fungerer i praksis. Men utover det aller mest grunnleggende er det å ha hund i stor grad erfaringsbasert. Hunder er også individer, og selv om man har hatt hund "hele livet" er man ikke ekspert på neste valp, i hvert fall om det er ulike raser. Kunnskap og læring er i stor grad noe du og hunden går gjennom og utvikler sammen.

  • Like 1
Skrevet

Få lånt deg noen hunder. Vær fast hundepasser eller liknende, og dra på kurs med den hunden. Et vanlig helgekurs i hverdagslydighet, triks eller liknende. Bare for gøy :)

Skrevet

Lese bøker, og delta på kurs og seminarer om språk, adferd og trening. Mye bra å plukke med seg selv om man ikke har egen hund. Og hundepass. Nå er gutta pensjonerte, men om en av våre faste hundepassere hadde spurt om å få låne hund til kurs så hadde de gjerne det.

Skrevet

Ta deg en tur på utstillinger, og konkurranser som agility, lydighet og slik du kan observere. Slik kan du først og fremst finne ut hvilken rase du liker og om du kan tenke deg noen for for aktiviteter innen hundesport - ikke nødvendigvis konkurranser. Kan du låne en enkel og grei hund til lufteturer og følger godt med på hva den gjør og oppfører seg vil du lære mye. Likeså med å se på andre hunder ute - stopp opp, se deg rundt, en hund eller mange, hvordan oppfører de seg på avstand, når de kommer nærmere, følge med på kroppspråket. Se hvordan eier håndterer det - og mange gjør mye feil, så det er ikke fasit. Fasit ser du på hunden som oftest. Les litt i bøker om raser slik at du kan skille de vanligste fra hverandre - så ser du ute hvordan typisk adferd er. 

Så er det som de sier over: En hund må erfares. Likevel, du kan lære mye ved å observere. Meld deg inn på facebook i hundegruppe for den/de raser du kunne tenke deg. Der ser du ofte litt mer om rasetypiske trekk og problemstillinger det er godt å være forberedt på - både helsemessige og adferdsmessige, og ikke minst riktig valg av valp og oppdretter. Det siste er alfa og omega for å få en best mulig start på hundelivet.

Skrevet

Jeg har hatt hunder rundt meg hele livet og har opplevd å ha valp i hus da jeg var yngre, men jeg synes likevel det var et stort steg å få egen hund! I tillegg til tidligere erfaring har jeg lest mye og sett mange videoer om hundetrening. Følte meg som en nybegynner igjen når jeg fikk min egen valp i hus ? Meldte meg på valpekurs relativt tidlig som var veldig hjelpsomt! Så lenge man har tid, tålmodighet og er klar for å ta til seg mye ansvar er man nok på god vei tenker jeg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...