Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken familiehund passer oss, førstegangseier


_te_
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi er en familie på fem med barn i alderen 10, 13 og 16. Har tenkt en del på å få oss hund, men har lite erfaring med hund fra før og ønsker selvfølgelig å gjøre et riktig valg både for hunden og oss i forhold til rase.

Vi ønsker oss en frisk rase, i kategorien selskapshund. Den skal selvfølgelig få turer og lek, men vi går normalt ikke mange mil i marka.
Rasevelgeren til nkk foreslår hunder som papillon/phalene og Griffon-rasene.

Griffon-rasene ser fine ut, men jeg er i utgangspunktet skeptisk til hunder med kort nese grunnet ting jeg har lest om problemer med dette.

Har derfor sett mest på Papillon/Phalene og synes de ser flotte ut. Har blitt fortalt av noen at de krever veldig mye aktivisering, mens andre ser ut til å mene at de er innenfor normalen. Uten egen referanse er jeg derfor mest usikker på dette punktet. Vi ønsker jo en hund som er litt med, men samtidig som ferske hundeeiere er det jo lett å undervurdere hva som kreves...

Noen har også nevnt Bichon havanais, men det virker som det kan bli litt vel mye pelsarbeid

Er det andre ting vi bør tenke på, andre raser som bør vurderes?

 

På forhånd takk!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at dere ber om råd til rasevalg! Det er såklart mange ulike meninger og innspill, men det vil ihvertfall gi en pekepinn.

Først og fremst kan jeg advare om at valp og unghund er mye jobb, og det tar tid før hunden vil fungere som en "vanlig familiehund" uten ekstra trening og oppfølging. Valper er også barn som må lære seg rutiner og hva som er lov og ikke.

Jeg synes papillon høres ut som et fint valg. Det er en aktiv og morsom hund som gjerne er med på det meste, men ikke krever voldsomt mye. Generelt mener jeg at alle hunder uansett størrelse og rase bør få minimum en times aktivisering hver dag (i tillegg til korte tisseturer), en papillon vil nok også sette pris på litt aktivisering i form av søk, triksetrening og sånt, men trenger ikke å brukes aktivt i hundesport eller bruk/jakt for å trives.

Bichon-rasene er også gode valg. Om de klippes kort tror jeg ikke de krever så veldig mye mer enn papillon, de må børstes jevnlig.

Det er mange fine alternativer for dere. Det som er viktig er å sette seg godt inn i rasen, hva som er typiske utfordringer og arvelige sykdommer, og hva som regnes som god avl. Bruk raseklubbene, og snakk med oppdrettere. Særlig på små hunder er det mye dårlig avl for å tjene penger, og ikke minst smuglerhunder, så det kan være lurt å sjekke at foreldrehundene er registrerte i NKK, og gjerne at oppdretter er medlem av raseklubben. Det er ikke alltid raseklubben er like bra, så det er ikke nødvendigvis et problem om de ikke er det, men det hjelper ofte å ha en tilknytning.

Prøv gjerne å få møte begge foreldrehundene, men i det minste moren, og om mulig søsken eller tidligere kull fra samme foreldre. Eller ihvertfall spør hvordan de har vært. Du er ikke garantert å få informasjon om alt som er problematisk, men du får kanskje et inntrykk. Det er vanlig å besøke oppdretter, og da kan dere se om tispa virker trygg og rolig i eget hjem, og slik dere kunne tenke dere. Hun har naturlig nok en del innvirkning på hvordan valpene blir.

Andre raser kan være yorkshire terrier, chihuahua, pomeranian, japansk spisshund, kleinspitz, toy terrier. De fleste av disse bjeffer mer enn papillon, spisshundene krever børsting av pels.

Lykke til!

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Simira sier så burde alle hunder få minst 1 times aktivisering om dagen som voksen, samt en rask tisserunde morgen og kveld. Med det som utgangspunkt så vil de fleste selskapshunder være fornøyde! 

Da kan det være lurt å tenke på hva dere foretrekker med tanke på andre ting. Foretrekker dere røyting eller klipping? Hvor mye pelsstell er greit? En lettlært hund kan være raskere å trene enn en sta/treg rase, men til gjengjeld vil de lettlærte trenger mer mental stimuli resten av livet. Hvor viktig er bjeffing? Ingen LIKER bjeffing, men hvor viktig det er varierer fra familie til familie.

Det å få seg hund kan være veldig lett og veldig vanskelig på en gang. De eierne som går på en stor smell etter å ha fått seg hund er som regel de som ikke har lest seg opp godt nok på forhånd. Tar man seg tid og gjør litt research, så kan man komme veldig langt med det.






 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for gode svar så langt.

Flere gode ting å tenke på fra dere begge her. Litt av problemet med noen av disse spørsmålene er jo selvfølgelig at vi ikke har levd med en hund før, og dermed ikke helt vet. 

Har lest mye, og tror vi er mentalt forberedt på det meste av dette. Har avtalt med noen vi kjenner om å låne deres hund litt for å ihvertfall få noe førstehåndserfaring med å ha hund i hus før vi tar det endelige valget.

Heller så langt i retning papillon fortsatt, men hadde ikke tenkt på at en bichon kan klippes kort - så det må tenkes på. Ser også ut som det er flere oppdrettere av bichon havanais i Rogaland, noe som gjør det lettere å besøke oppdretter. Med papillon ser det ut som vi må et godt stykke av sted for å finne oppdretter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta gjerne en tur på en utstilling hvis dere får anledning, og titt på ulike hunderaser. Kanskje dukker det opp noe dere ikke har tenkt på som dere har sansen for. Da kan dere også snakke litt med eiere og oppdrettere, og kanskje få hilse på noen eksemplarer av de ulike rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lurt å passe hund før man forplikter seg i opptil 16 år fremover, og gjerne rasen man er intr i for å også bli litt kjent med den og hvordan stell rasen krever (dette er tross alt veldig vanskelig å forestille seg før man har fått noen erfaring med det, hårhunder som bichonrasene f.eks krever jo mye stell), men ellers er de generelt ukompliserte til hunder å være. (Selv om alle raser selvsagt kan få div utfordringer.)

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt høyst personlige inntrykk er at bichon kanskje egner seg bedre til en hel familie enn papillon gjør. De virker mer sosiale, av typen som vil hilse på fremmede på gata og interaktere med «hvemsomhelst» som kommer på besøk, mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Maskot said:

mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye? 

Det har jeg ikke hørt om papillion før? Men jeg har hørt at de kan være reserverte overfor fremmede, og det stemmer på den nedi gata fra meg. Han reagerer sånn som basenjien min når han treffer folk: snuser på hånda til de som tar kontakt, men etter det er han ferdig og ignorerer den fremmede mens han venter på at turen går videre.

Men alle hunder har lett for å få seg en "favoritt" dersom en i familien er mye mer aktiv med hunden enn de andre. Hvis en av tenåringene blir superinteressert i hund, begynner med hundesport og trening flere dager i uka, masse ros og godbiter...vel, da vil sannsynligvis den tenåringen bli favoritten i huset, enten de får seg papillion eller bichon. Så jeg tror det er vanskelig å bedømme.

Dette er et område hvor jeg tenker at man må sette sin lit til oppdretter også. Dersom de vet at hunden skal til en familie på fem, så håper jeg at oppdretter velger en av de mer sosiale i kullet.



 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Et oppfølgingsspørsmål, fant følgende utsagn for papillon/phalene (https://www.facebook.com/notes/papillon-phalene-norge-nmhk/papillonphalene/305242652893530/):

Sitat


Hanhund eller tispe:

Det er ingen stor forskjell på hanhunder og tisper. Noen vil si at en hanhund har mer personlighet enn en tispe, men det er mye øyet som ser. En hanhund røyter noe mindre enn en tispe, og den får heller ikke løpetid. Skal man kun ha en hund som familiehund eller muligens  litt til utstilling, bør man velge en hanhund.

 

Dette ser ut til å være en gammel tekst, og ikke noe jeg finner på nkk eller noe, men er jo greit å sjekke om om noen har synspunkter på dette. Jeg lurer på er om ikke en hannhund vil trekkes etter eventuelle tisper som har løpetid hele tiden? Med en tispe vet man vel når man må være på vakt? Ser ut som om det er lettere å finne hannhunder der ute, så hadde vært greit å vite litt om dette er noe å tenke på eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hanhund vs tispe er veldig en smakssak, og du finner noen tråder på forumet om det. Noen raser har større forskjeller på kjønn, men papillon er ikke en av dem. Tendensene er gjerne at hanhunder markerer mye ute, er såklart interessert i løpetisper, noen slutter å spise i perioder, kan stikke av, osv. Tispene har løpetid, og da må man være obs på løse hanhunder som kommer, og så varierer det en del hvordan tispene er i løpetiden. Noen er hormonelle og grinete kortere eller lengre tid av perioden.

Mange mener at hanhunder er enklere og at tisper er mer komplekse i tankegangen, jeg er tilbøyelig til å være enig der, selv om det såklart ikke er snakk om voldsomme forskjeller. Hannene kan være mer territorielle og bråkete, mens tispene er verre hvis de først er agressive i en situasjon.

Igjen er nok det beste å møte flere individer av rasen, besøke en oppdretter eller dra på utstilling, så dere får litt ulike inntrykk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutes ago, _te_ said:

Et oppfølgingsspørsmål, fant følgende utsagn for papillon/phalene (https://www.facebook.com/notes/papillon-phalene-norge-nmhk/papillonphalene/305242652893530/):

Dette ser ut til å være en gammel tekst, og ikke noe jeg finner på nkk eller noe, men er jo greit å sjekke om om noen har synspunkter på dette. Jeg lurer på er om ikke en hannhund vil trekkes etter eventuelle tisper som har løpetid hele tiden? Med en tispe vet man vel når man må være på vakt? Ser ut som om det er lettere å finne hannhunder der ute, så hadde vært greit å vite litt om dette er noe å tenke på eller ikke.

Jeg tenkte aldri jeg måtte være "på vakt" av den grunn med hannhund. Men ja, du vet når tispene har løpetid, og da er jeg så klart ekstra obs. De blør i tre uker (vanligvis 2 ganger i året, men det varierer), og de har som regel ganske tydelig adferdsendring. Det blir på mange måter tispeeiere sitt ansvar å holde seg unna andre hunder nettopp fordi man er klar over når de er løpske. Man tar ikke med løpske tisper på frislipp områder og den slags.

Hannhunder er gjerne mer hormonelle enn tisper i puberteten. Det er derfor man ser så mange unge hannhunder av store, aktive raser til omplassering: eier tror hunden er voksen, og tenker at de kan ikke leve med den typen adferd i 10 år. Men det er rett og slett en del av oppveksten, på lik linje med valpebiting og tissing på gulvet. De roer seg. Så klart vil en hannhund reagere dersom den får hilse på en løpsk tispe, men normale hannhunder håndterer dette bra.

Jeg hadde hannhund før, og sverget på å alltid ha hannhund. Da jeg flyttet hjemmefra sto jeg på venteliste hos en oppdretter for hannhund. 9 små valper ble født, og 8 av dem var tisper. Hannhunden var lovet bort til andre, så da sto jeg der: tispe eller ingen valp. Da ble valget lett.

Etter 4 tisper så må jeg si at løpetid er rett og slett noe dritt. Basenjien min spiser tispetruser, så her må gulvtepper bort, sofaen må dekkes til, og jeg bruker håndduk hver gang hun vil sitte på fanget.

Det er fordeler og ulemper med begge kjønn, men jeg tenker at valget står mellom løpetid eller en heftigere unghundfase + hindre markering på andres eiendom (postkasser, hekker, osv.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, simira said:

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

Whooops, sorry! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, simira said:

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;) Min blør omtrent ikke og er veldig flink til å holde seg ren, så blodflekker ser jeg en gang i skuddåret. Ikke endrer hun atferd nevneverdig heller, den eneste måten jeg merker løpetid er at hun skal snuse og pisse hver femte meter ute. Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;)  Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Nei, det er jo nettopp det som er poenget. De er, heldigvis, ikke det. Nå er nok mine noe modererte pga. kastrering, selv om de ikke har glemt "gamle kunster" siden de begge ble kastrert veldig sent. Men det er heldigvis ikke normalen blant hanhunder jeg kjenner heller. Antageligvis like vanlig som at løpetispene ikke vasker seg og griser overalt. ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;) Min blør omtrent ikke og er veldig flink til å holde seg ren, så blodflekker ser jeg en gang i skuddåret. Ikke endrer hun atferd nevneverdig heller, den eneste måten jeg merker løpetid er at hun skal snuse og pisse hver femte meter ute. Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Basenjien er ironisk nok ganske enkel med tanke på blod, bortsett fra at hun ikke kan ha tispetruse. Som basenjier flest er hun katteaktig renslig hele året. Det hjelper dessverre ikke når hun ligger på sofaen og det "samler seg opp" blod mens hun sover. Med en gang hun setter seg opp eller reiser seg så kan det dryppe. For å gjøre det enda bedre så er hun typen som vasker opp etter seg. Funker bra på gulvet, men på stoffer blir det bare gnidd utover. ? Dette skjer ikke ofte, men det skal ikke mange gangene til før et gulvteppe eller sofatrekk blir ødelagt. 

Jeg vet ikke om dette er korthårsproblematikk? Mulig blodet blir fanget opp i pelsen til langhårede hunder lenge nok til at de får vasket seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Pingeling said:

Jeg vet ikke om dette er korthårsproblematikk? Mulig blodet blir fanget opp i pelsen til langhårede hunder lenge nok til at de får vasket seg?

Det kan godt hende lang pels hjelper litt i noen tilfeller, men jeg har vært borti ekstremt grisete langhårete tisper også. Jeg passet en gang en løpetispe av samme rase som min, og det var virkelig i helt motsatt ende av skalaen… Hun blødde sånne mengder at man nesten ikke skulle tro det var mulig med en såpass liten hund, og selv om hun gikk med truse og truseinnlegg var det blod overalt. Hvis det er normalen skjønner jeg godt at mange ikke vil ha tispe :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, Wilhelmina said:

Det kan godt hende lang pels hjelper litt i noen tilfeller, men jeg har vært borti ekstremt grisete langhårete tisper også. Jeg passet en gang en løpetispe av samme rase som min, og det var virkelig i helt motsatt ende av skalaen… Hun blødde sånne mengder at man nesten ikke skulle tro det var mulig med en såpass liten hund, og selv om hun gikk med truse og truseinnlegg var det blod overalt. Hvis det er normalen skjønner jeg godt at mange ikke vil ha tispe :fear:

Vel, etter å ha hatt 4 tisper så vil jeg si at det IKKE er normalen. Heldigvis! Kanskje renslige langhårede tisper er enklere enn renslige korthårde tisper, mens hos de som ikke er så renslige er det omvendt, siden de korthårede ikke kliner like mye til i pelsen.

Hmm, etter all denne blodpraten så er jeg redd vi kan ha skremt bort stakkars Te. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt tispe som bokstavelig talt aldri blødde, og har en nå (labrador) som blør som en gris. Det er mye pes med sistnevnte, må vaske gulvet hver dag og dekke til alt av sofaputer osv. ? Det skjer to, tre ganger i året, og varer i flere uker.

På den annen side slipper man jokking og markering og "kåthet" og andre mer eller mindre ekle ting som man risikerer med hannhund. ? Men slikt kan heldigvis begrenses ved å kastrere (noe man forsåvidt også kan gjøre med tisper selvsagt, men det er et større inngrep).

Jeg foretrekker personlig tisper selv, mener å merke at de har "mer" personlighet, men sånt er nok ganske subjektivt. :) 

Endret av Rimfrosthuldra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Hmm, etter all denne blodpraten så er jeg redd vi kan ha skremt bort stakkars Te. ?

Ikke så lettskremt da... ?

Men konklusjonen jeg kan trekke er vel at det ikke er et klart svar på hannhund kontra tispe, og at det er veldig forskjellig selv innen samme rase ?

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre tisper og to hanner, og synes tispenes løpetid veid opp mot hannhundenes kroniske snusing, markeringer og ignorering av mine meninger på tur, fordi de alltid er på tispejakt utendørs, utslukker hverandre. Det er fordeler og ulemper med begge kjønn. Mine tisper blødde sparsomt og holdt seg selv rene, så slapp prakkes med truser. Et pledd i sofaen var tilstrekkelig.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...