Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei?

Dette blir mitt første innlegg her så jeg håper jeg gjør det riktig. Rett på sak:

Jeg har en valp på 4 måneder og vi har akkurat begynt på valpekurs. Frem til igår har vi kun brukt sele på på han og han har hatt litt tendenser til å trekke i båndet. Vi har prøvd å øve mye uten hell. På valpekurset i går sa intstruktøren at det var lurt å prøve å bare bruke halsbåndet fordi det er mer følsomt og kan være enklere å lære seg til å ikke trekke i båndet. Da prøvde vi ut dette og det ser ut til å gå veldig bra.  På de turene vi har gått hittil har han gått så fint og han trekker så og si ikke. Egentlig har jeg jo tenkt at vi ALDRI skulle bruke kun halsbånd fordi det ikke var bra for hunden, men dersom hunden går pent og slutter helt å trekke kan det vel ikke være skadelig?  Det vil jo ikke bli noe belastning for nakken dersom han ikke trekker i det hele tatt? Eventuelt kan man kanskje gå tilbake til sele dersom han slutter helt å trekke.

 

Hva tenker dere?

Hilsen fersk valpemamma?

Skrevet

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Skrevet

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Skrevet
33 minutter siden, simira skrev:

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Hmm, du sier noe der. En valp er jo veldig ivrig og det kan ikke unngås at det trekkes i båndet av og til. Men da kan jeg jo prøve som du sier og bytte på litt. Gå egne "treningsturer" og turer der han kan kose seg litt mer.

Skrevet (endret)
21 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Det er jo dette jeg også har tvilt på. Instruktøren på kurset sa " det er hunden som selv gjør at det blir vondt, det er ikke dere som påfører den skade".  Fikk litt bakoversveis jeg! Jeg vil jo at den skal forbinde tur med kos og glede.. ikke smerte. 

Endret av Valpemamma
Skrevet

Ok, det er ihvertfall en bekreftelse på at dere ikke bør ta alt denne instruktøren sier for god fisk. Nei, dere påfører kanskje ikke hunden skade, men de fleste hunder vil ikke skjønne at det er det at den strammer båndet som gjør vondt.

Jeg tenker det er helt greit å bruke halsbånd til gå pent-trening, fordi det er lettere å skille. Men ikke krev at en 4 mnd gammel valp skal gå med slakt bånd en hel tur. Ha på både sele og halsbånd, la valpen sose og snuse fra seg, og så ta 5-10 minutters økter i løpet av turen der du klipser båndet over på halsbåndet og hunden må gå pent/ikke stramme båndet. Det er mye lettere for deg å være konsekvent og for hunden å skille på kravene som stilles.

Jobb også med å belønne frivillig kontakt på tur, så hunden ser interessen i å holde seg meg deg og ikke bare snuse overalt.

  • Like 1
Skrevet

Vi slet med trekking på tur før vi begynte å gi MYE ros og godbiter for å gå fint, og belønning hver gang han ser på oss (lettere hvis man har gjort en del kontakttrening på forhånd). Dette har vi holdt på med nesten helt siden vi fikk ham og han er 5 mnd nå og går ikke perfekt, men mye bedre! Det er nok en lang prosess man må ha tålmodighet med. Har med klikker og godbiter hver gang vi går ut slik at jeg kan merke når han gjør gode valg :) På valpekurset vi var på anbefalte de å feste kobbelet i festet foran på selen, altså på brystet. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Å lære en hund å gå pent i bånd kan være noe av det aller vanskeligste med mange hunder. Antar det er fordi trekkegenskaper ble fremelsket i tidlig selektiv avl, og så har vi ikke fått avlet det bort igjen, så mange hunder eeelsker å trekke, og vil gjøre det uavhengig av om det er ubehagelig å kveles av halsbåndet. Familieretriveren vår trakk som en profesjonell sledehund selv med helstrup (på 80-tallet, før internett, og folk flest visste ikke bedre enn å prøve sånne metoder). Det var ikke uvanlig å bruke kjettinghalsbånd med pigger inni på den tiden, de ble solgt i vanlige dyrebutikker, noe som burde si litt om hvor glade hunder kan være i å trekke, og hvor vanskelig det kan være å trene det bort. 

Jeg er forholdsvis godt «utdannet» på hverdagslydighet, og er ikke fremmed for å bruke sele med frontfeste eller grime, fordi jeg ikke gidder kampene med stans og snu i motsatt retning hver gang valpen trekker. Hunder som er opptatte av å følge et spor kan det kanskje funke fint på, fordi de opplever det helt sikkert som kjipt å bli avbrutt i det, men en veldig førerorientert og høyt gira ADHD-type hund kan ta det som en gøyal lek, og da kan det ta ****** lang tid før hunden evt. forstår tegninga, og man ender til slutt på grime allikevel, i ren desperasjon, fordi ingen av metodene fra bruksanvisningene fungerte ordentlig, ble jeg fortalt av en venn ?

Mine høyst personlige «oppskrifter» til valp av stor, tung og sterk rase, som ikke under noen omstendighet kan få lov til å oppdage at trekking er en mulighet, men må hjernevaskes til å tro det rett og slett ikke går pga universets fysikklover, er sele med frontfeste til uformelle turer med valp og grime (med kort bånd) til gå-pent-trening. I tillegg til å benytte disse støttehjulene mange sikkert mener man burde klare seg uten, vil jeg sjelden og aldri bare «gå tur», men trene masse underveis, slik at hunden har noe mer spennende enn bare «fremover» og luktene i grøftekanten å fokusere på. Min plan er å få printet inn at tur i all hovedsak er en (kreativ) lydighetstrenings- og transportetappe bort til nesearbeidsområdet. Om denne måten å gå tur på er dyremishandling eller ei strides de lærde litt om. Forrige hunden min syntes samhandling med og oppgaver fra meg var mye mer spennende og mer lønnsomt enn å vimse og snuse. Not even once brukte jeg en eneste «metode» annet enn kontakt og oppgaver hun opplevde å mestre for å få henne sånn. Antakelig flaks med individ. Ikke alle er like enkle.

Den andre alternative «oppskriften» min, ved bruk av halsbånd eller vanlig gåsele, er å hyle som en valp gjør når et søsken biter for hardt dersom båndet blir for stramt. Helt greit for meg om hunden tror den påfører vennen sin sterke smerter ved å trekke mer etter at båndet har strammet seg. Better safe than sorry med en svær rase. 

Det viktigste er at man er konsekvent og tålmodig uansett metode man velger. Har hunden opplevd at noe er mulig, så vil det ta lang tid før den glemmer at: «Ja, men dette gikk jo før? Jeg prøver igjen! ..og igjen!»
 

 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet

Du tenker helt rett, og det er veldig fint at du sjekker litt rundt når det er ting instruktører eller andre hundeeiere sier som skurrer litt.

Det er mange nakkeskader ute å går på grunn av halsbånd. Selv hunder som går pent vil noen ganger rykke til, enten av feilvurdering av lengden eller ting som trigger jaktlyst, hilsebehov, eller rett og slett skremmer den. Og det er heller ikke sikkert at den nye treninga fungerer etterhvert som valpen blir komfortabel med halsbånd. 

Og nå skal vi inn i en "farlig" tid. Sklir du på isen så veiver du automatisk med armene for å forhindre fall, og noen av de rykkene det har blitt å båndet hos oss ville vært stygge dersom jeg brukte halsbånd. Noen raser er også ekstra sårbare.

Jeg tenker sånn at dersom det tar et par mnd. ekstra (i verste fall) å få hunden til å gå pent med sele, så er det likevel verdt det mot at valpen skal slippe ubehag og skaderisiko.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...