Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei?

Dette blir mitt første innlegg her så jeg håper jeg gjør det riktig. Rett på sak:

Jeg har en valp på 4 måneder og vi har akkurat begynt på valpekurs. Frem til igår har vi kun brukt sele på på han og han har hatt litt tendenser til å trekke i båndet. Vi har prøvd å øve mye uten hell. På valpekurset i går sa intstruktøren at det var lurt å prøve å bare bruke halsbåndet fordi det er mer følsomt og kan være enklere å lære seg til å ikke trekke i båndet. Da prøvde vi ut dette og det ser ut til å gå veldig bra.  På de turene vi har gått hittil har han gått så fint og han trekker så og si ikke. Egentlig har jeg jo tenkt at vi ALDRI skulle bruke kun halsbånd fordi det ikke var bra for hunden, men dersom hunden går pent og slutter helt å trekke kan det vel ikke være skadelig?  Det vil jo ikke bli noe belastning for nakken dersom han ikke trekker i det hele tatt? Eventuelt kan man kanskje gå tilbake til sele dersom han slutter helt å trekke.

 

Hva tenker dere?

Hilsen fersk valpemamma?

Skrevet

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Skrevet

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Skrevet
33 minutter siden, simira skrev:

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Hmm, du sier noe der. En valp er jo veldig ivrig og det kan ikke unngås at det trekkes i båndet av og til. Men da kan jeg jo prøve som du sier og bytte på litt. Gå egne "treningsturer" og turer der han kan kose seg litt mer.

Skrevet (endret)
21 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Det er jo dette jeg også har tvilt på. Instruktøren på kurset sa " det er hunden som selv gjør at det blir vondt, det er ikke dere som påfører den skade".  Fikk litt bakoversveis jeg! Jeg vil jo at den skal forbinde tur med kos og glede.. ikke smerte. 

Endret av Valpemamma
Skrevet

Ok, det er ihvertfall en bekreftelse på at dere ikke bør ta alt denne instruktøren sier for god fisk. Nei, dere påfører kanskje ikke hunden skade, men de fleste hunder vil ikke skjønne at det er det at den strammer båndet som gjør vondt.

Jeg tenker det er helt greit å bruke halsbånd til gå pent-trening, fordi det er lettere å skille. Men ikke krev at en 4 mnd gammel valp skal gå med slakt bånd en hel tur. Ha på både sele og halsbånd, la valpen sose og snuse fra seg, og så ta 5-10 minutters økter i løpet av turen der du klipser båndet over på halsbåndet og hunden må gå pent/ikke stramme båndet. Det er mye lettere for deg å være konsekvent og for hunden å skille på kravene som stilles.

Jobb også med å belønne frivillig kontakt på tur, så hunden ser interessen i å holde seg meg deg og ikke bare snuse overalt.

  • Like 1
Skrevet

Vi slet med trekking på tur før vi begynte å gi MYE ros og godbiter for å gå fint, og belønning hver gang han ser på oss (lettere hvis man har gjort en del kontakttrening på forhånd). Dette har vi holdt på med nesten helt siden vi fikk ham og han er 5 mnd nå og går ikke perfekt, men mye bedre! Det er nok en lang prosess man må ha tålmodighet med. Har med klikker og godbiter hver gang vi går ut slik at jeg kan merke når han gjør gode valg :) På valpekurset vi var på anbefalte de å feste kobbelet i festet foran på selen, altså på brystet. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Å lære en hund å gå pent i bånd kan være noe av det aller vanskeligste med mange hunder. Antar det er fordi trekkegenskaper ble fremelsket i tidlig selektiv avl, og så har vi ikke fått avlet det bort igjen, så mange hunder eeelsker å trekke, og vil gjøre det uavhengig av om det er ubehagelig å kveles av halsbåndet. Familieretriveren vår trakk som en profesjonell sledehund selv med helstrup (på 80-tallet, før internett, og folk flest visste ikke bedre enn å prøve sånne metoder). Det var ikke uvanlig å bruke kjettinghalsbånd med pigger inni på den tiden, de ble solgt i vanlige dyrebutikker, noe som burde si litt om hvor glade hunder kan være i å trekke, og hvor vanskelig det kan være å trene det bort. 

Jeg er forholdsvis godt «utdannet» på hverdagslydighet, og er ikke fremmed for å bruke sele med frontfeste eller grime, fordi jeg ikke gidder kampene med stans og snu i motsatt retning hver gang valpen trekker. Hunder som er opptatte av å følge et spor kan det kanskje funke fint på, fordi de opplever det helt sikkert som kjipt å bli avbrutt i det, men en veldig førerorientert og høyt gira ADHD-type hund kan ta det som en gøyal lek, og da kan det ta ****** lang tid før hunden evt. forstår tegninga, og man ender til slutt på grime allikevel, i ren desperasjon, fordi ingen av metodene fra bruksanvisningene fungerte ordentlig, ble jeg fortalt av en venn ?

Mine høyst personlige «oppskrifter» til valp av stor, tung og sterk rase, som ikke under noen omstendighet kan få lov til å oppdage at trekking er en mulighet, men må hjernevaskes til å tro det rett og slett ikke går pga universets fysikklover, er sele med frontfeste til uformelle turer med valp og grime (med kort bånd) til gå-pent-trening. I tillegg til å benytte disse støttehjulene mange sikkert mener man burde klare seg uten, vil jeg sjelden og aldri bare «gå tur», men trene masse underveis, slik at hunden har noe mer spennende enn bare «fremover» og luktene i grøftekanten å fokusere på. Min plan er å få printet inn at tur i all hovedsak er en (kreativ) lydighetstrenings- og transportetappe bort til nesearbeidsområdet. Om denne måten å gå tur på er dyremishandling eller ei strides de lærde litt om. Forrige hunden min syntes samhandling med og oppgaver fra meg var mye mer spennende og mer lønnsomt enn å vimse og snuse. Not even once brukte jeg en eneste «metode» annet enn kontakt og oppgaver hun opplevde å mestre for å få henne sånn. Antakelig flaks med individ. Ikke alle er like enkle.

Den andre alternative «oppskriften» min, ved bruk av halsbånd eller vanlig gåsele, er å hyle som en valp gjør når et søsken biter for hardt dersom båndet blir for stramt. Helt greit for meg om hunden tror den påfører vennen sin sterke smerter ved å trekke mer etter at båndet har strammet seg. Better safe than sorry med en svær rase. 

Det viktigste er at man er konsekvent og tålmodig uansett metode man velger. Har hunden opplevd at noe er mulig, så vil det ta lang tid før den glemmer at: «Ja, men dette gikk jo før? Jeg prøver igjen! ..og igjen!»
 

 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet

Du tenker helt rett, og det er veldig fint at du sjekker litt rundt når det er ting instruktører eller andre hundeeiere sier som skurrer litt.

Det er mange nakkeskader ute å går på grunn av halsbånd. Selv hunder som går pent vil noen ganger rykke til, enten av feilvurdering av lengden eller ting som trigger jaktlyst, hilsebehov, eller rett og slett skremmer den. Og det er heller ikke sikkert at den nye treninga fungerer etterhvert som valpen blir komfortabel med halsbånd. 

Og nå skal vi inn i en "farlig" tid. Sklir du på isen så veiver du automatisk med armene for å forhindre fall, og noen av de rykkene det har blitt å båndet hos oss ville vært stygge dersom jeg brukte halsbånd. Noen raser er også ekstra sårbare.

Jeg tenker sånn at dersom det tar et par mnd. ekstra (i verste fall) å få hunden til å gå pent med sele, så er det likevel verdt det mot at valpen skal slippe ubehag og skaderisiko.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...