Gå til innhold
Hundesonen.no

Helt ny her, kjøpe hund.


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Vi er en familie på 4 som vurderer hund ti sommeren, og ville lufte meg litt til dere hundemennesker så da googlet jeg meg frem til dette nettstedet.

"problemet" er at jeg ikke aner hvilken rase vi skal gå for. Jeg er selv oppvokst med Engelsk settere i heimen da faren min jaktet. Mannen min er desverre ikke interessert i å bruke hund på jakt (og ikke aner vi hvordan de trenes til det heller) ? Jeg hadde en Pomeranien før også, så helt blank med hund er jeg ikke.

Vi ønsker oss en mellomstor hund egentlig, og jeg har lenge siklet på en Corgi av noe slag men leser flere steder at det ikke er en spesielt nybegynnervennlig hund. 

Noen med erfaringer og tips? :) Barna i huset er 9 og 14 år, så ingen småbarn lengre.

Skrevet

Hvor mye tid har dere til hunden? Hvor mye og hva slags aktivitet vil den få? Vil dere prøve dere i noen hundesport, eller skal det være tur-og lekekamerat?

Størrelse - hva er praktisk? Det er greit om barna kan kontrollere hunden, selv om mange store raser er rolige. Små hunder kan man snuble i, men er enklere å ha med "overalt" og særlig på offentlig transport.

Pels - hva liker dere av utseende, og hva vil dere ha av røyting og pelsstell?

Lyd - er det ok om hunden bjeffer "for alt og ingenting", en gang i blant, eller helst aldri?

Hvor viktig er det at hunden er lettlært og enkel å ha løs utenom båndtvangen, for eksempel? Noen hunder er mer interesserte i å jobbe sammen med eier enn andre, noen er mest interessert i å løpe etter alt som beveger seg. Eller bare bryr seg ikke.

Corgi er vel ikke det verste for noen som er uerfarne, de er aktive og morsomme hunder, men de trenger nok aktivitet for å trives. De røyter en del, og kan finne på å gjete folk, sykler, biler osv., særlig om de ikke får nok aktivitet. Og bjeffer gjerne når de har det gøy.

Lykke til i den spennende jakten!

Skrevet

Der er mange mellomstore hunder som kan passe, men dere bør ha en formening om hva dere vil og ikke vil ha av egenskaper. 
Hvor aktiv skal hunden være? 

Hvor mye mosjon kan dere gi hunden? Hvor mange turer, hvor lange turer, annen type aktivisering? 

Hvor mye pelsstell orker dere? Klipping, børsting eller kun børste av støvet etter turer? 
Hvor mye bjeffing/lyd kan dere tolerere? Naboer? Hvor tett bor dere andre? 
Hvor mye vokt/varsling? 

Hvor sosial - elske alle mennesker, eller foretrekke kun familien?
En del raser har hundeaggresjon, og disse bør ikke luftes alene av barna. 

Osv

Den perfekte hund finnes ikke, men sett opp prioritert liste, hva er viktigst - og hva er litt mindre viktig på listen. Og resten må dere jobbe med, med rutinemessig trening av hunden fra valpealder av. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Wow, folk er kjappe på å svare her, takk for det ? Det er gode spørsmål du kommer med som får igang tankeprosessen.

Vi ønsker en turkamerat\familiemedlem. Har ingen planer om å stille ut osv. Vi er en middels aktiv familie vil jeg si. Liker turer i skog og mark, men går ikke 1 mil hver gang hvis du skjønner ? Er jo en fordel at de er lettlærte, jeg har ikke veldig erfaring med hundetrening, men hvor vanskelig kan det være? ?? Så lenge jeg klarer å lære den enkle grunnleggende kommandoer slik at den blir lydig.

Størrelse er ikke kjempe viktig, men vil ha en hund-hund og ikke de på størrelse med katt ? Men heller ikke schæfer størrelse. Greit at den er enkel å få med seg i bil uten for mye plass\stort bur. Huset og hagen er stor nok for all type hund :) men som sagt, en turkamerat som er lettlært(mer eller mindre), må være lojal og glad i barn. Men det er jo sikkert mye personlighet også.

Vi bor på boligfelt, så vil gjerne ha en hund som ikke står å bjeffer i tide og utide. 

Endret av Maddis
Skrevet

Se litt på spaniel - de er sosiale, lettlærte og enkle hunder. Der anbefaler jeg engelsk springer, noe pelsstell, men overkommelig. Welsh sliter med mye separasjonsangst og krever mer enn engelske. Mellomstore, tisper rundt 50 cm i skulderhøyde, hannhundene litt høyere. 
 

Skrevet
8 minutter siden, Ekko skrev:

Der er mange mellomstore hunder som kan passe, men dere bør ha en formening om hva dere vil og ikke vil ha av egenskaper. 
Hvor aktiv skal hunden være? 

Hvor mye mosjon kan dere gi hunden? Hvor mange turer, hvor lange turer, annen type aktivisering? 

Hvor mye pelsstell orker dere? Klipping, børsting eller kun børste av støvet etter turer? 
Hvor mye bjeffing/lyd kan dere tolerere? Naboer? Hvor tett bor dere andre? 
Hvor mye vokt/varsling? 

Hvor sosial - elske alle mennesker, eller foretrekke kun familien?
En del raser har hundeaggresjon, og disse bør ikke luftes alene av barna. 

Osv

Den perfekte hund finnes ikke, men sett opp prioritert liste, hva er viktigst - og hva er litt mindre viktig på listen. Og resten må dere jobbe med, med rutinemessig trening av hunden fra valpealder av. 

Hundeaggresjon kan vi ikke ha ? Men det går kanskje mye på personlighet\håndtering av hunden fra fødsel av enn rase? jeg vet ikke altså. Hvilke raser tenker du kan bli slik? for da er det greit å knskje holde seg unna de.

Ellers henviser jeg til forrige svar ift aktivitet :)

Skrevet (endret)
2 minutter siden, Ekko skrev:

Se litt på spaniel - de er sosiale, lettlærte og enkle hunder. Der anbefaler jeg engelsk springer, noe pelsstell, men overkommelig. Welsh sliter med mye separasjonsangst og krever mer enn engelske. Mellomstore, tisper rundt 50 cm i skulderhøyde, hannhundene litt høyere. 
 

Ja har faktisk sett på de ? Eller, det var Amerikansk cocker spaniel da. Utseendemessig foretrekker jeg egentlig den Engelske... Er også ett must at de er  NNK registrerte, livredd for å bli lurt av en useriøs selger

Endret av Maddis
  • Thanks 1
Skrevet

Amerikansk eller engelsk cocker, om dere ikke har noe problem med pelsstell. De må klippes jevnlig. Finsk/svensk lapphund, de bjeffer litt, men ellers fine familiehunder. Springer spaniel, shetland sheepdog, collie med kort eller lang pels kan være gode alternativer.

Jeg anbefaler alle å ta en tur på et stevne eller utstilling og se på ulike hunder der og hva man liker. Og så se på egenskapene til de hundene, om det faktisk passer inn med det hundelivet man ser for seg.

Hundetrening er både enkelt og vanskelig. Hunder er ulike individer og responderer ulikt på trening. Spanieler, retrievere, gjeterhunder og andre raser som er avlet for å samarbeide med fører er ofte enklere å få lydige. Urhunder (basenji, shiba, eks.) og raser som er avlet for å jobbe selvstendig krever ofte mer innsats og kreativitet, og kan ikke nødvendigvis gå løs på tur, for eksempel.

Jeg vil uansett anbefale hele familien å delta på valpekurs. Ellers kan dere jo forberede dere med å se på seriene til Maren @borderen på NRK om dere ikke alt har gjort det, både Superhundene, Valpeskolen og fra Bølle til bestevenn gir gode innblikk i hundetrening og hvilke utfordringer som kan dukke opp.

  • Like 1
Skrevet (endret)
1 hour ago, Maddis said:

Hundeaggresjon kan vi ikke ha ? Men det går kanskje mye på personlighet\håndtering av hunden fra fødsel av enn rase? jeg vet ikke altså. Hvilke raser tenker du kan bli slik? for da er det greit å knskje holde seg unna de.

Ellers henviser jeg til forrige svar ift aktivitet :)

Min mening er at individer av alle raser har potensiale til å bli hundeaggressive om de preges av feil opplevelser, og individer av raser som er kjent for hundeaggresjon kan bli ordentlig omgjengelige og trivelige, så det er ikke så lett. Retrievere er f.eks. kjent som gullstandarden av trivelige og omgjengelige hunder, noe de stort sett er, men jeg har også opplevd uprovosert overfallsangrep bakfra, fra mange meters hold, av en pubertal goldenhann på LP-trening.

Andre raser jeg har opplevd uprovoserte overfallsangrep fra er boxer, schäfer og husky, alle løse. Dette var angrep mot mellomstor hund, ikke så mye mindre enn dem selv, og kan ikke unnskyldes med jaktinstinkt, som er en annen type angrep. Der kan i utgangspunktet trivelige hunder fly på miniatyrer fordi de ikke nødvendigvis klarer skille mellom kaniner og miniatyrhunder i gjerningsøyeblikket, samme hvor godt sosialisert de er. Hihunder kan være ****** tøffe i trynet, og rett og slett litt aggressive (uten at det har noe med frykt å gjøre) av natur. Enkelte doggetyper er kjent for å ha lav terskel for hundeaggresjon. Akitaer går det rykter om. … jeg vet ikke hva man skal anbefale som trivelige raser. Retrievere, spanieler, mellompuddel, finsk lapphund, whippet, … ?

 

Endret av Maskot
Skrevet

Man har aldri noen garanti, men hunder som er avlet (tidligere) for ulik form for vakt og beskyttelse har nok lavere terskel enn andre. Ellers er det viktig å se etter oppdrettere som er opptatt av gemytt og avler hunder som er friske både i hodet og kroppen. Spanieler, retrievere og mange av de klassiske "familiehundene" er gjerne regnet som ganske omgjengelige både med folk og dyr, så hvis man får en god hund fra en seriøs oppdretter er sjansen bedre for å unngå hundeaggresjon. Raser med sterkt vokter eller jaktinstinkt kan lettere trigges av dårlige opplevelser eller for lite aktivisering, dårlig gemytt osv.

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Maddis said:

Hundeaggresjon kan vi ikke ha ? Men det går kanskje mye på personlighet\håndtering av hunden fra fødsel av enn rase? jeg vet ikke altså. Hvilke raser tenker du kan bli slik? for da er det greit å knskje holde seg unna de.

Ellers henviser jeg til forrige svar ift aktivitet :)

Gemytt har i stor grad om arvelighet (altså både rase og linjer) å gjøre. Om man vil ha en hundeomgjengelig hund (ink fremmede av samme kjønn) er det lurt å styre unna bullehunder samt terriere, og en del urhunder. 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Takk for svar :) jeg har vært i kontakt tidligere med ei som har drevet oppdrett av Amerikansk cocker spaniel i ca 20 år, og virker til å være veldig seriøs og steller godt med dyrene. Rasen krever en del pelsstell, men dette kan læres av oppdretter og når jeg pratet med henne første gangen føltes det ut som vi har kjent hverandre hele livet og ikke bor hun langt unna heller mtp oppgølging eller spørsmål underveis? Den er kanskje hakket mindre enn hva jeg hadde sett for meg i utgangspunktet men det har ikke så mye å si.

Men da kommer mitt neste spørsmål, hannhund eller tispe??

Endret av Maddis
Skrevet

@MaddisDet er fordeler og ulemper ved begge kjønn, det er en smakssak og har man ingen klar preferanse anbefaler jeg å bare få rett individ i kullet uavhengig av kjønn. Men bor man ganske tett på mange andre tisper er det noe å tenke på mtp hannhund. 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@MaddisDet er fordeler og ulemper ved begge kjønn, det er en smakssak og har man ingen klar preferanse anbefaler jeg å bare få rett individ i kullet uavhengig av kjønn. Men bor man ganske tett på mange andre tisper er det noe å tenke på mtp hannhund. 

skjønner. Vet jo at løpetid med tispene kanskje kan være en utfordring, jeg vet ikke. Men at hannhunder kan være litt staere og mer dominant. Det er en 2-3 forskjellige hunder rundt omkring her. tror alle er Hanner hvis jeg ikke husker feil

Skrevet
5 minutes ago, Maddis said:

skjønner. Vet jo at løpetid med tispene kanskje kan være en utfordring, jeg vet ikke. Men at hannhunder kan være litt staere og mer dominant. Det er en 2-3 forskjellige hunder rundt omkring her. tror alle er Hanner hvis jeg ikke husker feil

Det synes jeg ikke stemmer, generelt vil jeg si at hanner er litt mer «goofy» med sine mennesker enn det tisper er, men på generelt grunnlag har de gjerne større behov for å tøffe seg mot andre hanner enn det tisper har mot tisper, men am cocker er uansett ikke kjent for å ha mye samkjønnaggressjon. Tisper mer humørsyke mtp hormoner, men også generelt ift hanner er min erfaring.

Som sagt er det en smakssak der noen har sterke preferanser mot det ene eller andre, men har man ikke det ville jeg som sagt prioritert rett valp mtp væremåte uavhengig av det. 

  • Like 1
Skrevet
5 hours ago, Maddis said:

Ja har faktisk sett på de ? Eller, det var Amerikansk cocker spaniel da. Utseendemessig foretrekker jeg egentlig den Engelske... Er også ett must at de er  NNK registrerte, livredd for å bli lurt av en useriøs selger

Jeg blir så glad av å høre at folk vil ha NKK registrerte hunder! Jeg synes det er grusomt hvor mange som bare kjøper det de får tak i på Finn, uten å tenke på helsetesting, valpesmugling, innavl, rovdrift på tispe, osv. Det er en trygghet for valpekjøper, og ikke minst hundene.

Jeg synes du har fått mange fine tips, men dersom dere vurderer Corgi så synes jeg ikke at du skal la deg skremme bort av hva folk sier om trening, dersom dere føler at alt annet stemmer. Se på rasene du har fått anbefalt, men se videre på Corgien også.

Som Simira anbefaler jeg også å se på NRK programmene med Maren, for det gir en veldig fin introduksjon i hundeoppdragelse og problemløsning.

Jeg vet ikke så mye om Corgi, men når folk snakker om "ikke nybegynner hund" så er det gjerne på litt generelt grunnlag, og det betyr som regel at hunden har mye egenvilje. Dersom man er konsekvent, tålmodig og klar over at man må bruke tid på trening, så går det bra. Jeg mener at det er oppskriften på en god familiehund uansett, men noen folk kjøper hund uten å være forberedt på at den må oppdras, og da vil egenrådige hunder gå sin egen vei.

Skrevet
30 minutes ago, Maddis said:

skjønner. Vet jo at løpetid med tispene kanskje kan være en utfordring, jeg vet ikke. Men at hannhunder kan være litt staere og mer dominant. Det er en 2-3 forskjellige hunder rundt omkring her. tror alle er Hanner hvis jeg ikke husker feil

Vi fikk hannhund første gang, og da ble vi veldig komfortable og trygge på det. Så skulle jeg få hund på egenhånd når jeg flyttet hjemmefra, og da ville jeg såklart ha hannhund. Det var trygt. Men så ble det 1 hannhund og 8 tisper i kullet... Da ble valget tispe eller ingenting, og jeg tok tispe. Livredd for løpetid og sur/bitchy adferd. Aldri sett noe til. Nå har jeg hatt 4 tisper, og jeg tenker at det står mellom løpetid eller hunder som tisser i høyden. ?

Men jeg har følelsen av at hannhunder ofte er litt mer "tenåring" enn tisper når de kommer i puberteten. Ellers tror jeg individ har mye mer å si enn kjønn.

Beste tips er å være åpen med oppdretter om hvem dere er og hvordan hverdagen er. En flink oppdretter vil plassere valpene der de mener de passer best, ut i fra de opplysningene valpekjøperne har gitt.

Skrevet
38 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Det synes jeg ikke stemmer, generelt vil jeg si at hanner er litt mer «goofy» med sine mennesker enn det tisper er, men på generelt grunnlag har de gjerne større behov for å tøffe seg mot andre hanner enn det tisper har mot tisper, men am cocker er uansett ikke kjent for å ha mye samkjønnaggressjon. Tisper mer humørsyke mtp hormoner, men også generelt ift hanner er min erfaring.

Som sagt er det en smakssak der noen har sterke preferanser mot det ene eller andre, men har man ikke det ville jeg som sagt prioritert rett valp mtp væremåte uavhengig av det. 

Når folk nevner "væremåte", hva skal man se etter? Hva skiller seg ut? Positivt og negativt?

Skrevet (endret)
27 minutter siden, Pingeling skrev:

Jeg blir så glad av å høre at folk vil ha NKK registrerte hunder! Jeg synes det er grusomt hvor mange som bare kjøper det de får tak i på Finn, uten å tenke på helsetesting, valpesmugling, innavl, rovdrift på tispe, osv. Det er en trygghet for valpekjøper, og ikke minst hundene.

Jeg synes du har fått mange fine tips, men dersom dere vurderer Corgi så synes jeg ikke at du skal la deg skremme bort av hva folk sier om trening, dersom dere føler at alt annet stemmer. Se på rasene du har fått anbefalt, men se videre på Corgien også.

Som Simira anbefaler jeg også å se på NRK programmene med Maren, for det gir en veldig fin introduksjon i hundeoppdragelse og problemløsning.

Jeg vet ikke så mye om Corgi, men når folk snakker om "ikke nybegynner hund" så er det gjerne på litt generelt grunnlag, og det betyr som regel at hunden har mye egenvilje. Dersom man er konsekvent, tålmodig og klar over at man må bruke tid på trening, så går det bra. Jeg mener at det er oppskriften på en god familiehund uansett, men noen folk kjøper hund uten å være forberedt på at den må oppdras, og da vil egenrådige hunder gå sin egen vei.

Takk for svar! :) Jeg mener det er en selvfølge å vite hvem du kjøper av, derav NKK.  :) kjedelig å få en syk hund, og enda mer kjedelig for hunden. dens helse er det viktigste for meg så får de koste hva de koste vil. Den am.spaniel jeg har sett på nå koster 25.000. syntes først det var veldig dyrt,men eier sier at hun betaler for øyelysing de neste årene for å følge med. Og vil gjerne at ny eier følger opp dette. inkludert pelsstell\klør hvis man ønsker (lære bort klipp mm). syntes dette virker som en seriøs oppdretter som er opptatt av hundens beste og god på å følge opp nye eiere

Endret av Maddis
  • Like 1
Skrevet
12 minutes ago, Maddis said:

Takk for svar! :) Jeg mener det er en selvfølge å vite hvem du kjøper av, derav NKK.  :) kjedelig å få en syk hund, og enda mer kjedelig for hunden. dens helse er det viktigste for meg så får de koste hva de koste vil. Den am.spaniel jeg har sett på nå koster 25.000. syntes først det var veldig dyrt,men eier sier at hun betaler for øyelysing de neste årene for å følge med. Og vil gjerne at ny eier følger opp dette. inkludert pelsstell\klør hvis man ønsker (lære bort klipp mm). syntes dette virker som en seriøs oppdretter som er opptatt av hundens beste og god på å følge opp nye eiere

Synes også det høres veldig dyrt ut. Jeg mener raseklubbene burde være litt forsiktige i disse dager, og prøve å holde prisen på et normalnivå til tross for corona-etterspørsel. Dersom rasen er rådyr, så øker vanligvis useriøse oppdrett og valpesmugling. Det er kjempetrasig for alle.

Men når det er sagt, så tror jeg dessverre at du vil oppleve høyere priser nå, uansett rase. Du kan kanskje kontakte raseklubben og spørre hva prisen burde ligge på dersom du er usikker, men kan også hende det er folk her inne som har peiling!

Men du sier oppdretter ønsker å betale for at din hund skal øyelyses etterhvert som den blir voksen? Det synes jeg høres flott ut! Og det må være supert å lære klipping fra oppdretter. Jeg har korthåret hund, og jeg ser for meg at jeg ville ha skamklipt hunden ved uhell dersom jeg skulle lære sånt ved hjelp av Youtube. Litt som i sangen om Lillebror som skulle lage bord, men endte opp med ei fjøl. 

Skrevet
23 minutes ago, Maddis said:

Når folk nevner "væremåte", hva skal man se etter? Hva skiller seg ut? Positivt og negativt?

En erfaren oppdretter skal hjelpe deg med dette (de fleste seriøse lar ikke kjøperene velge selv heller, de kjenner valpene best og velger hjem etter hva du/dere forteller og hva hunden skal brukes til/hvordan hjem hunden skal til). ☺️

Skrevet
11 minutter siden, Pingeling skrev:

Synes også det høres veldig dyrt ut. Jeg mener raseklubbene burde være litt forsiktige i disse dager, og prøve å holde prisen på et normalnivå til tross for corona-etterspørsel. Dersom rasen er rådyr, så øker vanligvis useriøse oppdrett og valpesmugling. Det er kjempetrasig for alle.

Men når det er sagt, så tror jeg dessverre at du vil oppleve høyere priser nå, uansett rase. Du kan kanskje kontakte raseklubben og spørre hva prisen burde ligge på dersom du er usikker, men kan også hende det er folk her inne som har peiling!

Men du sier oppdretter ønsker å betale for at din hund skal øyelyses etterhvert som den blir voksen? Det synes jeg høres flott ut! Og det må være supert å lære klipping fra oppdretter. Jeg har korthåret hund, og jeg ser for meg at jeg ville ha skamklipt hunden ved uhell dersom jeg skulle lære sånt ved hjelp av Youtube. Litt som i sangen om Lillebror som skulle lage bord, men endte opp med ei fjøl. 

Haha, sant det?

Jeg tror kanskje prisen er høy av nettopp den grunn at hun vil ha seriøse kjøpere som er interessert i skikkelig hund. (antar jeg da!) og ja, det inngår i prisen at hunden øyelyses 3 ganger i en  6 års periode er det vel? Nå aner ikke jeg hva det ligger på i pris sånn ellers men syntes da det hørtes ut som en god deal.

Skrevet
1 hour ago, Maddis said:

Haha, sant det?

Jeg tror kanskje prisen er høy av nettopp den grunn at hun vil ha seriøse kjøpere som er interessert i skikkelig hund. (antar jeg da!) og ja, det inngår i prisen at hunden øyelyses 3 ganger i en  6 års periode er det vel? Nå aner ikke jeg hva det ligger på i pris sånn ellers men syntes da det hørtes ut som en god deal.

Det er nok avhengig av klinikk, men jeg betaler rundt 800 kr bare for å stikke tåa inn på veterinærkontoret for en rask undersøkelse, så verdien av 3 øyelysninger vil vel være minimum 3000 kr, tipper jeg. Men dersom jeg var valpekjøper hos denne oppdretteren, så ville jeg sett på det som et veldig godt tegn på at hun tar helsen på alvor i såpass stor grad.

Jeg leste akkurat en artikkel om at 1 av 6 av folk som har kjøpt hund i koronatiden angrer på hundekjøpet, og at omplasseringssentre er fulle. Det må være utrolig vanskelig for oppdrettere å luke ut useriøse kjøpere i disse dager. 

Skrevet

Som allerede nevnt lenger opp i tråden; lag en liste over hva dere IKKE ønsker i en hund først. Da blir det mye enklere å å velge mellom raser som kan være interessante :) 

Hvis man f.eks ikke liker pelsstell utover det helt nødvendige ( børsting i røyteperioder og støvsuging), varsling på stort eller smått som reker forbi, uggen oppførsel mot andre hunder eller utpreget jaktinstinkt, allerede da har man luket ut en hel del raser/rasegrupper.  
 

Dette var bare noen eksempler, det kan være andre ting som er viktige for dere :) 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...