Jump to content
Hundesonen.no

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv?


Recommended Posts

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

Link to post
Share on other sites

Tja, hva legger du i aggresjon?

Ingen hunder er bare aggressive. Noen raser har egenskaper som kan medføre aggresjon i gitte situasjoner eller om de kommer ut av kontroll. Alle hunder kan bli aggressive med feil håndtering.

Noen raser kan ha f.eks. samkjønnsaggresjon pga. dårlig avl, men i all hovedsak er ingen hunder eller raser aggressive i seg selv.

Å "vise seg" å være skikkelig aggressiv er jo også en definisjonssak. Begge mine kan utagere ganske heftig og bjeffe og kjefte i passeringer. Ridgebacken går likevel overens med de fleste, og ville neppe gjort noe mer enn å snuse og hilse om han kom seg løs. Gårdshunden ville kanskje bjeffet og kjeftet videre, men heller ikke han ville gått inn for å fysisk skade den andre hunden.

Den tammeste labradoren kan også finne på å bite dersom en unge stikker hånda i matskåla dens. Er den aggressiv da?

Jeg tenker jo at dersom en hund er aggressiv mot mennesker i den grad at den vil skade et tilfeldig menneske om den får mulighet så bør den avlives. Det samme om de trigges i situasjoner som lett kan oppstå og/eller er vanskelig å legge til rette eller kontrollere.

Men aggresjon er et verktøy, språksignaler, som i utgangspunktet kan være og har vært nyttig for hunder i vill tilstand, og sannsynligvis som tamdyr også. Så er det jo opp til oss mennesker å passe på at både hund og omgivelser er trygge.

 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Som skrevet over, aggresjon kan være så mangt. Og om en hund utagerer mot folk eller andre hunder for eksempel ved passering så er det ofte på grunn av usikkerhet hos hunden eller dårlig håndtering/usikkerhet hos fører, gjerne en kombinasjon. 

Jeg har hatt presaer i mange år, en rase som sikkert mange mener har mer aggresjon enn andre raser osv. Den ene hannen jeg hadde, hadde mye vokt i seg og likte absolutt ikke hannhunder på samme størrelse som seg selv. Men han var en selvsikker og trygg hund, og jeg var veldig bevisst med hva jeg godtok og ikke rundt andre hunder. Så det skjedde flere ganger at andre hunder utagerte mot han, og han bare gikk forbi med stiv hale og murra litt, uten å gjøre noe mer ut av det. Mest sannsynlig delvis fordi han visste han ikke fikk lov av meg og delvis fordi han var så trygg at han gadd ikke svare fult ut. 

Så jeg tenker at ja, det kan være raser som er mer utsatt for å være aggressive i visse situasjoner enn andre. Men så lenge man har et individ som er stabilt og mentalt balansert, og at man har kontroll, så trenger det absolutt ikke være et problem. 

Også må man også se på hva som trigger aggresjonen i hunden. Hvor lav terskel har den på å reagere. Vi kan ikke forvente at alle hunder skal gå igjennom alle type uforutsette  situasjoner de kan bli utsatt for, uten noen gang å vise noe aggresjon. Det er dyr med instinkter vi har. Men jeg har selv avlivd en hund jeg mente hadde for lav terskel for å gå over i aggresjon, og jeg har hatt andre hunder som har reagert med aggresjon i situasjoner hvor jeg forstår hvorfor de har reagert, og synes at det er akseptabelt. 

Jeg mener at en mentalt sterk hund, uansett rase, skal ha såpass høy terskel for å reagere med aggresjon at de kun gjør det om de blir ordentlig trigget. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
1 time siden, simira skrev:
1 time siden, simira skrev:

Tja, hva legger du i aggresjon?

Dette!

Minien bjeffer lett, og det kan virkelig være irriterende, enda mer irriterende er det når andre hundeeiere høylydt definerer dette som sinne eller aggresjon. Handler ikke om det i det hele tatt, han har (som hørt på Fra bølle til bestevenn, bare stor intimsone) Neida,joda, han vil helst komme seg unna andre hunder enn de vi kjenner.

Og om vi står langt ute i grøften og slenger rundt med godbiter, så er det alltid en hundeeier i nærheten som MÅÅ hilse og slepper ut hele flexilina. Jippi...

Aggresjon eller ikke aggresjon... noen ganger lurer jeg på om andre hundeeiere har glede av at vi ikke lykkes

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Det handler om en hel personlighet, man kan dessverre ikke plukke ut hvilke trekk man liker i en rase/gruppe og at det uten bekostning fjerne deres mot og tendens til å skulle svare tilbake på tiltale (ikke trekke seg unna en konfrontasjon).

Man får velge rase etter egenskaper man jevnt over liker og som passer ens livsstil. Noen raser skal være temperamentsfulle (det står f.eks i rasestandarden til rasen jeg har). Det sagt betyr jo ikke det det samme som å være ustabil.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
10 minutter siden, Nemi1 skrev:

 

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Edited by Grønn
Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Grønn skrev:

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Mona Jacobsen skrev:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå 😏

Link to post
Share on other sites
4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Det siste der er ikke helt riktig. Det henger forsåvidt kanskje litt sammen med en diskusjon på forumet her i forrige uke, om hvor mye hunder tåler. På grunn av dårlig avl er det raser og individer som sliter med dårlig mentalitet, og derfor ikke tåler mange dårlige erfaringer før det vil forme dem. Mens en sunn og stødig hund kan bli skambitt av en annen og bare riste det av seg.

Men å gi hunder passe mengde riktig aktivisering er en viktig del av å unngå de fleste typer adferd som oppfattes som problematiske for oss mennesker, absolutt.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
17 timer siden, Grønn skrev:

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

3 timer siden, Mona Jacobsen skrev:

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå 😏

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
12 timer siden, Rimfrosthuldra skrev:

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

Okey🤔Jo takk for d du

Link to post
Share on other sites
12 timer siden, Pingeling skrev:

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

😊👍

Link to post
Share on other sites
På 9/24/2021 at 9:37 PM, Grønn skrev:

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Jeg syns ikke det er irrasjonelt, jeg har samme innstilling selv. Enkelte raser/mix’er ønsker jeg ikke å møte på, når jeg har hundene med. Basert på erfaring. 

På 9/25/2021 at 9:51 AM, Rimfrosthuldra skrev:

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

Ja fjolsene finns absolutt men jeg tror den siste andelen er større.. De som ikke har peiling på hva de får i hus, eller innbiller seg at alt kan fikses med ‘sosialisering’..:sleep: Funker  gjerne fint det, helt til hunden kommer i en viss alder og plutselig ikke er så omgjengelig lenger, ‘uheldigvis’  delte  den naboens lille ‘Fluffy’ i to ..


Legger til at jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg ‘farlige’ raser, så lenge de vet hva de får i hende, oppfyller rasens behov og er seg sitt ansvar bevisst. Det kan fungere helt utmerket å ha ‘farlig’ ( her mest tenkt som rase/mix som er kjent for aggresjon mot andre hunder) rase i ett nabolag, bare man vet hva man har og tar forhåndsregler deretter :)

 

 

Edited by QUEST
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Her er dagene veldig forskjellig, og jeg jobber 100%. Jeg har en korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg har med vilje vendt henne til at vi har rolige dager hvor det ikke skjer noen ting innimellom. Jeg er ikke av de som går to timer tur hver dag. Går ikke en times tur hver dag en gang. 😅 Men! Jeg bruker henne på andre mer effektive måter. Vi sykler, hun trekker kjetting, hun går med vektsele, eventuelt løper løs i sandbakken eller skogen. Vi trener mot IGP, så det blir også en del spor, lydighet og bitearbeid. På sommerhalvåret kan vi ha dager hvor jeg har fri som vi først sykler på morgenen, så trener lydighet og spor på ettermiddagen. Og vi kan ha andre dager hvor vi kun får trent bitearbeid og gått en kort tur på ettermiddagen pga jobb.  Det som er viktig for meg er at hun får skikkelig brukt seg enten fysisk eller mentalt gjevnlig, men ikke nødvendigvis hver dag. Og dette funker gull hos oss, hun er alltid rolig og enkel å ha i hus.  Så lenge det er snø på vinteren blir det mye mindre mental trening og ikke sykling. Så da prøver jeg å være flink til å bruke kjetting trekk eller gå litt lengere turer de dagene jeg har tid, og å trene litt lydighet inne eller på parkeringen ol innimellom. 
    • Her varierer det en del ut i fra årstiden, og koronaen har også ført til ganske store endringer i hverdagen her så akkurat nå føles det som vi er i en slags "venteperiode" før vi kan ta fatt på en normal hverdag igjen. Når det gjelder fysisk aktivitet er vinteren vanskelig, for min hund vil ikke gå tur på snø (og hun vil i hvert fall ikke ha på sokker). Heldigvis er det oppvarmede fortau i stor deler av sentrum her, så nå for tiden går vi stort sett tur i byen. Da slipper hun kuldekrampe i labbene, og en ekstra bonus er at det lukter utrolig spennende overalt så hun får brukt hodet litt også. Når det er barmark går vi i snitt 5 mil i uka, fordelt på skog og fjellturer. At det blir mindre på vintertid er absolutt ikke ideelt, men det får jeg ikke gjort så mye med. Jeg orker faktisk ikke å tvinge en seniorhund ut på tur i middels snøstorm når hun ikke vil. Heldigvis har vi svømming som et alternativ da, og hun svømmer vanligvis én gang i uka. For min hund er mental aktivisering utvilsomt det viktigste, og her har koronaen virkelig gjort det vanskelig for oss. Før gikk vi jevnlig på kurs og var på fellestreninger i hundeklubben et par ganger i uka. I tillegg konkurrerte vi med jevne mellomrom, stort sett i Sverige. Så det ble en del langturer og møter med nye miljøer. Sist vi var på kurs var februar 2020, og etter det har det stort sett vært dødt både med tanke på kurs, fellestrening og konkurranser. Vi trener nosework ca. daglig uansett, men hun blir jo ikke spesielt sliten av det hjemme på stua liksom...  Min hund er sjelden alene. Hun var ikke veldig mye alene før koronaen heller, men nå er det nesten aldri.
    • Jeg har en såkalt brukshund. En rase som kan jobbe hele dagen, og som ville ha elsket det. Men sånn er det ikke hos meg. Jeg er i full jobb, har familie så tiden jeg har kan ikke bare brukes på hund (som for de fleste av oss). For tiden har vi ikke trent på noe som helst, har litt treningsfri en måneds tid tenker jeg. Så da blir det "bare" tur. I går var dette dagen hans: Morgen Tissetur (max 5 minutter), En liten luftetur ved lunsjtider (hadde hjemmekontor i går) ca 15-20 minutter. Så tok guttungen han med på en tur som varte i ca 30 minutter. Da min arbeidsdag var over gikk vi ut på tur til en skog i nærheten hvor han kan gå løs. Han løper og leker fint alene, og koser seg veldig med å være løs. Turen varte nesten i 1 1/2 time. (Mistet votten min da, så jeg måtte sende han ut for å finne den. En veldig liten feltsøk-økt ) En stille og rolig dag, som på ingen måte sliter han ut. Ofte går vi tur med andre hunder, det gir han også mye glede (og litt mer trim 😁) Ellers trener vi i LP, RallyLP, bruks og agility. Når vi først kommer i gang med å trene igjen vil det bli flere økter i uka, Men inntil videre tar vi oss litt fri nå etter en travel høst hvor vi har konkurrert masse.
    • Rabies vaksinen kan ikke valper få før de er...12 uker? Usikker, men det er senere enn vanlig hentedato, i allefall. Revens dvergbendelorm har de også i Danmark, tror jeg. Og jeg mener man må varsle mattilsynet med mindre det er fra Sverige, men det er jeg usikker på. Jeg ville nok kontaktet dem for å være på sikre siden, dersom du ikke finner svar på siden deres.
    • Hvorfor må han øve på at du går rundt i huset uten han? Så unge valper har et stort behov for nærhet og fellesskap, og det å bli stengt borte fra eier samtidig som han ser at du er der kan være veldig frustrerende. Siden valpen din reagerer som han gjør på ignoreringen er det tydelig at han ikke håndterer det bra, og det eneste som skjer er at han bjeffer så mye at terskelen til bjeffing blir lavere. Å bli ignorert av eier er en "straff" som brukes aktivt av oss pølsetanter, eller hva vi nå kalles i disse dager. Den mest effektive metoden å trene bort valpebiting, masing på mat (som du nevner) og hopping er nettopp å snu ryggen til og ignorere helt til valpen oppfører seg. Det er en mild, men effektiv straff på grunn av de sosiale signalene det gir valpen. Og det er nettopp den "straffen" jeg ville anbefale på matlangingsproblemet. Når mine valper har hoppet eller bjeffet på mat, så har jeg stoppet matlagingen, tatt et skritt unna, snudd meg fra valpen, krysset armene og sett i taket. Umiddelbar og veldig tydelig respons. Etter kort stund ble det nok å bare ta et skritt tilbake fra benken, og adferden forsvant noen få dager. Dersom han har holdt på med det en stund kan det ta litt lengre å avlære.  Borrelås-perioden for valper er veldig nyttig, og de lærer masse av å følge etter. En av tingene den lærer er at mesteparten av det du gjør er kjedelig, så etterhvert som den ikke har så stor behov for nærhets så kan den slappe av mens du rydder. Og den nærheten som bygges med borrelåsvalpe er også supert å bruke til trening på å være løs + innkalling.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...