Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie? Eller noe helt annet?


idan.k
 Share

Recommended Posts

Hei! 


Jeg er i drømmeland og sitter nå og funderer på hva slags hund jeg skal ha neste gang. Nå har jeg to schapendoestisper på 7 og 9 år, som jeg er veldig fornøyd med. De er miljøsterke hunder som er med meg overalt. Den ene er litt sensitiv til lyder og i mine øyne et lite nervevrak, men hun er absolutt ikke en problemhund så lenge jeg legger til rette for at hun skal slappe av og ha kontroll. Opp igjennom årene har vi vært innom det meste av hundesporter. Vi har gått kurs i alt fra gjeting til hverdagslydighet og agility. Ellers har vi prøvd spor og rally gjennom aktivitetshelger i raseklubben. Jeg har drevet med hundeutstilling og juniorhandling.

Alt dette har for meg vært veldig gøy og for hundene noe mindre gøy?. De er absolutt lærevillige, men har ikke det tempoet jeg ønsker i en hund. Eldste kan godt jazzes opp med en ball eller lignende, mens yngste har ingen forståelse for lek i det hele tatt. Aldri hatt. Misforstå meg rett, de er samarbeidsvillige hunder som blir med på kurs og imponerer, MEN de lever ikke for å arbeide. De må dras med ut hvis vi skal trene. Hadde de fått bestemme, hadde de ligget ute på tunet og solet seg hele dagen. Henger etter som slakt på tur og er fryktelig hjemmekjære. De er heller ikke glad i å bli skitne. Skogsturer f.eks. Eldste går nesten ikke av stien i det hele tatt, og hadde store vansker med å forstå hvorfor hun skulle ut i en gjørmete innhegning med sauer, når campingvogna sto 100 meter unna?. Nå skal det sies at hun har litt Anton-tendenser, så jeg gjerne kan stå på samme plass på tur i 20 minutter før hun blir med videre. Vi snur aldri, men hun er like sta hver gang. All denne negativiteten er selvsagt flisespikking fra min side, da de er ålreite hunder som har oppnådd mye. 

Selv er jeg glad i friluftsliv og lange turer i skog og mark. Det er lite motiverende å ta på seg sekken og legge i vei når  hvert fall én hund gjemmer seg under bordet og legger seg ned minst fire ganger på veien. Er jeg konsekvent og går på før hun legger seg ned, går det som regel bra. Men det er jo ikke det jeg vil bruke turen min på heller akkurat. For eldste har det jo gått i sneglefart siden hun var valp. Vi var på ferie i Luxembourg da hun var 13 mnd og flere lurte på om hun var 13 ÅR!!!!?. Sta og bedagelig. Jeg har fått mange rare blikk der jeg står i fullt turutstyr og prøver å lokke henne med meg med gode ord og godbiter. Neste hund bør være en hund med litt fart og spenning i. En hund som tenker "JA, det vil jeg!!!" når jeg spør om vi skal gå tur. Nå vet jeg at det er veldig individuelt med Schapendoesene altså. Min yngste stiller seg gledelig opp for å få på båndet, men det er ingen stor begeistring. Aldri vært.

Så første kriterie er en turkamerat. Og der er det jo mye å velge i. Jeg har tenkt litt på Berger Picard, men har konkludert med at jeg syns de er litt store og "tunge" i forhold til det jeg er vant til. Ikke er jeg helt på Sheltie heller, de syns jeg blir for små. Og ofte bjeffete av det jeg ser på utstillinger?. Retrievere og spanieler har ofte mye energi og er gira på en tur, men jeg er jo litt glad i Gruppe 1 rasene jeg da. Jeg liker å ha kontakt med hundene og at de ikke har så stor radius. 

Mitt andre kriterie er at jeg ønsker å konkurrere i lydighet eller bruks. Jeg har allerede meldt meg på et lite introkurs i lydighetssporten i en brukshundklubb i området, så jeg får et inntrykk av arbeidsmetoder allerede nå. Mine voksne hunder blir nok ikke noe stjerner der, men blir spennende å lære litt teori og sjekke ut miljøet?. En ny schapendoes er nok ikke utenkelig, men er jo litt spennende å prøve en ny rase også. Nøye valg av individ og trening på lek og moro blir viktig om neste hund skal være Schapendoes. Men jeg må være ærlig å si at jeg syns en del schapendoeser er litt surrehuer. Man må ha en god dose humor for å trene en schapendoes. De gjør jo litt som de vil. Det har jeg lest at Australsk kelpie også kan være litt slik. Er det noen her som har AK? Stemmer de at de gjør litt som de vil? Jeg har nemlig falt litt for AK og ser for meg at en AK kan være hunden jeg leter etter. Skal jeg ha en A kelpie skal jeg gå all inn for at det blir en god arbeidshund, samtidig som jeg har inntrykk av at de all over har lyst til å jobbe. Innbiller meg også at de har en større arbeidskapasitet enn det mine hunder har. Det blir fort mer et samarbeidsprosjekt enn at jeg må gjøre all jobben. Ellers har vi jo BC som et alternativ, men jeg har liksom et bilde i hodet på at kelpien er en mer robust hund?

Mitt tredje kriterie er lite pelsstell. Jeg er veldig glad i den rufsete stilen som Schapendoes har, men de drar jo med seg hele skogen inn etter en tur. Om høsten blir pelsen sandete og våt. For å ikke snakke om borrene som setter seg fast nå om dagen. Hvis jeg skal ha en arbeidshund så skal pelsen være aller siste bekymring. 

 

Håper det kom frem i innlegget at jeg har lyst til å drive med hund, ikke bare ha hund. Hundene jeg har i dag er livlige og samarbeidsvillige, men mangler det lille ekstra. Jeg kjenner dem godt, så  de er beskrevet fra mitt veldig subjektive synspunkt. De er absolutt ikke problematiske på noe vis. Antar at hundeførere her forstår hva jeg mener?

Noen som har forslag?

 

 

 

 

 

Endret av idan.k
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pingeling skrev:

Helt fantasisk beskrivelse av hundene dine! Fin, humoristisk og kjærlig. Jeg har ikke noe vettugt å bidra med på rasefronten, men jeg tror jeg hadde blitt sjarmert i senk av hundene dine. 

Hehe, ja, de er sjarmerende hunder med masse personlighet. Skal helt sikkert ha en til i hus i fremtiden, men hadde vært moro å prøve noe litt mer eksplosivt uten for mange egne meninger. Akkurat der tror jeg kelpien er litt lik egentlig. At de gjør litt som de vil. 

Jeg har sett litt på jaktcocker og jaktlabrador, men er så glad i gjeterhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå for gjeterhund om det er det du helst vil, virker som om det er det du faktisk ønsker deg utifra beskrivelse også. Det er ikke «min type hund», men av det jeg har hørt er kelpie og aussie det mest sikre av de mtp nerver, men viktig å være nøye på oppdretter uansett. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til dem selv, men instruktøren jeg var på kurs med i helga som var har Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Fikk inntrykk av at det var aktive hunder som var kjekke å jobbe med. 

Du kan jo nesten ha "det du vil" utifra det du beskriver, alt ettersom hva du trives best med i hverdagen. Hadde prøvd å ta kontakt med lokale hundeklubber å kanskje spør om du kan få se på noen treninger eller noe og se om noe av det folket har faller i smak. Og såklart oppdrettere. Hundefolk liker jo generelt å snakke om hundene sine, så burde vær mulig å få litt first hand info slik. Jeg vet at for min del har væremåten enormt mye å si for om det er noe jeg trives med å bo med. Mange raser jeg synes er dritkule, men som jeg aldri i verden hadde orket i hverdagen min f.eks. 

Rett individ av korthåret collie hadde nok også godt kunne passet inn hos deg, men det kommer jo igjen an på hvilken intensitet du ønsker i treningen. Det er jo ikke en border collie/malle liksom. Og jeg er jo ikke akkurat objektiv akkurat nå, nyforelska i rasen som jeg er. :lol: Superduper turkompis er hun hvertfall, aldri opplevd henne si "nei" til noe som helst vi har funnet på. Er alltid klar for å være med ut om hun får lov etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Rocket skrev:

Kjenner ikke til dem selv, men instruktøren jeg var på kurs med i helga som var har Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Fikk inntrykk av at det var aktive hunder som var kjekke å jobbe med. 

Du kan jo nesten ha "det du vil" utifra det du beskriver, alt ettersom hva du trives best med i hverdagen. Hadde prøvd å ta kontakt med lokale hundeklubber å kanskje spør om du kan få se på noen treninger eller noe og se om noe av det folket har faller i smak. Og såklart oppdrettere. Hundefolk liker jo generelt å snakke om hundene sine, så burde vær mulig å få litt first hand info slik. Jeg vet at for min del har væremåten enormt mye å si for om det er noe jeg trives med å bo med. Mange raser jeg synes er dritkule, men som jeg aldri i verden hadde orket i hverdagen min f.eks. 

Rett individ av korthåret collie hadde nok også godt kunne passet inn hos deg, men det kommer jo igjen an på hvilken intensitet du ønsker i treningen. Det er jo ikke en border collie/malle liksom. Og jeg er jo ikke akkurat objektiv akkurat nå, nyforelska i rasen som jeg er. :lol: Superduper turkompis er hun hvertfall, aldri opplevd henne si "nei" til noe som helst vi har funnet på. Er alltid klar for å være med ut om hun får lov etc. 

Tusen takk! Pyreneisk gjeterhund skal jeg sjekke ut. Og korthåret collie? Hvor høye er de ca? Har inntrykk av at de er så store, men mulig jeg tar feil?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, mowgli skrev:

Korthåret collie er 51 - 61 cm. De er ikke store, men større enn kelpie. 

Min hannhund er middelsstor - 58 cm høy og veier 25 kg. Tispa mi var 54 cm og veide ca. 23 kg. 

Mine Schapendoeser er ca 41 cm. Kelpiene er vel målt til 46-51 for hanner og 43-48 cm for tispene. Opptil 61 blir litt stort for meg, men aldri si aldri:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som hadde AK her inne før, om du gjør et søk vil du nok finne mange tråder om dem.

Det er veldig store forskjeller på målsetningene til oppdretterne innenfor samme rase. Du finner folk som avler hunder mot konkurranse og mot utstilling, så det er veldig store variasjoner mellom linjer hvordan hundene er både i hverdagen og i arbeid, det samme gjelder AK. Du får også her hunder som ikke har så mye mer å gå på en en aktiv schapendoes. Så det lureste er å oppsøke den typen i rasen du vil ha, ikke se så mye på hva som sies om rasen som helhet.

Det viktigste hvis du vil ha en brukshund, er å se på linjer som brukes og har noe å vise til. Se på resultater innen brukshundsportene, LP, redning ol., gode resultater i rallylydighet sier litt mindre om hvor gode bikkjene er til brukshundsport. Kjøp aldri hund etter foreldre som ikke har noe å vise til, eller der søsken, tanter/onkler og besteforeldre heller ikke har prestert særlig godt, bare dette kriteriet gjør at svært mange raser utgår som helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/24/2021 at 9:45 AM, simira said:

@RocketGhita?

Jeg tenkte også på pyrre, men kjenner ikke rasen godt nok til å anbefale. Kan være verdt å sjekke ut.

Jepp! :D 

On 9/24/2021 at 9:48 AM, idan.k said:

Tusen takk! Pyreneisk gjeterhund skal jeg sjekke ut. Og korthåret collie? Hvor høye er de ca? Har inntrykk av at de er så store, men mulig jeg tar feil?

 

Det varierer, frøkna mi er ca 55 i høyde og 19kg akkurat nå. Hadde Beagle på ca 40cm og 18ish kg før og jeg synes ikke det er veldig stor forskjell, men så ønsket jeg noe hakket høyere denne gang da! :lol: 
Oppdretteren min har ei tispe som er ganske lita ifht resten av gjengen, aner ikke presis høyde på henne da, men oppleves en del mindre. Men det er jo ingen garanti for hvilken størrelse de ender opp som, selv om du prøver finne valp etter mindre foreldre. 
Har ikke møtt nok rene Kelpie og BC tisper til at jeg klarer å sammenligne ifht høyde på dem og mi frøken. Men sånn rent ifht standard så sier jo kelpie: Hannhunder46 - 51 cm Tisper: 43 - 48 cm og BC: Hannhunder ideal: 53 cm Tisper: Litt mindre. 
Så korthåret collie er nok hakket større enn det du har nevnt ja med sine Hannhunder: 56-61 cm Tisper: 51-56 cm. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/25/2021 at 1:46 PM, Tyttebæra skrev:

Mange som hadde AK her inne før, om du gjør et søk vil du nok finne mange tråder om dem.

Det er veldig store forskjeller på målsetningene til oppdretterne innenfor samme rase. Du finner folk som avler hunder mot konkurranse og mot utstilling, så det er veldig store variasjoner mellom linjer hvordan hundene er både i hverdagen og i arbeid, det samme gjelder AK. Du får også her hunder som ikke har så mye mer å gå på en en aktiv schapendoes. Så det lureste er å oppsøke den typen i rasen du vil ha, ikke se så mye på hva som sies om rasen som helhet.

Det viktigste hvis du vil ha en brukshund, er å se på linjer som brukes og har noe å vise til. Se på resultater innen brukshundsportene, LP, redning ol., gode resultater i rallylydighet sier litt mindre om hvor gode bikkjene er til brukshundsport. Kjøp aldri hund etter foreldre som ikke har noe å vise til, eller der søsken, tanter/onkler og besteforeldre heller ikke har prestert særlig godt, bare dette kriteriet gjør at svært mange raser utgår som helhet.

Takk! 

Jeg har kontaktet klubben for australsk gjeterhunder og skal få være med ei med kelpie på trening forhåpentligvis før nyåret. 

Helt enig i det du sier om å oppsøke typen jeg ønsker innenfor rasen. Skal forsøke å møte flest mulig og se hvor stor forskjell det er på individene:)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...