Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie? Eller noe helt annet?


idan.k
 Share

Recommended Posts

Hei! 


Jeg er i drømmeland og sitter nå og funderer på hva slags hund jeg skal ha neste gang. Nå har jeg to schapendoestisper på 7 og 9 år, som jeg er veldig fornøyd med. De er miljøsterke hunder som er med meg overalt. Den ene er litt sensitiv til lyder og i mine øyne et lite nervevrak, men hun er absolutt ikke en problemhund så lenge jeg legger til rette for at hun skal slappe av og ha kontroll. Opp igjennom årene har vi vært innom det meste av hundesporter. Vi har gått kurs i alt fra gjeting til hverdagslydighet og agility. Ellers har vi prøvd spor og rally gjennom aktivitetshelger i raseklubben. Jeg har drevet med hundeutstilling og juniorhandling.

Alt dette har for meg vært veldig gøy og for hundene noe mindre gøy?. De er absolutt lærevillige, men har ikke det tempoet jeg ønsker i en hund. Eldste kan godt jazzes opp med en ball eller lignende, mens yngste har ingen forståelse for lek i det hele tatt. Aldri hatt. Misforstå meg rett, de er samarbeidsvillige hunder som blir med på kurs og imponerer, MEN de lever ikke for å arbeide. De må dras med ut hvis vi skal trene. Hadde de fått bestemme, hadde de ligget ute på tunet og solet seg hele dagen. Henger etter som slakt på tur og er fryktelig hjemmekjære. De er heller ikke glad i å bli skitne. Skogsturer f.eks. Eldste går nesten ikke av stien i det hele tatt, og hadde store vansker med å forstå hvorfor hun skulle ut i en gjørmete innhegning med sauer, når campingvogna sto 100 meter unna?. Nå skal det sies at hun har litt Anton-tendenser, så jeg gjerne kan stå på samme plass på tur i 20 minutter før hun blir med videre. Vi snur aldri, men hun er like sta hver gang. All denne negativiteten er selvsagt flisespikking fra min side, da de er ålreite hunder som har oppnådd mye. 

Selv er jeg glad i friluftsliv og lange turer i skog og mark. Det er lite motiverende å ta på seg sekken og legge i vei når  hvert fall én hund gjemmer seg under bordet og legger seg ned minst fire ganger på veien. Er jeg konsekvent og går på før hun legger seg ned, går det som regel bra. Men det er jo ikke det jeg vil bruke turen min på heller akkurat. For eldste har det jo gått i sneglefart siden hun var valp. Vi var på ferie i Luxembourg da hun var 13 mnd og flere lurte på om hun var 13 ÅR!!!!?. Sta og bedagelig. Jeg har fått mange rare blikk der jeg står i fullt turutstyr og prøver å lokke henne med meg med gode ord og godbiter. Neste hund bør være en hund med litt fart og spenning i. En hund som tenker "JA, det vil jeg!!!" når jeg spør om vi skal gå tur. Nå vet jeg at det er veldig individuelt med Schapendoesene altså. Min yngste stiller seg gledelig opp for å få på båndet, men det er ingen stor begeistring. Aldri vært.

Så første kriterie er en turkamerat. Og der er det jo mye å velge i. Jeg har tenkt litt på Berger Picard, men har konkludert med at jeg syns de er litt store og "tunge" i forhold til det jeg er vant til. Ikke er jeg helt på Sheltie heller, de syns jeg blir for små. Og ofte bjeffete av det jeg ser på utstillinger?. Retrievere og spanieler har ofte mye energi og er gira på en tur, men jeg er jo litt glad i Gruppe 1 rasene jeg da. Jeg liker å ha kontakt med hundene og at de ikke har så stor radius. 

Mitt andre kriterie er at jeg ønsker å konkurrere i lydighet eller bruks. Jeg har allerede meldt meg på et lite introkurs i lydighetssporten i en brukshundklubb i området, så jeg får et inntrykk av arbeidsmetoder allerede nå. Mine voksne hunder blir nok ikke noe stjerner der, men blir spennende å lære litt teori og sjekke ut miljøet?. En ny schapendoes er nok ikke utenkelig, men er jo litt spennende å prøve en ny rase også. Nøye valg av individ og trening på lek og moro blir viktig om neste hund skal være Schapendoes. Men jeg må være ærlig å si at jeg syns en del schapendoeser er litt surrehuer. Man må ha en god dose humor for å trene en schapendoes. De gjør jo litt som de vil. Det har jeg lest at Australsk kelpie også kan være litt slik. Er det noen her som har AK? Stemmer de at de gjør litt som de vil? Jeg har nemlig falt litt for AK og ser for meg at en AK kan være hunden jeg leter etter. Skal jeg ha en A kelpie skal jeg gå all inn for at det blir en god arbeidshund, samtidig som jeg har inntrykk av at de all over har lyst til å jobbe. Innbiller meg også at de har en større arbeidskapasitet enn det mine hunder har. Det blir fort mer et samarbeidsprosjekt enn at jeg må gjøre all jobben. Ellers har vi jo BC som et alternativ, men jeg har liksom et bilde i hodet på at kelpien er en mer robust hund?

Mitt tredje kriterie er lite pelsstell. Jeg er veldig glad i den rufsete stilen som Schapendoes har, men de drar jo med seg hele skogen inn etter en tur. Om høsten blir pelsen sandete og våt. For å ikke snakke om borrene som setter seg fast nå om dagen. Hvis jeg skal ha en arbeidshund så skal pelsen være aller siste bekymring. 

 

Håper det kom frem i innlegget at jeg har lyst til å drive med hund, ikke bare ha hund. Hundene jeg har i dag er livlige og samarbeidsvillige, men mangler det lille ekstra. Jeg kjenner dem godt, så  de er beskrevet fra mitt veldig subjektive synspunkt. De er absolutt ikke problematiske på noe vis. Antar at hundeførere her forstår hva jeg mener?

Noen som har forslag?

 

 

 

 

 

Endret av idan.k
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pingeling skrev:

Helt fantasisk beskrivelse av hundene dine! Fin, humoristisk og kjærlig. Jeg har ikke noe vettugt å bidra med på rasefronten, men jeg tror jeg hadde blitt sjarmert i senk av hundene dine. 

Hehe, ja, de er sjarmerende hunder med masse personlighet. Skal helt sikkert ha en til i hus i fremtiden, men hadde vært moro å prøve noe litt mer eksplosivt uten for mange egne meninger. Akkurat der tror jeg kelpien er litt lik egentlig. At de gjør litt som de vil. 

Jeg har sett litt på jaktcocker og jaktlabrador, men er så glad i gjeterhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå for gjeterhund om det er det du helst vil, virker som om det er det du faktisk ønsker deg utifra beskrivelse også. Det er ikke «min type hund», men av det jeg har hørt er kelpie og aussie det mest sikre av de mtp nerver, men viktig å være nøye på oppdretter uansett. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til dem selv, men instruktøren jeg var på kurs med i helga som var har Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Fikk inntrykk av at det var aktive hunder som var kjekke å jobbe med. 

Du kan jo nesten ha "det du vil" utifra det du beskriver, alt ettersom hva du trives best med i hverdagen. Hadde prøvd å ta kontakt med lokale hundeklubber å kanskje spør om du kan få se på noen treninger eller noe og se om noe av det folket har faller i smak. Og såklart oppdrettere. Hundefolk liker jo generelt å snakke om hundene sine, så burde vær mulig å få litt first hand info slik. Jeg vet at for min del har væremåten enormt mye å si for om det er noe jeg trives med å bo med. Mange raser jeg synes er dritkule, men som jeg aldri i verden hadde orket i hverdagen min f.eks. 

Rett individ av korthåret collie hadde nok også godt kunne passet inn hos deg, men det kommer jo igjen an på hvilken intensitet du ønsker i treningen. Det er jo ikke en border collie/malle liksom. Og jeg er jo ikke akkurat objektiv akkurat nå, nyforelska i rasen som jeg er. :lol: Superduper turkompis er hun hvertfall, aldri opplevd henne si "nei" til noe som helst vi har funnet på. Er alltid klar for å være med ut om hun får lov etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Rocket skrev:

Kjenner ikke til dem selv, men instruktøren jeg var på kurs med i helga som var har Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Fikk inntrykk av at det var aktive hunder som var kjekke å jobbe med. 

Du kan jo nesten ha "det du vil" utifra det du beskriver, alt ettersom hva du trives best med i hverdagen. Hadde prøvd å ta kontakt med lokale hundeklubber å kanskje spør om du kan få se på noen treninger eller noe og se om noe av det folket har faller i smak. Og såklart oppdrettere. Hundefolk liker jo generelt å snakke om hundene sine, så burde vær mulig å få litt first hand info slik. Jeg vet at for min del har væremåten enormt mye å si for om det er noe jeg trives med å bo med. Mange raser jeg synes er dritkule, men som jeg aldri i verden hadde orket i hverdagen min f.eks. 

Rett individ av korthåret collie hadde nok også godt kunne passet inn hos deg, men det kommer jo igjen an på hvilken intensitet du ønsker i treningen. Det er jo ikke en border collie/malle liksom. Og jeg er jo ikke akkurat objektiv akkurat nå, nyforelska i rasen som jeg er. :lol: Superduper turkompis er hun hvertfall, aldri opplevd henne si "nei" til noe som helst vi har funnet på. Er alltid klar for å være med ut om hun får lov etc. 

Tusen takk! Pyreneisk gjeterhund skal jeg sjekke ut. Og korthåret collie? Hvor høye er de ca? Har inntrykk av at de er så store, men mulig jeg tar feil?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, mowgli skrev:

Korthåret collie er 51 - 61 cm. De er ikke store, men større enn kelpie. 

Min hannhund er middelsstor - 58 cm høy og veier 25 kg. Tispa mi var 54 cm og veide ca. 23 kg. 

Mine Schapendoeser er ca 41 cm. Kelpiene er vel målt til 46-51 for hanner og 43-48 cm for tispene. Opptil 61 blir litt stort for meg, men aldri si aldri:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som hadde AK her inne før, om du gjør et søk vil du nok finne mange tråder om dem.

Det er veldig store forskjeller på målsetningene til oppdretterne innenfor samme rase. Du finner folk som avler hunder mot konkurranse og mot utstilling, så det er veldig store variasjoner mellom linjer hvordan hundene er både i hverdagen og i arbeid, det samme gjelder AK. Du får også her hunder som ikke har så mye mer å gå på en en aktiv schapendoes. Så det lureste er å oppsøke den typen i rasen du vil ha, ikke se så mye på hva som sies om rasen som helhet.

Det viktigste hvis du vil ha en brukshund, er å se på linjer som brukes og har noe å vise til. Se på resultater innen brukshundsportene, LP, redning ol., gode resultater i rallylydighet sier litt mindre om hvor gode bikkjene er til brukshundsport. Kjøp aldri hund etter foreldre som ikke har noe å vise til, eller der søsken, tanter/onkler og besteforeldre heller ikke har prestert særlig godt, bare dette kriteriet gjør at svært mange raser utgår som helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/24/2021 at 9:45 AM, simira said:

@RocketGhita?

Jeg tenkte også på pyrre, men kjenner ikke rasen godt nok til å anbefale. Kan være verdt å sjekke ut.

Jepp! :D 

On 9/24/2021 at 9:48 AM, idan.k said:

Tusen takk! Pyreneisk gjeterhund skal jeg sjekke ut. Og korthåret collie? Hvor høye er de ca? Har inntrykk av at de er så store, men mulig jeg tar feil?

 

Det varierer, frøkna mi er ca 55 i høyde og 19kg akkurat nå. Hadde Beagle på ca 40cm og 18ish kg før og jeg synes ikke det er veldig stor forskjell, men så ønsket jeg noe hakket høyere denne gang da! :lol: 
Oppdretteren min har ei tispe som er ganske lita ifht resten av gjengen, aner ikke presis høyde på henne da, men oppleves en del mindre. Men det er jo ingen garanti for hvilken størrelse de ender opp som, selv om du prøver finne valp etter mindre foreldre. 
Har ikke møtt nok rene Kelpie og BC tisper til at jeg klarer å sammenligne ifht høyde på dem og mi frøken. Men sånn rent ifht standard så sier jo kelpie: Hannhunder46 - 51 cm Tisper: 43 - 48 cm og BC: Hannhunder ideal: 53 cm Tisper: Litt mindre. 
Så korthåret collie er nok hakket større enn det du har nevnt ja med sine Hannhunder: 56-61 cm Tisper: 51-56 cm. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/25/2021 at 1:46 PM, Tyttebæra skrev:

Mange som hadde AK her inne før, om du gjør et søk vil du nok finne mange tråder om dem.

Det er veldig store forskjeller på målsetningene til oppdretterne innenfor samme rase. Du finner folk som avler hunder mot konkurranse og mot utstilling, så det er veldig store variasjoner mellom linjer hvordan hundene er både i hverdagen og i arbeid, det samme gjelder AK. Du får også her hunder som ikke har så mye mer å gå på en en aktiv schapendoes. Så det lureste er å oppsøke den typen i rasen du vil ha, ikke se så mye på hva som sies om rasen som helhet.

Det viktigste hvis du vil ha en brukshund, er å se på linjer som brukes og har noe å vise til. Se på resultater innen brukshundsportene, LP, redning ol., gode resultater i rallylydighet sier litt mindre om hvor gode bikkjene er til brukshundsport. Kjøp aldri hund etter foreldre som ikke har noe å vise til, eller der søsken, tanter/onkler og besteforeldre heller ikke har prestert særlig godt, bare dette kriteriet gjør at svært mange raser utgår som helhet.

Takk! 

Jeg har kontaktet klubben for australsk gjeterhunder og skal få være med ei med kelpie på trening forhåpentligvis før nyåret. 

Helt enig i det du sier om å oppsøke typen jeg ønsker innenfor rasen. Skal forsøke å møte flest mulig og se hvor stor forskjell det er på individene:)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...