Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det mange, mange år siden jeg har vært mer aktiv enn bare å skumlese her i ny og ne! :) Artig å se at det har begynt å bli litt mer aktivitet her igjen. 

Har en "greie" med en av mine hunder og en lite forståelig/sympatisk familie i nabolaget som jeg møter på tur en gang i blant. Jeg går med tre hunder hvor av en av de er litt heftig i møte med andre hunder som kommer gående mot oss (passering av hunder som står i hager langs veg osv. er ikke noe problem) - han kjører seg opp, bjeffer og drar noe så inni hampen at jeg gjør kort prosess med å rett og slett holde han i halsbåndet, tett inntil meg på venstre side og bare går. Med en gang vi har den møtende hunden bak oss så er han ferdig med hele møtet. Snodig fyr som alltid har vært sånn, men han er 10 år og veier 17 kg så han "enkel å bare ta under armen" og gå. Sladretrening og avledning har vært brukt med variabelt hell, men er da avhengig av at avstanden blir stor nok så derfor blir dette ofte løsningen på den smale grusvegen eller fortauet vi møter folk på (spesielt om vinteren).

I bunn og grunn så har jeg bare resignert og akseptert at sånn er han bare og siden de to andre ikke henger seg på så er den "greia" hans ikke så stort problem at jeg orker å gjøre så stort nummer ut av det. Utfordringen nå er at jeg en gang i blant må gå langs den grusvegen og/eller fortauet hvor jeg møter noen med en mye større hund. En vennlig/nysgjerrig unghund som har mye energi og intensitet - problemet er at spesielt mannen i den familien synes det er helt OK å gå midt i vegen med hunden foran seg eller på høyre side slik at min "hisigpropp" blir mer bråkete enn ellers. Og det hele toppes med at akkurat da vi tobente er på høyde med hverandre så slipper han ut båndet på sin hund slik at den går centimetere i fra rattata'n på min hund. 

Har nå snakket til mannen de to siste gangene og bedt han om å holde hunden inntil seg selv og slutte med å slippe den frem til oss. Han bare flirer og påpeker at jeg må passe på mine hunder da jeg ikke har kontroll. Til slutt ga jeg opp og sendte en mail til fruen i huset, forklarte litt om min hund som er en fryktagressiv omplasseringshund og ba igjen om at de viste såpass hensyn og høflighet at de holder sin hund inntil seg ved passering og slutter å slippe den ut i båndet mot oss. Svaret jeg fikk var at jeg burde gå med en og en hund så kanskje det var tryggere for oss. 

Så mitt spørsmål er hva kan jeg gjøre for å løse dette på den beste måten for MIN hund? Noen som har noen gode innspill og kanskje lignende erfaringer å dele? 

Skrevet

Møter jeg slike folk som absolutt ikke har forståelse for hvor vanskelig passeringer kan være for enkelte hunder, så snur jeg og går vekk fra de. Eller jeg krysser veien og går lengst mulig vekke fra de, eller jeg prøver å unngå å gå der de går/til de tidene de går tur.

Jeg syns ikke det er så vanskelig å unngå gitte enkeltpersoner (med hund), verre er det med de du ikke vet at de plutselig slipper hunden opp mot min hund. Overraskelsene er jo vanskeligere å forutse.

Avstand er jo det eneste som virker for hunder som ikke liker passeringer

Skrevet

Du sier hunden din er fryktaggressiv. Er den det? Hvor mye tåler han?

Jeg er vant til å gå tur med to bråkebøtter. En fryktaggressiv, og en som bare vil sjekke ut/hilse på, eventuelt støtter/beskytter minsten. Etter mye jobbing er minsten forholdsvis trygg, selv om han kan bråke så tåler han et trøkk nå i godt voksen alder. Jeg har to strategier, litt avhengig av situasjon, når vi ikke kan unngå møter/hilsing.

1. slippe fram ridgebacken, som sjelden bråker, men skjermer gårdshunden fra andre hunder. De fleste respekterer det og det blir ihvertfall ikke bråk. En neve godbiter på bakken/motsatt grøft til gårdshunden hvis jeg er trygg på at den andre hunden ikke kommer dit.

2. slipper begge. Men jeg er trygg nok på at det ikke blir noe mer enn kjefting fra dem, og at minsten faktisk tåler det/rister det av seg etterpå. Jeg holder avstand for å ikke trigge noe. Er det trygt nok ift. omgivelser og bilvei slipper jeg bare båndene og går videre, hundene kommer når de er ferdige med diskusjonen.

Kan du slippe en eller to av de andre, og la det stå til? Jeg ville jo svart på eposten at det ville være tryggere for dere om folk tok litt hensyn, men spørs hvor mye det hjelper...

 

Skrevet

Møtte de igjen på kveldsturen i går - vedkommende kommer gående MIDT i vegen med hunden i langt bånd foran seg mens han setter nesa i sky for å demonstrere at han ikke hadde tenkt å gi oss rom. Jeg tok med mine hunder ut på jordet og slapp ballen til "hissigproppen" min ned på bakken slik at han var opptatt av den. Hørte mannen slang noe strofer til/om meg ett par-tre ganger, men jeg valgt å fortsette med å stå med ryggen til han og heller bruke energien på å rose min for å være opptatt av ballen sin. 

Jeg må nok rett og slett følge Rufs sitt råd - snu og gå en annen veg. Litt irriterende da jeg bor innerst i blindvegen, men får prøve å se det positive i det - litt lengre tur på oss enn planlagt og færre dårlige erfaringer i mine hunders ryggsekk. 

18 hours ago, simira said:

Du sier hunden din er fryktaggressiv. Er den det? Hvor mye tåler han?

Jeg er vant til å gå tur med to bråkebøtter. En fryktaggressiv, og en som bare vil sjekke ut/hilse på, eventuelt støtter/beskytter minsten. Etter mye jobbing er minsten forholdsvis trygg, selv om han kan bråke så tåler han et trøkk nå i godt voksen alder. Jeg har to strategier, litt avhengig av situasjon, når vi ikke kan unngå møter/hilsing.

1. slippe fram ridgebacken, som sjelden bråker, men skjermer gårdshunden fra andre hunder. De fleste respekterer det og det blir ihvertfall ikke bråk. En neve godbiter på bakken/motsatt grøft til gårdshunden hvis jeg er trygg på at den andre hunden ikke kommer dit.

2. slipper begge. Men jeg er trygg nok på at det ikke blir noe mer enn kjefting fra dem, og at minsten faktisk tåler det/rister det av seg etterpå. Jeg holder avstand for å ikke trigge noe. Er det trygt nok ift. omgivelser og bilvei slipper jeg bare båndene og går videre, hundene kommer når de er ferdige med diskusjonen.

Kan du slippe en eller to av de andre, og la det stå til? Jeg ville jo svart på eposten at det ville være tryggere for dere om folk tok litt hensyn, men spørs hvor mye det hjelper...

 

Tja...fryktagressiv eller ei - han er IKKE trivelig mot andre hunder han møter face to face så å slippe han frem er uaktuelt. Har vært ett par hendelser hvor jeg ikke har vært oppmerksom nok og folk har klart å slippe sin hund fem til han, og hver gang har han tent på alle pluggene, hopper på nakken/ryggen og brøler det han kan. Ergo - fort gjort at han får svar på tiltale og kampen er i gang... 17 kg buhund mot 35 kg schæfer er ikke noe jeg har lyst til å teste ut...

Sladretrening eller avledning med godbiter på bakken får jeg jo ikke gjort da han slipper frem sin hund til mine. Til og med frem til han som går løs noen meter foran meg som tar en stor bue ut i grøfta for å unngå hunden hans.

12 hours ago, Pingeling said:

Fy flate, noen folk er drittsekker altså. Jeg ville nok gjort som Rufs sier, for de eierne der er det nok ikke noe håp for. 

Det blir nok også dessverre også til at jeg gjør det. Heldigvis går de bare en liten fast runde, men noen ganger så må jeg også gå den samme blingvegen da jeg bor innerst der. 

Skrevet

Synes du fant en super løsning i går jeg! Hvis det er plass til at du kan gå ut av veien og avlede hundene, og bare ignorere dem, så kanskje de tilogmed tar poenget etterhvert.

Det er jo forøvrig i stor grad det jeg også gjør, om det er ball eller godbiter er ikke så viktig, så lenge man har nok avstand.

Du kan ta ansvar og gjøre det du kan for å unngå situasjonen, så får de ta det som de vil. Det er de som lager problemer for deg. Kanskje de tilogmed ikke gidder etterhvert, men det spørs jo hvor kjipe de er...

Skrevet
1 hour ago, mowgli said:

Møtte de igjen på kveldsturen i går - vedkommende kommer gående MIDT i vegen med hunden i langt bånd foran seg mens han setter nesa i sky for å demonstrere at han ikke hadde tenkt å gi oss rom. Jeg tok med mine hunder ut på jordet og slapp ballen til "hissigproppen" min ned på bakken slik at han var opptatt av den. Hørte mannen slang noe strofer til/om meg ett par-tre ganger, men jeg valgt å fortsette med å stå med ryggen til han og heller bruke energien på å rose min for å være opptatt av ballen sin. 

 


Seriøst? Da kan de ikke engang undskyldes med at de ikke forstår problemet, eller synes at du ikke tar ansvar. Da gjør de det rett og slett for å være ekle og mobbe andre. Jeg synes du er flink. Utfordrende ro-trening for både deg og hissigproppen din! 

  • Like 1
Skrevet
39 minutes ago, simira said:

Synes du fant en super løsning i går jeg! Hvis det er plass til at du kan gå ut av veien og avlede hundene, og bare ignorere dem, så kanskje de tilogmed tar poenget etterhvert.

Det er jo forøvrig i stor grad det jeg også gjør, om det er ball eller godbiter er ikke så viktig, så lenge man har nok avstand.

Du kan ta ansvar og gjøre det du kan for å unngå situasjonen, så får de ta det som de vil. Det er de som lager problemer for deg. Kanskje de tilogmed ikke gidder etterhvert, men det spørs jo hvor kjipe de er...

Takk! Mitt fokus er å unngå at min føler at han må blåse seg opp og holde stressnivået hans så lavt som mulig. Også har jeg ikke lyst til at hun på 17 mnd skal lære dette av han. ?

De er VELDIG kjipe! Han slipper også frem hunden sin mot biler som kjører forbi de på den smale vegen akkurat når bakhjulet er på høyde med de. Og i vinter ble de anmeldt av noen andre fordi de kastet snø og isklumper på biler som kjørte på riksvegen og ikke blendet ned da de gikk på fortauet... Så jeg tror at jo mer jeg prøver å få til en dialog, jo mer "pes" vil de lage. 

Skrevet (endret)
7 minutes ago, Pingeling said:


Seriøst? Da kan de ikke engang undskyldes med at de ikke forstår problemet, eller synes at du ikke tar ansvar. Da gjør de det rett og slett for å være ekle og mobbe andre. Jeg synes du er flink. Utfordrende ro-trening for både deg og hissigproppen din! 

Det er akkurat det jeg har inntrykk av at de gjør - at de på en merkelig og syk måte finner dette svært så underholdende... De har også en liten york og de svært få gangene de lufter den utenfor hagen så løftes den opp på armen og de går laaaangt unna når det kommer andre med hund. Forstå det den som kan.

Må innrømme at det er bittelitt fristende å slippe mine frem til de da de står med yorken på armen slik de gjør med schæferen sin mot andres hunder, men jeg kommer IKKE til å falle ned på deres nivå altså! ??

Endret av mowgli
  • Like 2
Skrevet

Ikke at jeg har kompetanse til fjerndiagnostikk av personlighetsforstyrrelser, men noe livserfaring og noen hyllemeter med Psychology Today og sånt har man jo under beltet, og det kan se ut som du har fått vaskeekte narsissister i nabolaget. Sånne har et svært forutsigbart mønster i romantiske relasjoner:

  • idealisering — fra noen mnd til absolutt maximum 2 år.
  • devaluering — de oppdager at partneren ikke er perfekt, og at det finnes bedre.
  • ditching/vraking — når de har utviklet tilstrekkelig forakt og avsky mot det lavmålet av et uverdig menneske den andre er, og føler de har sikret seg en «bedre».

Den siste fasen kan ta litt tid, spesielt om bare den ene er narsissist, for sånne går ikke før de har noe bedre å gå til, og en empat kan være tålelig «bra» lenge, fordi h*n bak lukkede dører nærer egoet til narsissisten ved å krype og kravle gjennom søla i håp om å gjenopprette kjærligheten, samtidig som narsissisten vemmes og skjemmes overfor omverdenen om den andre ikke er perfekt nok for den ønskede fasaden.

Her kan det virke som om begge er narsissister (birds of a feather flock together), så du kan kanskje se frem til en tid hvor du kan føle en gjensidig giftig stemning mellom dem. Da ender det snart med skilsmisse og flytting, med eller uten en periode med skjødesløs utroskap og husbråkepisoder i forkant.

Vedder på at disse ennå er i fase en, siden de støtter hverandre. To overlegne übermenschen mot den mindreverdige røkla, men den team-følelsen varer ikke lenge. Devalueringsfasen kommer brått når den ene «ødelegger» fasaden ved å «drite ut» den andre ved å si noe teit eller stå på feil måte. Om de har kjøpt huset i felles eie, så er du sikkert kvitt dem så snart en av dem har funnet seg en «bedre» (ny) partner. Om mannen eier huset alene har du et problem, dog.

For guds skyld, ikke vis den mannen at du har gjennomskuet hvor liten han er inni seg, under alle lagene med bullshit. Sånne er latterlig enkelt skrudd sammen, men de kan lage mye trøbbel og ubehageligheter ved å sette ut rykter og spille nabolaget opp mot hverandre. I verste tilfelle klarer de lage økonomiske og juridiske problemer for folk som truer de skjøre egoene deres bare ved å være normalt emosjonelt og sosialt vellykkede. De begjærer hva de selv ikke har, og de tåler ikke at andre har det. 
 

</lekepsykologens fjerndiagnostikk>

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...