Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det mange, mange år siden jeg har vært mer aktiv enn bare å skumlese her i ny og ne! :) Artig å se at det har begynt å bli litt mer aktivitet her igjen. 

Har en "greie" med en av mine hunder og en lite forståelig/sympatisk familie i nabolaget som jeg møter på tur en gang i blant. Jeg går med tre hunder hvor av en av de er litt heftig i møte med andre hunder som kommer gående mot oss (passering av hunder som står i hager langs veg osv. er ikke noe problem) - han kjører seg opp, bjeffer og drar noe så inni hampen at jeg gjør kort prosess med å rett og slett holde han i halsbåndet, tett inntil meg på venstre side og bare går. Med en gang vi har den møtende hunden bak oss så er han ferdig med hele møtet. Snodig fyr som alltid har vært sånn, men han er 10 år og veier 17 kg så han "enkel å bare ta under armen" og gå. Sladretrening og avledning har vært brukt med variabelt hell, men er da avhengig av at avstanden blir stor nok så derfor blir dette ofte løsningen på den smale grusvegen eller fortauet vi møter folk på (spesielt om vinteren).

I bunn og grunn så har jeg bare resignert og akseptert at sånn er han bare og siden de to andre ikke henger seg på så er den "greia" hans ikke så stort problem at jeg orker å gjøre så stort nummer ut av det. Utfordringen nå er at jeg en gang i blant må gå langs den grusvegen og/eller fortauet hvor jeg møter noen med en mye større hund. En vennlig/nysgjerrig unghund som har mye energi og intensitet - problemet er at spesielt mannen i den familien synes det er helt OK å gå midt i vegen med hunden foran seg eller på høyre side slik at min "hisigpropp" blir mer bråkete enn ellers. Og det hele toppes med at akkurat da vi tobente er på høyde med hverandre så slipper han ut båndet på sin hund slik at den går centimetere i fra rattata'n på min hund. 

Har nå snakket til mannen de to siste gangene og bedt han om å holde hunden inntil seg selv og slutte med å slippe den frem til oss. Han bare flirer og påpeker at jeg må passe på mine hunder da jeg ikke har kontroll. Til slutt ga jeg opp og sendte en mail til fruen i huset, forklarte litt om min hund som er en fryktagressiv omplasseringshund og ba igjen om at de viste såpass hensyn og høflighet at de holder sin hund inntil seg ved passering og slutter å slippe den ut i båndet mot oss. Svaret jeg fikk var at jeg burde gå med en og en hund så kanskje det var tryggere for oss. 

Så mitt spørsmål er hva kan jeg gjøre for å løse dette på den beste måten for MIN hund? Noen som har noen gode innspill og kanskje lignende erfaringer å dele? 

Skrevet

Møter jeg slike folk som absolutt ikke har forståelse for hvor vanskelig passeringer kan være for enkelte hunder, så snur jeg og går vekk fra de. Eller jeg krysser veien og går lengst mulig vekke fra de, eller jeg prøver å unngå å gå der de går/til de tidene de går tur.

Jeg syns ikke det er så vanskelig å unngå gitte enkeltpersoner (med hund), verre er det med de du ikke vet at de plutselig slipper hunden opp mot min hund. Overraskelsene er jo vanskeligere å forutse.

Avstand er jo det eneste som virker for hunder som ikke liker passeringer

Skrevet

Du sier hunden din er fryktaggressiv. Er den det? Hvor mye tåler han?

Jeg er vant til å gå tur med to bråkebøtter. En fryktaggressiv, og en som bare vil sjekke ut/hilse på, eventuelt støtter/beskytter minsten. Etter mye jobbing er minsten forholdsvis trygg, selv om han kan bråke så tåler han et trøkk nå i godt voksen alder. Jeg har to strategier, litt avhengig av situasjon, når vi ikke kan unngå møter/hilsing.

1. slippe fram ridgebacken, som sjelden bråker, men skjermer gårdshunden fra andre hunder. De fleste respekterer det og det blir ihvertfall ikke bråk. En neve godbiter på bakken/motsatt grøft til gårdshunden hvis jeg er trygg på at den andre hunden ikke kommer dit.

2. slipper begge. Men jeg er trygg nok på at det ikke blir noe mer enn kjefting fra dem, og at minsten faktisk tåler det/rister det av seg etterpå. Jeg holder avstand for å ikke trigge noe. Er det trygt nok ift. omgivelser og bilvei slipper jeg bare båndene og går videre, hundene kommer når de er ferdige med diskusjonen.

Kan du slippe en eller to av de andre, og la det stå til? Jeg ville jo svart på eposten at det ville være tryggere for dere om folk tok litt hensyn, men spørs hvor mye det hjelper...

 

Skrevet

Møtte de igjen på kveldsturen i går - vedkommende kommer gående MIDT i vegen med hunden i langt bånd foran seg mens han setter nesa i sky for å demonstrere at han ikke hadde tenkt å gi oss rom. Jeg tok med mine hunder ut på jordet og slapp ballen til "hissigproppen" min ned på bakken slik at han var opptatt av den. Hørte mannen slang noe strofer til/om meg ett par-tre ganger, men jeg valgt å fortsette med å stå med ryggen til han og heller bruke energien på å rose min for å være opptatt av ballen sin. 

Jeg må nok rett og slett følge Rufs sitt råd - snu og gå en annen veg. Litt irriterende da jeg bor innerst i blindvegen, men får prøve å se det positive i det - litt lengre tur på oss enn planlagt og færre dårlige erfaringer i mine hunders ryggsekk. 

18 hours ago, simira said:

Du sier hunden din er fryktaggressiv. Er den det? Hvor mye tåler han?

Jeg er vant til å gå tur med to bråkebøtter. En fryktaggressiv, og en som bare vil sjekke ut/hilse på, eventuelt støtter/beskytter minsten. Etter mye jobbing er minsten forholdsvis trygg, selv om han kan bråke så tåler han et trøkk nå i godt voksen alder. Jeg har to strategier, litt avhengig av situasjon, når vi ikke kan unngå møter/hilsing.

1. slippe fram ridgebacken, som sjelden bråker, men skjermer gårdshunden fra andre hunder. De fleste respekterer det og det blir ihvertfall ikke bråk. En neve godbiter på bakken/motsatt grøft til gårdshunden hvis jeg er trygg på at den andre hunden ikke kommer dit.

2. slipper begge. Men jeg er trygg nok på at det ikke blir noe mer enn kjefting fra dem, og at minsten faktisk tåler det/rister det av seg etterpå. Jeg holder avstand for å ikke trigge noe. Er det trygt nok ift. omgivelser og bilvei slipper jeg bare båndene og går videre, hundene kommer når de er ferdige med diskusjonen.

Kan du slippe en eller to av de andre, og la det stå til? Jeg ville jo svart på eposten at det ville være tryggere for dere om folk tok litt hensyn, men spørs hvor mye det hjelper...

 

Tja...fryktagressiv eller ei - han er IKKE trivelig mot andre hunder han møter face to face så å slippe han frem er uaktuelt. Har vært ett par hendelser hvor jeg ikke har vært oppmerksom nok og folk har klart å slippe sin hund fem til han, og hver gang har han tent på alle pluggene, hopper på nakken/ryggen og brøler det han kan. Ergo - fort gjort at han får svar på tiltale og kampen er i gang... 17 kg buhund mot 35 kg schæfer er ikke noe jeg har lyst til å teste ut...

Sladretrening eller avledning med godbiter på bakken får jeg jo ikke gjort da han slipper frem sin hund til mine. Til og med frem til han som går løs noen meter foran meg som tar en stor bue ut i grøfta for å unngå hunden hans.

12 hours ago, Pingeling said:

Fy flate, noen folk er drittsekker altså. Jeg ville nok gjort som Rufs sier, for de eierne der er det nok ikke noe håp for. 

Det blir nok også dessverre også til at jeg gjør det. Heldigvis går de bare en liten fast runde, men noen ganger så må jeg også gå den samme blingvegen da jeg bor innerst der. 

Skrevet

Synes du fant en super løsning i går jeg! Hvis det er plass til at du kan gå ut av veien og avlede hundene, og bare ignorere dem, så kanskje de tilogmed tar poenget etterhvert.

Det er jo forøvrig i stor grad det jeg også gjør, om det er ball eller godbiter er ikke så viktig, så lenge man har nok avstand.

Du kan ta ansvar og gjøre det du kan for å unngå situasjonen, så får de ta det som de vil. Det er de som lager problemer for deg. Kanskje de tilogmed ikke gidder etterhvert, men det spørs jo hvor kjipe de er...

Skrevet
1 hour ago, mowgli said:

Møtte de igjen på kveldsturen i går - vedkommende kommer gående MIDT i vegen med hunden i langt bånd foran seg mens han setter nesa i sky for å demonstrere at han ikke hadde tenkt å gi oss rom. Jeg tok med mine hunder ut på jordet og slapp ballen til "hissigproppen" min ned på bakken slik at han var opptatt av den. Hørte mannen slang noe strofer til/om meg ett par-tre ganger, men jeg valgt å fortsette med å stå med ryggen til han og heller bruke energien på å rose min for å være opptatt av ballen sin. 

 


Seriøst? Da kan de ikke engang undskyldes med at de ikke forstår problemet, eller synes at du ikke tar ansvar. Da gjør de det rett og slett for å være ekle og mobbe andre. Jeg synes du er flink. Utfordrende ro-trening for både deg og hissigproppen din! 

  • Like 1
Skrevet
39 minutes ago, simira said:

Synes du fant en super løsning i går jeg! Hvis det er plass til at du kan gå ut av veien og avlede hundene, og bare ignorere dem, så kanskje de tilogmed tar poenget etterhvert.

Det er jo forøvrig i stor grad det jeg også gjør, om det er ball eller godbiter er ikke så viktig, så lenge man har nok avstand.

Du kan ta ansvar og gjøre det du kan for å unngå situasjonen, så får de ta det som de vil. Det er de som lager problemer for deg. Kanskje de tilogmed ikke gidder etterhvert, men det spørs jo hvor kjipe de er...

Takk! Mitt fokus er å unngå at min føler at han må blåse seg opp og holde stressnivået hans så lavt som mulig. Også har jeg ikke lyst til at hun på 17 mnd skal lære dette av han. ?

De er VELDIG kjipe! Han slipper også frem hunden sin mot biler som kjører forbi de på den smale vegen akkurat når bakhjulet er på høyde med de. Og i vinter ble de anmeldt av noen andre fordi de kastet snø og isklumper på biler som kjørte på riksvegen og ikke blendet ned da de gikk på fortauet... Så jeg tror at jo mer jeg prøver å få til en dialog, jo mer "pes" vil de lage. 

Skrevet (endret)
7 minutes ago, Pingeling said:


Seriøst? Da kan de ikke engang undskyldes med at de ikke forstår problemet, eller synes at du ikke tar ansvar. Da gjør de det rett og slett for å være ekle og mobbe andre. Jeg synes du er flink. Utfordrende ro-trening for både deg og hissigproppen din! 

Det er akkurat det jeg har inntrykk av at de gjør - at de på en merkelig og syk måte finner dette svært så underholdende... De har også en liten york og de svært få gangene de lufter den utenfor hagen så løftes den opp på armen og de går laaaangt unna når det kommer andre med hund. Forstå det den som kan.

Må innrømme at det er bittelitt fristende å slippe mine frem til de da de står med yorken på armen slik de gjør med schæferen sin mot andres hunder, men jeg kommer IKKE til å falle ned på deres nivå altså! ??

Endret av mowgli
  • Like 2
Skrevet

Ikke at jeg har kompetanse til fjerndiagnostikk av personlighetsforstyrrelser, men noe livserfaring og noen hyllemeter med Psychology Today og sånt har man jo under beltet, og det kan se ut som du har fått vaskeekte narsissister i nabolaget. Sånne har et svært forutsigbart mønster i romantiske relasjoner:

  • idealisering — fra noen mnd til absolutt maximum 2 år.
  • devaluering — de oppdager at partneren ikke er perfekt, og at det finnes bedre.
  • ditching/vraking — når de har utviklet tilstrekkelig forakt og avsky mot det lavmålet av et uverdig menneske den andre er, og føler de har sikret seg en «bedre».

Den siste fasen kan ta litt tid, spesielt om bare den ene er narsissist, for sånne går ikke før de har noe bedre å gå til, og en empat kan være tålelig «bra» lenge, fordi h*n bak lukkede dører nærer egoet til narsissisten ved å krype og kravle gjennom søla i håp om å gjenopprette kjærligheten, samtidig som narsissisten vemmes og skjemmes overfor omverdenen om den andre ikke er perfekt nok for den ønskede fasaden.

Her kan det virke som om begge er narsissister (birds of a feather flock together), så du kan kanskje se frem til en tid hvor du kan føle en gjensidig giftig stemning mellom dem. Da ender det snart med skilsmisse og flytting, med eller uten en periode med skjødesløs utroskap og husbråkepisoder i forkant.

Vedder på at disse ennå er i fase en, siden de støtter hverandre. To overlegne übermenschen mot den mindreverdige røkla, men den team-følelsen varer ikke lenge. Devalueringsfasen kommer brått når den ene «ødelegger» fasaden ved å «drite ut» den andre ved å si noe teit eller stå på feil måte. Om de har kjøpt huset i felles eie, så er du sikkert kvitt dem så snart en av dem har funnet seg en «bedre» (ny) partner. Om mannen eier huset alene har du et problem, dog.

For guds skyld, ikke vis den mannen at du har gjennomskuet hvor liten han er inni seg, under alle lagene med bullshit. Sånne er latterlig enkelt skrudd sammen, men de kan lage mye trøbbel og ubehageligheter ved å sette ut rykter og spille nabolaget opp mot hverandre. I verste tilfelle klarer de lage økonomiske og juridiske problemer for folk som truer de skjøre egoene deres bare ved å være normalt emosjonelt og sosialt vellykkede. De begjærer hva de selv ikke har, og de tåler ikke at andre har det. 
 

</lekepsykologens fjerndiagnostikk>

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...