Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - September


Rufs
 Share

Recommended Posts

Vi er to naboer som bor ved siden av hverandre med hver vår hann-hund.

Min er den gale ?; Bjeffer, stresser, gjør mye ut av seg (tror naboene er litt redd han ?).

Den andre er en ung åring; trygg, rolig, lar seg aldri stresset opp av noe. Elsker alle; både folk og andre hunder.

Min har aldri vært i f.eks slåsskamp, men den stakkars naboen har allerede vært noen ganger hos veterinæren for å bli sydd. For han er jo så snill, at de lar han hilse på alle. Og det er ikke alltid så lurt.

Jeg syns så synd på han, for han er jo så snill ? På en annen side så bryr han seg ikke, rister av seg opplevelsen (og blodet...) og er like glad i neste hund.

Jeg er så fasinert over hvor forskjellig hunder er. Disse to naboene har virkelig ikke noe felles ?

(Drømmen min er at den rolige lærer min å ikke stresse så mye. Og naboen ønsker at min hund skal lære nabohunden litt lydighet. For den unge gjør akkurat som han selv vil... alltid)

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går var vi og henta den jrt-en jeg nevnte tidligere i tråden ? Foreløpig virker hun som en herlig hund, som nok har hatt litt frie tøyler i hverdagen ? Har blitt introdusert for kattene, og det gikk

Det er sikkert en sammensetning av de faktorene du selv nevner. Eiers ambisjoner endrer seg, de innser kanskje at det er for dyrt, tar for mye tid og arbeid å komme dit de planla. Noen grener er

Denne saken har fått ganske bred omtale, den er omtalt i flere aviser og på fb antar jeg. Jeg søkte opp ‘skamklipt hund’ og da fikk jeg ganske mange treff. Jeg må si at eier fremstår som relativt usym

Posted Images

Har sett en del på finn de siste dagene, og sendt melding på et par voksne hunder. Ikke helt bestemt meg for om det er tiden enda, men tenker det skader ikke å forhøre deg litt og kjenne hvordan det føles. Så i dag fikk jeg svar på den ene. Et felles svar som de sendte ut til interesserte om å legge inn bud på han. Et godt hjem er viktigst, men kom med bud. Det får meg til å tenke at penger er den viktigste faktoren. Så da regner jeg egentlig ikke med at vi blir aktuelle uansett, siden jeg ikke byr mer enn den prisen de hadde satt i utgangspunktet. 

Innerst inne er det jo valp jeg vil ha. Men det krever litt mer planlegging og tilrettelegging de første månedene mtp jobb og alene hjemme. Er forberedt på at jeg kanskje blir hundeløse en stund. Men følger med på finn, sånn i tilfelle den rette voksne hunden dukker opp. Det virker dog som det er mange som ønsker seg det samme som meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor lykkes man ikke med hunden sin? Hvis man kjøper en hund for et spesielt formål, F.eks redningshund, agility, lydighet, jakt, gjeting eller noe annet. Og så lykkes man ikke og pensjonerer hunden i ung alder. 
Og det til tross for at man trener mye, går kurs, har erfaring o.l.

Jeg regner med at de fleste av oss enten har erfaring med dette selv, eller kjenner hundefolk som gir opp hunden sin (kanskje stadig kjøper nye håp/stjerner). Jeg er litt forbauset over hvor mange i mitt hundemiljø som gir opp hunden sin ?

Trener vi feil? Krever vi for mye? Har vi for høye mål? Kjøper vi feil valp eller rase? Lager oppdretter dårlige hunder? Får ikke hunder være hunder, men noe som skal bevise hvor flinke vi er som hundetrenere?

Nå tror jeg ikke at hunder som gis opp til det de opprinnelig skulle brukes til, nødvendigvis gir hundene et dårligere liv. Kanskje faktisk det motsatte ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Har sett en del på finn de siste dagene, og sendt melding på et par voksne hunder. Ikke helt bestemt meg for om det er tiden enda, men tenker det skader ikke å forhøre deg litt og kjenne hvordan det føles. Så i dag fikk jeg svar på den ene. Et felles svar som de sendte ut til interesserte om å legge inn bud på han. Et godt hjem er viktigst, men kom med bud. Det får meg til å tenke at penger er den viktigste faktoren. Så da regner jeg egentlig ikke med at vi blir aktuelle uansett, siden jeg ikke byr mer enn den prisen de hadde satt i utgangspunktet. 

Innerst inne er det jo valp jeg vil ha. Men det krever litt mer planlegging og tilrettelegging de første månedene mtp jobb og alene hjemme. Er forberedt på at jeg kanskje blir hundeløse en stund. Men følger med på finn, sånn i tilfelle den rette voksne hunden dukker opp. Det virker dog som det er mange som ønsker seg det samme som meg. 

Jeg tenker at om man er tålmodig, så dukker den rette opp, sånn nesten av seg selv. Det tar lang tid før man liksom er helt klar for ny hund, men i mellomtiden kan noe dukke opp når man følger med. Så ja, lurt å følge med på finn.

Personlig hadde jeg bestemt meg for at det var helt slutt, jeg skulle ikke ha hund igjen. Og så dukket gullet opp på finn, og til tross for at jeg var helt klar for å betale endel for ham, så havnet han her i heimen uten at det kostet en krone. Tror det ble lykke både for ham og meg :)

Ønsker deg lykke til, det er altså grusomt tungt å være hundeløs

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Rufs said:

Hvorfor lykkes man ikke med hunden sin? Hvis man kjøper en hund for et spesielt formål, F.eks redningshund, agility, lydighet, jakt, gjeting eller noe annet. Og så lykkes man ikke og pensjonerer hunden i ung alder. 
Og det til tross for at man trener mye, går kurs, har erfaring o.l.

Jeg regner med at de fleste av oss enten har erfaring med dette selv, eller kjenner hundefolk som gir opp hunden sin (kanskje stadig kjøper nye håp/stjerner). Jeg er litt forbauset over hvor mange i mitt hundemiljø som gir opp hunden sin ?

Trener vi feil? Krever vi for mye? Har vi for høye mål? Kjøper vi feil valp eller rase? Lager oppdretter dårlige hunder? Får ikke hunder være hunder, men noe som skal bevise hvor flinke vi er som hundetrenere?

Nå tror jeg ikke at hunder som gis opp til det de opprinnelig skulle brukes til, nødvendigvis gir hundene et dårligere liv. Kanskje faktisk det motsatte ?

Det er sikkert en sammensetning av de faktorene du selv nevner.

Eiers ambisjoner endrer seg, de innser kanskje at det er for dyrt, tar for mye tid og arbeid å komme dit de planla. Noen grener er kostbare, krever tilgang til spesifikke ressurser og/eller treninger med andre folk, slike ting som kanskje ikke går opp med familieliev og arbeidssituasjon. Noen ganger skjer det utforutsette endringer i familielivet, arbeidssituasjon, økonomisk situasjon ol. som gjør det vanskelig å få til. Noen innser at de ikke liker presset med å gå prøver og konkurrere.
 
Noen ganger får man en hund som ikke passer. Den kan bli syk eller skadet. Mentale problemer som er vanskelige å ha med å gjøre på konk. Noen hunder har ikke riktige egenskaper til det eier ønsker å bruke den til, noen ganger har de kjøpt feil rase eller linjer, andre ganger er de bare uheldigie med individet.

Erfaring kan også være en faktor. Noen har lite erfaring og pågangsmot, de vet ikke helt hvordan de skal jobbe seg gjennom diverse utfordringer. Andre er bare fastlåst i treningsmetodikk og klarer ikke gjøre det som trengs for akkurat denne hunden, uavhengig av erfaring. Noen har latt hunden få lært veldig mye feil, som kan være vanskelig å rette opp innenfor noen grener (f.eks fuglehund som har fått masse erfaring med å jage når dyret begynner å løpe, da kan det bli vanskelig å lære inn RIOS). Noen ganger trenger man en prøveklut å lære med, mange prøvekluter blir likevel gode prøvehunder og en god del blir ikke det.

All trening er heller ikke nødvendigvis god trening. Noen trener lite hensiktsmessig, enten fordi de ikke har all kunnskapen som trengs eller fordi de ikke klarer å oversette teori til praksis. Det hjelper liksom ikke å ha masse kunnskap, gå kurs eller få hjelp av andre hvis du ikke klarer å integrere kunnskapen i egen praksis. For noen samsvarer ikke den tiden de investerer i trening med det som faktisk kreves for å nå dit de vil. Mange liker nok mer tanken på prestisjen av høye resulter, enn de egentlig er dedikert og interessert nok til å legge inn arbeidet som kreves for å nå dit. Mange er mer opptatt av å diskutere teori og teknikk enn å faktisk trene hund i praksis, og da blir det jo som det blir. En del mangler nok også tro på egne evner og ferdigheter. Noen tør aldri starte f.eks fordi de venter på at hunden skal være helt "perfekt". Andre kommer seg kanskje på prøve men så går det dårlig fordi de selv har masse nerver, de går aldri nok prøver og jobber ikke nok med seg selv til at de noen gang lykkes. Noen ganger var kanskje ikke bikkja helt klar til å takle prøven, men i stede for å jobbe videre gir eier opp. At du nuller på en prøve betyr ikke at du skal kaste inn håndkleet, det betyr at du skal evaluere hva som ikke funka og forandre på det.  En dårlig konk kan også skyldes egen sinnstilstand, hundens dagsform og uflaks, som hva hunden kan. Selv hunder som presterer svært godt i høye klasser og kan mye, går dårlige konkurranser her og der.

Og så tror jeg en annen årsak er at mange ikke tror på bikkja si. Jeg tror hunder presterer dårligere når vi ikke har tro på at de fikser det og jeg tror VI gjør en dårligere jobb som trenere når vi ikke tror at de kan klare det. Mange venter nok på den "perfekte" hunden med masse x-faktor som de skal føle er verd å investere masse trening i, i stede for å behandle hver hund man får som om de har den nødvendige x-faktoren. Noen som går fra familiehund tror nok at hvis de bare kjøper seg en bruksrase så går resten lekende lett, og får seg en da selvfølgelig en reality check når bikkja ankommer. Jeg tror kanskje noen heller ikke forsår at de hundene som hevder seg stort sett er "average" hunder som bare har eiere som har jobba mye og målrettet med dem. Snakker man med eierne deres får man innblikk i at blant disse topphundene finner man hunder som ikke ble født med særlig stor lekelyst, som har vegret seg for diverse momenter og som hadde sine hverdagsissues som f.eks redd for å kjøre bil osv. Forskjellen er jo bare at disse hundene har eiere som har stått på og jobbet mye med dem. Det er greit nok at man blir bedre trenere jo mer man trener hund, men selv de store navna i hundemiljøet startet jo et sted. De er der de er i dag fordi de har jobbet hardt, trent mye, skaffet seg mye kunnskap og ikke gitt opp, de er ikke der fordi de selv har medfødte, unike hundetrener-egenskaper som vi andre ikke har eller frodi de vant hundelotteriet og fikk den "perfekte" hunden.

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Rufs said:

Er det flere som har opplevd at hunden blir litt «tufs» etter vaksinering? Junior virker ikke helt bra i dag, etter vaksinen i går (?)

Får bli en rolig inne-dag. Helt greit det, med tanke på været ?

 

Dårlig erfaring med nesevaksine på eldre liten hund (så det vil jeg ikke gi mine hunder lenger), ellers aldri merket noe her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket med ei som omplassere en jack russell på 1 år. Aldri vært sammen med katt. Hvor stor er sjansen for at hun kan vennes greit til katt, tror dere? Kattene er vant med hund. Er veldig fristet til å si jatakk til henne, har sagt at jeg skal gi et svar i morgen. Det er det eneste som gjør at jeg blir litt småskeptisk, siden hun tross alt er en terrier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@laikamor Regner med hun har møtt eller sett katter på tur? Ville vurdert ut i fra reaksjonen der i så fall. Samt hvor mye jaktinnstinkt hun har ellers.

Min hund (kleinspitz) er vokst opp med katt og er god venn med min katt, men alle andre katter skal helst dø ? Ville ikke utsatt en katt for å skulle vennes til en sånn hund, selv om det sikkert er mulig. 

Om hunden er mer av den nysgjerrige typen så kunne jeg kanskje vurdert det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Har snakket med ei som omplassere en jack russell på 1 år. Aldri vært sammen med katt. Hvor stor er sjansen for at hun kan vennes greit til katt, tror dere? Kattene er vant med hund. Er veldig fristet til å si jatakk til henne, har sagt at jeg skal gi et svar i morgen. Det er det eneste som gjør at jeg blir litt småskeptisk, siden hun tross alt er en terrier. 

Minien, Yorkshire terrier, går amok når han ser katter. Ufattelige mengder med trening og godbiter har ikke endret det. Jeg hadde vært skeptisk til katt i heimen sammen med ham, Men, det er min hund, trenger jo  ikke funke sånn med andre hunder, hva vet jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Milius skrev:

@laikamor Regner med hun har møtt eller sett katter på tur? Ville vurdert ut i fra reaksjonen der i så fall. Samt hvor mye jaktinnstinkt hun har ellers.

Min hund (kleinspitz) er vokst opp med katt og er god venn med min katt, men alle andre katter skal helst dø ? Ville ikke utsatt en katt for å skulle vennes til en sånn hund, selv om det sikkert er mulig. 

Om hunden er mer av den nysgjerrige typen så kunne jeg kanskje vurdert det ?

 

16 minutter siden, Nemi1 skrev:

Minien, Yorkshire terrier, går amok når han ser katter. Ufattelige mengder med trening og godbiter har ikke endret det. Jeg hadde vært skeptisk til katt i heimen sammen med ham, Men, det er min hund, trenger jo  ikke funke sånn med andre hunder, hva vet jeg?

Vet ikke hvordan hun reagerer på katt ute. Så jeg aner jo ikke om det er noe sjans for at det skal gå eller ikke. Tenker jeg isåfall får spørre om prøvetid før vi bestemmer oss helt (er nok lurt uansett). Håper de går med på det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har tips til nettbutikker som har stort utvalg i tørkede tyggegodis, typ grisører, luftrør, skalper, sener osv.? (Ikke sånne små tørkede kyllingfileter, småstrenger ol.). Har handlet på Rana Hundesenter før, men lurer på om der finnes andre alternativer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, maysofie said:

Er det noen som har tips til nettbutikker som har stort utvalg i tørkede tyggegodis, typ grisører, luftrør, skalper, sener osv.? (Ikke sånne små tørkede kyllingfileter, småstrenger ol.). Har handlet på Rana Hundesenter før, men lurer på om der finnes andre alternativer :)

 

Jeg liker Buster fordi de både har Provit og Rauh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, laikamor said:

Har snakket med ei som omplassere en jack russell på 1 år. Aldri vært sammen med katt. Hvor stor er sjansen for at hun kan vennes greit til katt, tror dere? Kattene er vant med hund. Er veldig fristet til å si jatakk til henne, har sagt at jeg skal gi et svar i morgen. Det er det eneste som gjør at jeg blir litt småskeptisk, siden hun tross alt er en terrier. 

Du må nok få den på prøve for å få svar på det. Sånn generelt, husets katt er som regel noe annet enn alle andres katter. Mange jager katt ute men ikke inne. Noen hunder er heller ikke så heftig på katt som de ser ut som, en god del jager katter som løper men er snille som lam om katten stopper. Det er få raser som er kjent for å gå inn for å "ta" huskatta som går rolig over gulvet inne i stua, og JRT er ikke en av disse rasene etter det jeg vet.

Lykke til med jakten på ny hund, håper det klaffer med denne ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@laikamorprøvetid bør du vel ha uansett. Noe annet hadde vært uaktuelt for meg ihvertfall. Er jrt noe du vil ha?

Hvis hunden ikke har dårlige erfaringer med katt (som andre her nevner, hva skjer når de møter katter på tur?) så kan det være mulig, men jeg ville ha lagt en god plan og brukt tid på introduksjon ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Noen som har Dogcoach-jakke og kan si noe om hvordan str er?
Vurderer som ny vinterjakke og får beskjed om å velge str jeg vanligvis bruker i jakker, men vipper der 50/50 mellom to str, så. ??‍♀️

Jeg kjøpte nå i sommer, men har enda ikke brukt min. Jeg lurte på om jeg skulle kjøpe M eller L

Endte opp med L siden dette er en jakke som skal brukes på vinterhalvåret hvor jeg skal ha en del varme klær under jakka. Og heller litt for stor enn litt for liten. (men den kan jo byttes da, hvis du bommer helt)

Syns den er riktig i størrelse (ikke stor/liten i størrelse)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...