Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg og et par venninner diskuterte coronasituasjon og omplasseringshunder her om dagen. Vi kom inn på tematikken pris.

Vi har alltid hatt samme forståelse om at omplasseringshunder gjerne omplasseres mot et gebyr eller symbolsk sum. I 2021 florerer det annonser på finn.no for omplasseringshunder som selges til "valpepris", altså innkjøpspris eller kanskje mer. Dette i et marked der prisene allerede er skyhøye på grunn av corona. I utgangspunktet er jeg "all for" at omplasseringshunder skal koste penger og at dette er med på å sile ut mindre seriøse kjøpere. Man kan jo også argumentere for at en hund på 1,5 gjerne kommer "ferdig" stueren og gjerne har lagt fra seg de mest utfordrende valpenykkene (men til gjengjeld kommet midt i puberteten), at det kanskje er gjennomført røntgen på AD/HD, og at hunden gjerne selges med nødvendig utstyr. Altså at eier har hatt en del utgifter og arbeid. 

Samtidig, så har eier valgt å "avse" hunden. Eventuelt sett at hunden får det bedre et annet sted. Ny eier vil få en hund som ikke har samme "clean slate" som en valp ville hatt, og må være forbredt på det som i utgangspunktet kan være hva som helst. Uvaner, vranglære, triggere. 

En hund med åpenbare begrensninger som atferdsproblemer eller alderdom tenker vil tilhører en kategori som åpenbart bør gå før svært redusert pris.  Men hva med en relativt ung hund uten åpenbare problemer? Burde en hund på si 1-2 år, gjerne med stamtavle, gå for mer, det samme, eller mindre enn valpepris i 2021? Altså en velfungerende hund som fremdeles er ung.

 

 

 

 

Skrevet

Hvis jeg skulle betalt full valpepris så hadde det vært fordi

- Det var en hund jeg kjente, og som jeg viste ville være den rette for meg, eller

- at det var en «problemfri» hund som var godt grunntrent. F.eks i lydighet eller agility

Jeg ville ellers trolig ikke betalt full valpepris for en hund som jeg mister valpetiden og unghundtiden med. Det er jo en veldig viktig tid i hundens tid, som jeg ikke ønsker å miste (tror jeg).

Hvis hunden blir ca 10 år så er jo allerede 20 % av hunden levetid over, og jeg får kortere tid med hunden min.

Jeg er forundret over at noen ber om så høy pris for hunder med problemer. Som F.eks «kan ikke være alene», «liker ikke barn», «har allergi, men det er ingen problem så lenge den går på dyre medisiner» osv

 

Skrevet

I min rase er det helt normalt å ta mer betalt for unghunder enn valper, da tenker jeg på hunder tiltenkt bruk som gjeterhunder. Dette gjelder også hunder som ikke er helsetestet eller merritert.

Selv solgte jeg nettopp en 1,5 år gammel frøken, og hennes verdi som brukshund, etter antall arbeids- og treningstimer det er nedlagt i henne, er verdt en hel del mer enn valpepris. Hun var i tillegg røntget fri i hue og ræva, DNA-testet og øyelyst, noe jeg personlig mener er bidragende, men slett ikke der at man skal dekke alle utgifter i salgssum (over 7000kr).

Skrevet
11 hours ago, Lillekrapyl said:

Så nettopp på en annonse på en 5 år gammel puddel, hvor prisen er satt til 15 000,-

Det synes jeg er en drøy pris, mer enn hva jeg ville betalt.

Det er vel kanskje halv pris av nåværende valpepris? Om hunden var frisk og veloppdratt ville jeg definitivt vurdert det.

Skrevet
9 hours ago, maysofie said:

I min rase er det helt normalt å ta mer betalt for unghunder enn valper, da tenker jeg på hunder tiltenkt bruk som gjeterhunder. Dette gjelder også hunder som ikke er helsetestet eller merritert.

Selv solgte jeg nettopp en 1,5 år gammel frøken, og hennes verdi som brukshund, etter antall arbeids- og treningstimer det er nedlagt i henne, er verdt en hel del mer enn valpepris. Hun var i tillegg røntget fri i hue og ræva, DNA-testet og øyelyst, noe jeg personlig mener er bidragende, men slett ikke der at man skal dekke alle utgifter i salgssum (over 7000kr).

Jeg tenker det er litt forskjellig med en ferdig eller delvis utdannet arbeidshund, enn en vanlig familiehund.

Skrevet

Det ligger en utenlandsk uregistrert samojed til 25000 ute på finn.no nå som "ikke trekker". Lurer på hva denne personen betalte i valpepris. ?

(Anbefalt valpepris er nå 18000, og 15000 da hunden var liten).

Skrevet
On 8/14/2021 at 1:44 PM, o1337 said:

Det ligger en utenlandsk uregistrert samojed til 25000 ute på finn.no nå som "ikke trekker". Lurer på hva denne personen betalte i valpepris. ?

(Anbefalt valpepris er nå 18000, og 15000 da hunden var liten).

Hvis den er utenlandsk betalte de neppe norsk anbefalt valpepris for den. Sannsynligvis mindre, samtidig så hvis den kommer av kjente trekklinjer kan jo noen ønske mer betalt.

Noen har også en idé om at de vil ha igjen noen av investeringene de har gjort av tid og penger i hunden. Så lenge noen er villige til å betale, så hvorfor ikke? (min antagelse av deres tankegang, jeg synes ikke det er greit)

Skrevet (endret)
13 minutter siden, simira skrev:

Hvis den er utenlandsk betalte de neppe norsk anbefalt valpepris for den. Sannsynligvis mindre, samtidig så hvis den kommer av kjente trekklinjer kan jo noen ønske mer betalt.

Noen har også en idé om at de vil ha igjen noen av investeringene de har gjort av tid og penger i hunden. Så lenge noen er villige til å betale, så hvorfor ikke? (min antagelse av deres tankegang, jeg synes ikke det er greit)

Selger hadde null info om helse og foreldre så tviler på at det.

Den var nok ikke kjøpt for å brukes i trekk 

Endret av o1337
Skrevet

En hund på 1-2 år, som ikke er helsetestet fri på diverse og har vært familiehund hele den tiden (altså ikke har blitt trent til noe spesifikt formål eller oppnådd noe på prøver), synker i pris i mine øyne, selv om de ikke har noen åpenbare skavanker eller adferdsproblemer når jeg kommer og ser på den. Eier har jo ikke økt eller vedlikeholdt verdien av hunden på noen måte i dette tilfellet, helsa er omtrent like uforutsigbar som om du kjøper valp og du aner ikke hvilken sosialisering eller trening som er lagt ned i hunden.

Det er tre ting jeg mener trekker prisen ned:

1. Når man overtar en hund man ikke kjenner fra før, aner man ikke hva man får. Du løper risikoen for at hunden kan være "forringet" av forrige eier, det kan være kjip adferd som har blitt håndter ugunstig, dårlig / feil trening, tidligere skader eller diffuse sykdomstegn som ikke opplyses om osv.

2. Pubertetsperioden er som regel den mest krevende perioden med hund, å betale valpepris for en hund du ikke får bli kjent med før denne perioden inntreffer og i en periode som gir mye merarbeid er ikke jeg interessert i. Man har heller ingen garantier for hvordan denne hunden vil utvikle seg videre og bli som voksen. Dette er ikke en mentalt voksen hund, mye rart av adferd kan fortsatt plutselig dukke opp.

3. På en toåring er levetiden redusert og du har færre år før kostnadene til veterinær begynner å løpe, det er særlig vesentlig om rasen har kort levetid, tidlig rammes av sykdom eller bare blir tidlig gammel i kroppen

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...