Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser at dette er blitt mer og mer populært, og jeg lurer på hva jeg synes om det?? Og er det mulig å lære hunder slik abstrakt tenking, med setninger, spørsmål, valg osv?? hva synes dere??

  • 1 month later...
Skrevet

Det er helt klart mulig å lære dem å kommunisere med knapper. Det har vært ganske vanlig å lære hunder å si i fra når de vil ut ved bruk av en bjelle. Dersom du bytter ut bjellen med en knapp som sier "tisse," så har du klart det. Dette er det samme, bare at de bruker metoden til mer enn bare "tisse."

Egentlig lærer hun hunden å oversette hundens eget spåk, men jeg tror ikke de lærer abstrakt tenking av dette. De lærer bare hvilke knapper som kobles til det de allerede tenker, føler, ønsker eller ser/hører.

Det er likevel imponerende hva trenerne får til, og vi kan lære mye om hva som foregår i hodet til hundene. Det er egentlig litt ironisk at hundene er så flinke til å lære seg menneskespråk, mens vi som er den mer intelligente arten er så dårlige til å lære oss deres språk. 

 

  • Like 1
Skrevet

Nei, det som skiller dyr og mennesker er nettopp evnen til abstrakt tenking. Men dyr kan definitivt lære å kommunisere ved hjelp av ulike hjelpemidler når de lærer hva de ulike signalene betyr.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Enig med det dere skriver.

Men når jeg ser på sosiale medier at hunder skal  klare å lage setninger som: 

Lola dog, Karen human, Karen dog? Karen No? Lola human?? 

Hvor Lola er  hund, og Karen er mennesket, så blir ikke dette fornuftig for meg. 

Jeg er enig i små setninger som:

Mat, tisse, leke, trøtt, kos osv. Men at de fundere over slike ting finner jeg hardt å tro på. 

Men jeg har bestilt en bok om emne. 

Skrevet
På 9/13/2021 at 9:21 AM, simira skrev:

Nei, det som skiller dyr og mennesker er nettopp evnen til abstrakt tenking. Men dyr kan definitivt lære å kommunisere ved hjelp av ulike hjelpemidler når de lærer hva de ulike signalene betyr.

Det er vel ingen som vet at dyr ikke evner å tenke abstrakt? Så lenge ‘vi’ ikke forstår dyrs kommunikasjon på annet enn et veldig grunnleggende nivå i beste fall, blir det vel feilaktig å hevde at dyr ( her brukt ganske bredt om alt som ikke er Homo sapiens) ikke er i stand til abstrakt tenking. Kunnskapen om dyrs ‘kompleksitet’ og intelligens har tatt kvantesteg i de senere år og jeg vil tro at vi så vidt har skrapt på overflaten, i så måte. 
 

Hvis jeg ble plassert sammen med en finne og en kineser, som utelukkende snakket sitt eget språk, jeg ville ha  liten mulighet til å vurdere hvorvidt disse personene evnet å tenke abstrakt i noe særlig grad.
 

Det er faktisk ikke så mange år siden dyr ble ansett mer eller mindre som biologiske roboter, som utelukkende agerte på instinkt, uten evne til selvstendig tenking. 
 

Som jeg har sagt før; vi behandler dyr på samme måten som fargede mennesker , ikke så veldig langt bak i tid. Dette er det selvfølgelig flere grunner til men jeg er rimelig sikker på at ‘praktiske’ årsaker er en av de største grunnene. Hvis man begynner å anerkjenne at dyr er mye mer komplekse følesesmessig og likere oss, enn vi liker å tro, ja da blir det antagelig ikke like enkelt å forsvare den behandling vi utsetter dyr for i dag.. For svært mange dyr er hele livet ( kort eller lengre) intet annet enn et levende *******, fra fødsel til død.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...