Kona vil kvitte seg med hunden

[FortviletNyFar]

Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger. 

 

Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger. 

 

Kunne trengt noen gode råd...

[simira]

Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv)

Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er?

Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund.

Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.

[Lillekrapyl]

Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte.

Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!

[Grønn]

Man er veldig sårbar som gravid og nybakt mor, og veldig beskyttende overfor babyen. Jeg skjønner godt at hun synes det blir vanskelig å bo sammen med en hund som har vist aggresive tendenser. Er det mulig å få noen til å passe hunden en periode i første omgang? Slik at livet med baby kan få sette seg litt, før dere tar en endelig avgjørelse?

[Marlo]

Personlig ville jeg gjort det tydelig at omplassering ikke er et alternativ,  når dere tok et valg om å ha hund så må dere stå for det. Synes forøvrig ikke det er relevant  om han  liker andre hunder. Det håper jeg dere var forberedt på før dere fikk rasen i hus. Det er jo en kjent sak at rasen ikke alltid går overens med samme kjønn.

[FortviletNyFar]

15 hours ago, simira said:

Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv)

Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er?

Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund.

Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.

Ingen av oss er redd for at han skal skade barnet. Han er super med unger, bortsett fra at han ikke kjenner sin egen styrke. Vi holder de adskilt ene og allene på bakgrunn av at han kunne skadet baby uten å mene det, med unntak av at han får sleike baby på føttene (han elsker å sleike oss på føttene).

 

Jeg har foreldre med hund som han har vokst opp med og går overens med, så er et alternativ med avlastning av dem.

Jeg kan tenke mange måter å redusere lasten ovenfor henne på, noe hun forsåvidt foreslo selv, men i lengre perioder,  men usikker på om det bare vil føre til at man på et tidspunkt avlaster mer og mer intil man ikke har hunden lenger...

[FortviletNyFar]

2 hours ago, Marlo said:

Personlig ville jeg gjort det tydelig at omplassering ikke er et alternativ,  når dere tok et valg om å ha hund så må dere stå for det. Synes forøvrig ikke det er relevant  om han  liker andre hunder. Det håper jeg dere var forberedt på før dere fikk rasen i hus. Det er jo en kjent sak at rasen ikke alltid går overens med samme kjønn.

Vi var begge forberedt på hva det innebar å få en staff i hus, så det kom ikke som en overraskelse, selv om jeg er sikker på at dagens agresjon er et resultat av episodene med de 2 hundene og ikke på grunn av rasen som så dan da han hadde null problem (som en 2 år gammel staff) med agresive hunder før situasjonen hvor han faktisk fikk juling oppstod.

Det man derimot ikke er forberedt på er de emosjonelle endringene som kommer med å få et barn og hvordan det instinktivt endrer på hvordan man tenker på det å ha hund. Jeg har hatt hund siden jeg kunne krabbe i gresset, men har selv vert engstelig for hva som kan skje i fremtiden om jeg er ute å går tur med barnet mitt og hunden min havner i en situasjon med en annen hund. Nå har riktig nok jeg mer kontroll en min kone fordi jeg har vert den som har aktivt trent på lydighet og deeskalering, men det gjør ikke at jeg ikke tror det kan bli episoder utenfor min egen kontroll.

Jeg tror den utløsende faktoren her var situasjonen hvor hun står med sønnen vår og ammer og en løs hund kommer og de går rett i hverandre selv om vår hund var fastbundet. Hun ble veldig redd, fordi hun måtte prioritere tryggheten til vår 2 mnd gamle sønn og ikke kunne gjøre annet en å rope og se på, så det var den andre hundens eier som kom løpende et stykke etter som måtte løse situasjonen.

Endret 6. August 2021 av FortviletNyFar

[O1234]

Ikke gå med hunden sammen med baby da?

Vi har 16 mnd gammel hund og 5 mnd gammel baby og jeg går aldri med barnevogn og bikkje samtidig. 

[Lillekrapyl]

43 minutter siden, o1337 skrev:

Ikke gå med hunden sammen med baby da?

Vi har 16 mnd gammel hund og 5 mnd gammel baby og jeg går aldri med barnevogn og bikkje samtidig. 

Det er sant, en trenger jo ikke alltid ha med seg hunden.

[O1234]

4 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det er sant, en trenger jo ikke alltid ha med seg hunden.

Skjønner at det er litt kjipt også men for min del så er det Fordi jeg har trekkhund med sterkt jaktinstinkt. 

Vi går tur sammen alle 4 da

[simira]

Ja, jeg har ikke barn selv, men hvis jeg skulle gått tur med en av våre (begge er uaktuelt!) og barnevogn ville jeg nok hatt en ganske klar plan på forhånd om det skulle skje noe, særlig siden mine kan bråke av og til.

[yurij]

Ts: Må hun i det hele tatt gå ut med hunden eller lar det seg gjøre at du tar all hundetrening så hun bare behøver å forholde seg til sånn den er hjemme? 

[Høibyen]

Hei Fortvila Far ?

Først må eg berre få gratulera Deko som nybakte foreldre...,- da e Stort ?❤?

Eg Nærmest kjenne på goryvilelsen din i denne saken...,- da må eg berre innrømma !!! ?

Sjølv om ein IKKJE kan sette ein hund eller andre dyr for den del,- opp mot egne barn...,- so e jo spesielt ein hund veldig knytta til familien...,- og personlig ser eg på ein hund som et familiemedlem...,- da må eg innrømma, etter et eg fikk lov til å ta imot ein omplasseringshund som me blei så glad i, i 5.5 år...,- før eg nylig måtte la den slippe...?

Du e jo Tydeligvis klar for å ta Større ansvar i situasjonen de står i no, skjønna eg...,- da e veldig bra ???

Eg ville fortsetta å vert på tilbudsida for å vise ho kor masse den betyr for deg og heller prøvd litt avlastning hos dine foreldre iblant....

Mor e jo ganske sårbar so tidlig etter ein fødsel...,- så du må kanskje trø litt varsomt...,- men eg ville gjort ein del for å visa di sida av saken og..

Kan egentlig berre gi deg litt sympati i denne situasjonen og håpa at da ordne seg ???

Eg e heller ingen erfaren HundeEier...,- men eg e Veldig gla i dyr ?❤?

Mvh Høibyen ?

[O1234]

Hvordan går det?