Jump to content
Hundesonen.no

Hjelp oss å utvide søket


Recommended Posts

Hei,

For 3 år siden begynte vi så smått å se oss om etter en Nova Scotia Duck Tolling Retriever. I løpet av den tiden har vi vært maks uheldige og har av ulike grunner gått glipp av valper fra 3 ulike kull. Vi har vært "godkjente" kandidater til alle kull og har hatt god dialog med samtlige oppdrettere. Uten å dra ut historien om alle valpene, så kan det nevnes at en døde en uke før henting, og relativt nylig måtte vi si fra oss en da oppdretter i siste liten ønsket fôravtale i stede for salg, med krav vi ikke kunne gå med på.

Nå er vi begynt å revudere hele rasen, da det føles som det ikke er meningen at det skal bli en toller på oss. Vi valgte rasen da vi ønsket en aktiv, lærevillig, medium størrelse hund som hundesport-hobby til meg, og turkompis til meg og samboeren . Jeg vet ikke om jeg er er villig til å gå gang med en ny runde med valpelister på toller, og vurderer nå å se meg om etter en annen rase.

Noen som har anbefalinger til andre raser vi burde se nærmere på? Vi har litt erfaring med labrador og golden retriever innad i familien, og dette føles ikke helt som riktige hunder for oss. De er også noe større enn det vi ser for oss, og fremstår som mindre "på" og aktive. Jeg vet det eksisterer en lettere jaktversjon, uten at jeg har noe erfaring med disse. Vi har også vurdert ESS (engelsk springer spaniel), men disse føler jeg blir små (?) og jeg vet heller ikke så mye om dem. Vi ønsker gjerne en hund med litt kraft, som kan være med på ski på vinteren (på de tre turene vi går om vinteren) og gjerne dra litt, men ingen polarhund av den grunn. Aussie og BC er uaktuelle, da vi ikke ønsker gjeterhund. Vi kan ikke ha noe utpreget vokalt, da vi bor i borettslag. Den må ha godt potensiale i hundesport (lydighet spesielt) og trives til fjells.

Dette bør helst være en hund som er lettere få tak i enn tolleren. Etter tre år begynner motivasjonen for å starte opp en ny prosess å gå litt nedover, spesielt når det har endt i skuffelse flere ganger før.

Noen som har tips til nye raser vi kan vurdere?

Link to post
Share on other sites

Jeg synes også at ESS er et godt alternativ til toller. De er mer mentalt stabile/trygge enn tolleren, og har litt mer pelsstell. Ellers er de egentlig veldig like på mange måter. Og definitivt ikke noe mindre, selv om de er litt annerledes bygget.

Har dere sett til Sverige når det gjelder oppdrett av toller?

Ellers ville jeg kanskje foreslått finsk lapphund som ER litt mindre og har litt lyd, korthåret collie, eller tervueren, men alle disse er jo gjeterhunder også.

Link to post
Share on other sites

Nå vet ikke jeg hva du tenker på når du sier potensiale i LP, men ser du for deg å konkurrere og ønsker deg opp i mellomklassene+ så bør du se på jaktvariantene av golden eller labrador. 

Link to post
Share on other sites
På 7/21/2021 at 2:04 PM, Tyttebæra skrev:

Nå vet ikke jeg hva du tenker på når du sier potensiale i LP, men ser du for deg å konkurrere og ønsker deg opp i mellomklassene+ så bør du se på jaktvariantene av golden eller labrador. 

Med mindre jeg blir helt bitt av basillen, så har jeg ikke noen stor ambisjon om å konkurrere. Er det noe spesiell grunn for at man heller bør gå for en jaktgolden/retriever heller enn Toller i det tilfelle?

Finnes det noen spesielt gode oppdrettere her til lands?

Link to post
Share on other sites
På 7/21/2021 at 1:50 PM, simira skrev:

Jeg synes også at ESS er et godt alternativ til toller. De er mer mentalt stabile/trygge enn tolleren, og har litt mer pelsstell. Ellers er de egentlig veldig like på mange måter. Og definitivt ikke noe mindre, selv om de er litt annerledes bygget.

Har dere sett til Sverige når det gjelder oppdrett av toller?

Ellers ville jeg kanskje foreslått finsk lapphund som ER litt mindre og har litt lyd, korthåret collie, eller tervueren, men alle disse er jo gjeterhunder også.

For å være ærlig så vet jeg ikke hvor jeg skulle begynt i Sverige. Jeg ser de har en lang oppdretterliste, men jeg føler med en Toller så krever det litt research for å finne en god type. Men jeg skal se om jeg ikke kan få plukket ut et par oppdrettere for å gi det et forsøk.

Finsk Lapphund er jeg redd det blir for mye lyd i. Jeg er heller ikke helt overbevist av spisshunder, men jeg har kanskje vært uheldig med de jeg har møtt? Jeg ser Lapsk Vallhund er en lignende Finsk Lapphund, men jeg er redd også disse har for mye lyd i seg igjen. Jeg er ikke i mot bjeffing og lyd fra hund, men jeg bor med en som er lydsensitiv og hadde vi fått en litt ekstra høylytt type i tillegg, så er jeg redd det kunne blitt et problem for samboeren.

Link to post
Share on other sites

Ja, hvis du vil ha minst mulig bjeffing utgår nok spisshundene.

Snakk med norske oppdrettere og raseklubben om de kan gi deg pekere til seriøse oppdrettere i Sverige, de fleste hjelper deg nok gjerne om de kan. Sverige har også (minst) en raseklubb, så du kan jo begynne der.

Link to post
Share on other sites
13 hours ago, Nani said:

Med mindre jeg blir helt bitt av basillen, så har jeg ikke noen stor ambisjon om å konkurrere. Er det noe spesiell grunn for at man heller bør gå for en jaktgolden/retriever heller enn Toller i det tilfelle?

Finnes det noen spesielt gode oppdrettere her til lands?

 

Innenfor toller er det mange oppdrettere som mener de avler sportshunder, men det er i realiteten få oppdrettere som avler på brukspremierte hunder. Hunder som ikke har gått i høyere klasser og er premierte i LP, NBF, RIK og/eller på jaktprøve har ikke bevist at de er fungerende bruks- og konkurransehunder. Bruksegenskaper forsvinner raskt dersom man ikke selekterer spesifikt på dem, og i sport som LP er det viktig at hunden har disse bruksegenskapene i behold for å kunne prestere i mellomklassene og videre. Toller som rase har også snever genetisk variasjon og er belastet med en del problemer både helsemessig og mentalt, så det er å finne en god kombinasjon som i tillegg er lovende bruksmessig kan være utfordrende.

På golden og labrador er det flere oppdrettere som avler målrettet på bruks- og/ eller jakt-premierte hunder, i tillegg til at jeg ikke har inntrykk av at disse har like stor forekomst av alvorlige helsemessige eller mentale problemer som toller. Det er lettere å få tak i valp fra en lovende kombinasjon. Så er det jo også en faktor at toller er litt annerledes enn golden og lab, både i lynne og i at tolleren har hatt et annet type arbeid som har krevd mer selvstendighet før skuddet enn de to andre.

Jeg vil derimot si at til deres bruk nå som du har utdypt litt mer, vil en dual ESS, en labrador eller golden etter moderate linjer fungere bedre. Med en jaktgolden eller jaktlabrador vil det følge med en del bruksegenskaper og motor som bør brukes for å få et mest mulig trivelig hundehold. Den vanlige labben og golden er i utgangspunktet aktive hunder som ikke har noen problemer med å leve aktive liv med ski-, jogge- og fjellturer i tillegg til trening i alle slags grener hver mandag og torsdag på den lokale hundeklubben. Dessverre kjøper de fleste disse rasene for å være alt annet enn aktive hunder, dermed er det ikke ofte at folk flest får se det potensialet som ligger i en vanlig lab eller golden.

Link to post
Share on other sites

En del vanlige labradorer og golden er dessverre avlet så fysisk "kraftige" (altså - de er ikke bare fete), at høy aktivitet blir raskt en belastning med alderen. Kneartroser, i tillegg til en del HD. Så er man over gjennomsnittet fysisk aktiv, utgår disse, utfra mine både erfaringer og observasjoner. 
 

Link to post
Share on other sites
11 minutes ago, Ekko said:

En del vanlige labradorer og golden er dessverre avlet så fysisk "kraftige" (altså - de er ikke bare fete), at høy aktivitet blir raskt en belastning med alderen. Kneartroser, i tillegg til en del HD. Så er man over gjennomsnittet fysisk aktiv, utgår disse, utfra mine både erfaringer og observasjoner. 
 

Og hva er din definisjon på "over gjennomsnittet fysisk aktiv"?

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Og hva er din definisjon på "over gjennomsnittet fysisk aktiv"?

Man bør i hvert fall like å enten løpe en lengre tur i marka (feks) hver dag, ikke synes at det å gå over dørstokken er tungt, og tenke at en tur på 5 - 10 kilometer (1 - 2 timer ute) er et minimum (i tillegg til 2 - 3 kortere turer ute). 
Det å rusle rundt i nabolaget er ikke "fysisk aktiv". I hvert fall ikke over gjennomsnittet. Mindre enn 1/3 av Norges befolkning er i moderat aktivitet mer enn 150 minutter per uke... i snitt ca 34 minutter per dag. Hvilket ikke er mye å rope hurra for hvis man skal dekke behovene for en aktiv hund. 

Link to post
Share on other sites
48 minutes ago, Ekko said:

Man bør i hvert fall like å enten løpe en lengre tur i marka (feks) hver dag, ikke synes at det å gå over dørstokken er tungt, og tenke at en tur på 5 - 10 kilometer (1 - 2 timer ute) er et minimum (i tillegg til 2 - 3 kortere turer ute). 
Det å rusle rundt i nabolaget er ikke "fysisk aktiv". I hvert fall ikke over gjennomsnittet. Mindre enn 1/3 av Norges befolkning er i moderat aktivitet mer enn 150 minutter per uke... i snitt ca 34 minutter per dag. Hvilket ikke er mye å rope hurra for hvis man skal dekke behovene for en aktiv hund. 

Jeg tenker ikke at å løpe 20min-1t flere ganger i uka i tillegg til å gå turer på 5km-1mil hver eneste dag i terreng er veldig høy aktivitet for en hund. Dette er aktivitet som alle hunder uten fysisk sykdom eller ekstreme eksteriørtrekk som hemmer bevegelsesapparatet klarer. Og i realiteten er det jo få hundeeiere som gir hundene sine så mye aktivitet. Er man veldig glad i å løpe lange distanser, sykle og dra på mer krevende langturer som går over mange dager og i ymse føre, er det for så vidt greit å kjøpe en rase som et lett bygd og liker å løpe og trekke, men da tenker jeg heller på greyster, vorsteh eller husky og ikke en jaktavla retriever som har mer glede av mental stimuli.

TS beskriver en hverdag med det jeg antar er 5-10km turer i nabolaget og terreng, kanskje lenger i helgene. I tillegg til noe lydighetstrening for moroskyld + noen få skiturer i året. Det er ikke overveldende mye aktivitet, en frisk golden eller labrador vil fortsatt ha mye å gå på. Er hunden vant med mye aktivitet fra den er liten vil den naturligvis også ha et bedre fysisk grunnlag for å fortsette et aktivit liv inn i alderdommen.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg tror både Maren og produksjon har blitt flinkere, rett og slett. Både å lage tv og presentere problemene og løsningene. Hun er jo blant annet veldig tydelig på at noen av problemene kanskje ikke lar seg løse (litt for tydelig, jeg tror og håper hun er mer optimistisk enn hun legger det fram for TV). Det er ting jeg kunne pirket på og kritisert hvis jeg virkelig ville, men jeg synes de fleste løsningene er ganske gode. Og som vanlig mer trening av folk enn dyr.
    • Du sier hunden din er fryktaggressiv. Er den det? Hvor mye tåler han? Jeg er vant til å gå tur med to bråkebøtter. En fryktaggressiv, og en som bare vil sjekke ut/hilse på, eventuelt støtter/beskytter minsten. Etter mye jobbing er minsten forholdsvis trygg, selv om han kan bråke så tåler han et trøkk nå i godt voksen alder. Jeg har to strategier, litt avhengig av situasjon, når vi ikke kan unngå møter/hilsing. 1. slippe fram ridgebacken, som sjelden bråker, men skjermer gårdshunden fra andre hunder. De fleste respekterer det og det blir ihvertfall ikke bråk. En neve godbiter på bakken/motsatt grøft til gårdshunden hvis jeg er trygg på at den andre hunden ikke kommer dit. 2. slipper begge. Men jeg er trygg nok på at det ikke blir noe mer enn kjefting fra dem, og at minsten faktisk tåler det/rister det av seg etterpå. Jeg holder avstand for å ikke trigge noe. Er det trygt nok ift. omgivelser og bilvei slipper jeg bare båndene og går videre, hundene kommer når de er ferdige med diskusjonen. Kan du slippe en eller to av de andre, og la det stå til? Jeg ville jo svart på eposten at det ville være tryggere for dere om folk tok litt hensyn, men spørs hvor mye det hjelper...  
    • Jeg syns ikke Maren har fått så mye "pepper" denne gangen. Kanskje disse hundene er enklere enn de i forrige sesong? Tør de ikke ta de vanskeligste hundene/problemene, men heller velger dem det er håp for? Nå er jo dette et underholdningsprogram så det er kanskje like greit  Ler riktignok av de som på FB gir inntrykk av at de selv er så mye flinkere enn Maren. Det er jo bare å si "nei" til hunden, så blir det slutt på alle problemer. Det gjør i hvert fall de, og det virker alltid 
    • Møter jeg slike folk som absolutt ikke har forståelse for hvor vanskelig passeringer kan være for enkelte hunder, så snur jeg og går vekk fra de. Eller jeg krysser veien og går lengst mulig vekke fra de, eller jeg prøver å unngå å gå der de går/til de tidene de går tur. Jeg syns ikke det er så vanskelig å unngå gitte enkeltpersoner (med hund), verre er det med de du ikke vet at de plutselig slipper hunden opp mot min hund. Overraskelsene er jo vanskeligere å forutse. Avstand er jo det eneste som virker for hunder som ikke liker passeringer
    • Hos Agria er det en del som klausuleres bort dersom hunden ikke er forsikret fra før fylte 4 mnd. I tillegg vil det vel være reservasjon mot enhver sykdom hunden allerede har hatt, samt eventuelle raserelaterte sykdommer. Så det er jo noe du kan se på i vilkårene hos de ulike selskapene. Jeg ville kanskje vurdert å heller sette opp en egen sparekonto til hunden. Har man økonomi til å bare ta utgiftene som de kommer vil det nesten alltid lønne seg i lengden, i hvert fall hvis man har en relativt frisk rase.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...