Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

For 3 år siden begynte vi så smått å se oss om etter en Nova Scotia Duck Tolling Retriever. I løpet av den tiden har vi vært maks uheldige og har av ulike grunner gått glipp av valper fra 3 ulike kull. Vi har vært "godkjente" kandidater til alle kull og har hatt god dialog med samtlige oppdrettere. Uten å dra ut historien om alle valpene, så kan det nevnes at en døde en uke før henting, og relativt nylig måtte vi si fra oss en da oppdretter i siste liten ønsket fôravtale i stede for salg, med krav vi ikke kunne gå med på.

Nå er vi begynt å revudere hele rasen, da det føles som det ikke er meningen at det skal bli en toller på oss. Vi valgte rasen da vi ønsket en aktiv, lærevillig, medium størrelse hund som hundesport-hobby til meg, og turkompis til meg og samboeren . Jeg vet ikke om jeg er er villig til å gå gang med en ny runde med valpelister på toller, og vurderer nå å se meg om etter en annen rase.

Noen som har anbefalinger til andre raser vi burde se nærmere på? Vi har litt erfaring med labrador og golden retriever innad i familien, og dette føles ikke helt som riktige hunder for oss. De er også noe større enn det vi ser for oss, og fremstår som mindre "på" og aktive. Jeg vet det eksisterer en lettere jaktversjon, uten at jeg har noe erfaring med disse. Vi har også vurdert ESS (engelsk springer spaniel), men disse føler jeg blir små (?) og jeg vet heller ikke så mye om dem. Vi ønsker gjerne en hund med litt kraft, som kan være med på ski på vinteren (på de tre turene vi går om vinteren) og gjerne dra litt, men ingen polarhund av den grunn. Aussie og BC er uaktuelle, da vi ikke ønsker gjeterhund. Vi kan ikke ha noe utpreget vokalt, da vi bor i borettslag. Den må ha godt potensiale i hundesport (lydighet spesielt) og trives til fjells.

Dette bør helst være en hund som er lettere få tak i enn tolleren. Etter tre år begynner motivasjonen for å starte opp en ny prosess å gå litt nedover, spesielt når det har endt i skuffelse flere ganger før.

Noen som har tips til nye raser vi kan vurdere?

Skrevet

ESS er minst like store som de fleste tollere. Men tror en god ESS fra god oppdretter kan passe dere bra. Oppdretter finner du på oppdretterlisten hos raseklubben. 

Skrevet

Jeg synes også at ESS er et godt alternativ til toller. De er mer mentalt stabile/trygge enn tolleren, og har litt mer pelsstell. Ellers er de egentlig veldig like på mange måter. Og definitivt ikke noe mindre, selv om de er litt annerledes bygget.

Har dere sett til Sverige når det gjelder oppdrett av toller?

Ellers ville jeg kanskje foreslått finsk lapphund som ER litt mindre og har litt lyd, korthåret collie, eller tervueren, men alle disse er jo gjeterhunder også.

Skrevet

Nå vet ikke jeg hva du tenker på når du sier potensiale i LP, men ser du for deg å konkurrere og ønsker deg opp i mellomklassene+ så bør du se på jaktvariantene av golden eller labrador. 

Skrevet
På 7/21/2021 at 2:04 PM, Tyttebæra skrev:

Nå vet ikke jeg hva du tenker på når du sier potensiale i LP, men ser du for deg å konkurrere og ønsker deg opp i mellomklassene+ så bør du se på jaktvariantene av golden eller labrador. 

Med mindre jeg blir helt bitt av basillen, så har jeg ikke noen stor ambisjon om å konkurrere. Er det noe spesiell grunn for at man heller bør gå for en jaktgolden/retriever heller enn Toller i det tilfelle?

Finnes det noen spesielt gode oppdrettere her til lands?

Skrevet
På 7/21/2021 at 1:50 PM, simira skrev:

Jeg synes også at ESS er et godt alternativ til toller. De er mer mentalt stabile/trygge enn tolleren, og har litt mer pelsstell. Ellers er de egentlig veldig like på mange måter. Og definitivt ikke noe mindre, selv om de er litt annerledes bygget.

Har dere sett til Sverige når det gjelder oppdrett av toller?

Ellers ville jeg kanskje foreslått finsk lapphund som ER litt mindre og har litt lyd, korthåret collie, eller tervueren, men alle disse er jo gjeterhunder også.

For å være ærlig så vet jeg ikke hvor jeg skulle begynt i Sverige. Jeg ser de har en lang oppdretterliste, men jeg føler med en Toller så krever det litt research for å finne en god type. Men jeg skal se om jeg ikke kan få plukket ut et par oppdrettere for å gi det et forsøk.

Finsk Lapphund er jeg redd det blir for mye lyd i. Jeg er heller ikke helt overbevist av spisshunder, men jeg har kanskje vært uheldig med de jeg har møtt? Jeg ser Lapsk Vallhund er en lignende Finsk Lapphund, men jeg er redd også disse har for mye lyd i seg igjen. Jeg er ikke i mot bjeffing og lyd fra hund, men jeg bor med en som er lydsensitiv og hadde vi fått en litt ekstra høylytt type i tillegg, så er jeg redd det kunne blitt et problem for samboeren.

Skrevet

Ja, hvis du vil ha minst mulig bjeffing utgår nok spisshundene.

Snakk med norske oppdrettere og raseklubben om de kan gi deg pekere til seriøse oppdrettere i Sverige, de fleste hjelper deg nok gjerne om de kan. Sverige har også (minst) en raseklubb, så du kan jo begynne der.

Skrevet
13 hours ago, Nani said:

Med mindre jeg blir helt bitt av basillen, så har jeg ikke noen stor ambisjon om å konkurrere. Er det noe spesiell grunn for at man heller bør gå for en jaktgolden/retriever heller enn Toller i det tilfelle?

Finnes det noen spesielt gode oppdrettere her til lands?

 

Innenfor toller er det mange oppdrettere som mener de avler sportshunder, men det er i realiteten få oppdrettere som avler på brukspremierte hunder. Hunder som ikke har gått i høyere klasser og er premierte i LP, NBF, RIK og/eller på jaktprøve har ikke bevist at de er fungerende bruks- og konkurransehunder. Bruksegenskaper forsvinner raskt dersom man ikke selekterer spesifikt på dem, og i sport som LP er det viktig at hunden har disse bruksegenskapene i behold for å kunne prestere i mellomklassene og videre. Toller som rase har også snever genetisk variasjon og er belastet med en del problemer både helsemessig og mentalt, så det er å finne en god kombinasjon som i tillegg er lovende bruksmessig kan være utfordrende.

På golden og labrador er det flere oppdrettere som avler målrettet på bruks- og/ eller jakt-premierte hunder, i tillegg til at jeg ikke har inntrykk av at disse har like stor forekomst av alvorlige helsemessige eller mentale problemer som toller. Det er lettere å få tak i valp fra en lovende kombinasjon. Så er det jo også en faktor at toller er litt annerledes enn golden og lab, både i lynne og i at tolleren har hatt et annet type arbeid som har krevd mer selvstendighet før skuddet enn de to andre.

Jeg vil derimot si at til deres bruk nå som du har utdypt litt mer, vil en dual ESS, en labrador eller golden etter moderate linjer fungere bedre. Med en jaktgolden eller jaktlabrador vil det følge med en del bruksegenskaper og motor som bør brukes for å få et mest mulig trivelig hundehold. Den vanlige labben og golden er i utgangspunktet aktive hunder som ikke har noen problemer med å leve aktive liv med ski-, jogge- og fjellturer i tillegg til trening i alle slags grener hver mandag og torsdag på den lokale hundeklubben. Dessverre kjøper de fleste disse rasene for å være alt annet enn aktive hunder, dermed er det ikke ofte at folk flest får se det potensialet som ligger i en vanlig lab eller golden.

Skrevet

En del vanlige labradorer og golden er dessverre avlet så fysisk "kraftige" (altså - de er ikke bare fete), at høy aktivitet blir raskt en belastning med alderen. Kneartroser, i tillegg til en del HD. Så er man over gjennomsnittet fysisk aktiv, utgår disse, utfra mine både erfaringer og observasjoner. 
 

Skrevet
11 minutes ago, Ekko said:

En del vanlige labradorer og golden er dessverre avlet så fysisk "kraftige" (altså - de er ikke bare fete), at høy aktivitet blir raskt en belastning med alderen. Kneartroser, i tillegg til en del HD. Så er man over gjennomsnittet fysisk aktiv, utgår disse, utfra mine både erfaringer og observasjoner. 
 

Og hva er din definisjon på "over gjennomsnittet fysisk aktiv"?

Skrevet
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Og hva er din definisjon på "over gjennomsnittet fysisk aktiv"?

Man bør i hvert fall like å enten løpe en lengre tur i marka (feks) hver dag, ikke synes at det å gå over dørstokken er tungt, og tenke at en tur på 5 - 10 kilometer (1 - 2 timer ute) er et minimum (i tillegg til 2 - 3 kortere turer ute). 
Det å rusle rundt i nabolaget er ikke "fysisk aktiv". I hvert fall ikke over gjennomsnittet. Mindre enn 1/3 av Norges befolkning er i moderat aktivitet mer enn 150 minutter per uke... i snitt ca 34 minutter per dag. Hvilket ikke er mye å rope hurra for hvis man skal dekke behovene for en aktiv hund. 

Skrevet
48 minutes ago, Ekko said:

Man bør i hvert fall like å enten løpe en lengre tur i marka (feks) hver dag, ikke synes at det å gå over dørstokken er tungt, og tenke at en tur på 5 - 10 kilometer (1 - 2 timer ute) er et minimum (i tillegg til 2 - 3 kortere turer ute). 
Det å rusle rundt i nabolaget er ikke "fysisk aktiv". I hvert fall ikke over gjennomsnittet. Mindre enn 1/3 av Norges befolkning er i moderat aktivitet mer enn 150 minutter per uke... i snitt ca 34 minutter per dag. Hvilket ikke er mye å rope hurra for hvis man skal dekke behovene for en aktiv hund. 

Jeg tenker ikke at å løpe 20min-1t flere ganger i uka i tillegg til å gå turer på 5km-1mil hver eneste dag i terreng er veldig høy aktivitet for en hund. Dette er aktivitet som alle hunder uten fysisk sykdom eller ekstreme eksteriørtrekk som hemmer bevegelsesapparatet klarer. Og i realiteten er det jo få hundeeiere som gir hundene sine så mye aktivitet. Er man veldig glad i å løpe lange distanser, sykle og dra på mer krevende langturer som går over mange dager og i ymse føre, er det for så vidt greit å kjøpe en rase som et lett bygd og liker å løpe og trekke, men da tenker jeg heller på greyster, vorsteh eller husky og ikke en jaktavla retriever som har mer glede av mental stimuli.

TS beskriver en hverdag med det jeg antar er 5-10km turer i nabolaget og terreng, kanskje lenger i helgene. I tillegg til noe lydighetstrening for moroskyld + noen få skiturer i året. Det er ikke overveldende mye aktivitet, en frisk golden eller labrador vil fortsatt ha mye å gå på. Er hunden vant med mye aktivitet fra den er liten vil den naturligvis også ha et bedre fysisk grunnlag for å fortsette et aktivit liv inn i alderdommen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...