Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, dersom HD~indeksen er bra. Både for den aktuelle forelderen og snittet av foreldrene. Selvsagt forutsatt at «alt annet» ser bra ut.

  • Like 1
Skrevet

Nei. Hvorfor avle på C-hofter? Det måtte i såfall være om forelderen med C-hoftene var en mutant med en eller flere egenskaper så unike at det ville være verdt det som en mer langsiktig avlsstrategi. Ennå ikke hørt om en sånn vidunderhund. 

Skrevet

Det kommer an på hvorfor oppdretter har valgt å bruke den hunden. Er det en stor rase med mange gode, friske hunder ser jeg ingen grunn til det. I en rase med mindre avlsbase, og linjenen generelt ikke har mye HD så kan det være aktuelt, så lenge det også er en rase som ikke er veldig tung eller er belastet med HD generelt.

Skrevet
5 hours ago, Maskot said:

Nei. Hvorfor avle på C-hofter?

Fordi en rekke raser er i ferd med å avles ihjel med altfor liten genpool. Listen av «hvorfor avle på xxx» er blitt altfor lang - skal man følge alle disse avler man i praksis bare fram enda flere problemer. Når man da har en indeks som er vesentlig mer informativ enn ett enkelt røntgenbilde så er det meningsløst å ikke avle på ellers gode individer dersom indeksen er god.

Hvor vanskelig dette er har først gått opp for meg når jeg nå har prøvd å finne hanne til min tispe. Skal man følge alt man i utgangspunktet tenkte at «det skal jeg aldri avle på», så er det rett og slett ikke hanner tilgjengelig. Og lemper man på et «krav» eller to så har man likevel bare noen yderst få hanner å velge i og man avler på altfor liten del av populasjonen.

  • Like 7
  • 3 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg lest litt. Har forsikring i Agria. Og det står har hundens foreldre ikke feilfri (C til E) hofter kan hofteleddsdysplasi likevel erstattes hvis det utvikler seg etter at den forsikrede hunden selv har fått påvist hofte A eller B ved røntgen i offisiell røntgenalder. Kilde herfra.

https://www.agria.no/globalassets/no/vilkar/hund/vilkar-agria-alltid-2016.pdf

Så da dekker ikke forsikringa om valpen skal få c, d eller e hofter.

Skrevet
10 minutes ago, Alida said:

Nå har jeg lest litt. Har forsikring i Agria. Og det står har hundens foreldre ikke feilfri (C til E) hofter kan hofteleddsdysplasi likevel erstattes hvis det utvikler seg etter at den forsikrede hunden selv har fått påvist hofte A eller B ved røntgen i offisiell røntgenalder. Kilde herfra.

https://www.agria.no/globalassets/no/vilkar/hund/vilkar-agria-alltid-2016.pdf

Så da dekker ikke forsikringa om valpen skal få c, d eller e hofter.

Jeg fikk i alle fall erstattet rehabilitering for min hund med D-hofter. De vilkårene du linker til er for øvrig fra 2016, og gjelder ikke lengre.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Alida said:

Finnes det noen nyere brosjyre enn den jeg linket til fra Agria?

Du får oppdaterte vilkår tilsendt hvert år ved hovedforfall, evt. kan du logge inn på din kundeside hos Agria og lese de der.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...