Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og jeg som skulle gå tur i fjellet med et par venninner og deres hunder… Men siden junior fikk potekutt så kan ikke jeg være med, så ferien min er over. Skuffende å allerede være hjemme igjen. Mens de andre vandrer i fjellet. Snakk om uflaks ?

Skrevet
På 7/27/2021 at 2:07 PM, maysofie skrev:

Denne tråden har visst kokt helt bort, så drar den opp igjen litt, jeg, selv om noen mener den er unyttig :)

I dag var endelig påmelding åpnet for vår pulje til Norgesserien i gjeting, og vi var så heldig å komme med på to prøver. Så med det, så har jeg altså booket min (og Floss') debut på landsprøve, sammen med de store gutta! Tilhørende er hun da entret i NM-uttaket, denne gangen med overlegg, dog uten noen forhåpninger. I fjor ble vi plutselig reserver til NM da hun vant fylkesmesterskapet, det var ikke akkurat planlagt :lol:

Noen andre med spennende planer i år? 

 

Meg og springeren skal debutere i LP nå i August! Null forventninger eller mål om hvordan det skal gå, kun for å få erfaring hos både hund og fører? Han timet det helt nydelig og er inne i en skikkelig pubertetsfase, nå når vi egentlig burde ligget i hardtrening? Så det går som det går!

Skrevet

Innser at nok snart er nok, og at vi innen ikke så altfor lang tid blir hundeløse.. Vanskelig valg å ta, men det må tas. Og da dukker det opp masse rare tanker hos meg som egentlig føles helt betydningsløse. Men hvordan gjør man det mtp jobb? Går man på jobb som normalt etterpå, og later som alt er bra? Egenmelding? Vet jo at jeg får det vanskelig etterpå (og nå før også), men litt greit å vite hva som er "greit". Sikkert bra å få litt annet å tenke på, men driver jo med pasientbehandling, så viktig at hodet er på riktig plass på jobb. 

Ikke bestemt når enda. Dyrlegen vår har ferie to uker til, men regner med at telefonen blir tatt den uken han er tilbake ? 

Skrevet
1 hour ago, laikamor said:

Innser at nok snart er nok, og at vi innen ikke så altfor lang tid blir hundeløse.. Vanskelig valg å ta, men det må tas. Og da dukker det opp masse rare tanker hos meg som egentlig føles helt betydningsløse. Men hvordan gjør man det mtp jobb? Går man på jobb som normalt etterpå, og later som alt er bra? Egenmelding? Vet jo at jeg får det vanskelig etterpå (og nå før også), men litt greit å vite hva som er "greit". Sikkert bra å få litt annet å tenke på, men driver jo med pasientbehandling, så viktig at hodet er på riktig plass på jobb. 

Ikke bestemt når enda. Dyrlegen vår har ferie to uker til, men regner med at telefonen blir tatt den uken han er tilbake ? 

Vil bare gi deg en stor klem :hug:

  • Like 2
Skrevet
10 hours ago, laikamor said:

Innser at nok snart er nok, og at vi innen ikke så altfor lang tid blir hundeløse.. Vanskelig valg å ta, men det må tas. Og da dukker det opp masse rare tanker hos meg som egentlig føles helt betydningsløse. Men hvordan gjør man det mtp jobb? Går man på jobb som normalt etterpå, og later som alt er bra? Egenmelding? Vet jo at jeg får det vanskelig etterpå (og nå før også), men litt greit å vite hva som er "greit". Sikkert bra å få litt annet å tenke på, men driver jo med pasientbehandling, så viktig at hodet er på riktig plass på jobb. 

Ikke bestemt når enda. Dyrlegen vår har ferie to uker til, men regner med at telefonen blir tatt den uken han er tilbake ? 

Har eg hatt mulighet har eg ordnet sånt på en fredag, slik at eg har hatt helgen til å komme over det verste. Har det blitt mer akutt og mindre planlagt, så har eg gått på jobb dagen etter ja. Men for min del hjelper det å være opptatt og ha andre ting å tenke på. I min jobb hadde det nok ikke blitt godtatt med egenmelding pga hund, men en kan alltids avspassere eller bruke feriedager. 

Ellers, stor klem til deg ?

Skrevet
4 timer siden, Ingidano skrev:

Har eg hatt mulighet har eg ordnet sånt på en fredag, slik at eg har hatt helgen til å komme over det verste. Har det blitt mer akutt og mindre planlagt, så har eg gått på jobb dagen etter ja. Men for min del hjelper det å være opptatt og ha andre ting å tenke på. I min jobb hadde det nok ikke blitt godtatt med egenmelding pga hund, men en kan alltids avspassere eller bruke feriedager. 

Ellers, stor klem til deg ?

Ja, det hjelper nok å gå på jobb for å få tankene over på noe annet. Om man klarer å fungere på jobb,og ta seg greit av pasientene. Får prøve å finne et tidspunkt der jeg har fri hvertfall en dag etterpå.. Avspasering og fridager funker dessverre ikke, da vi allerede er altfor få på jobb. 

Takk ❤️ 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...