Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

vi får en Berner hannvalp om kort tid, har kun hatt tipse før, så derfor lurer jeg på om noen har erfaring med oppdragelse av hannhund, gjerner Berner. Hvordan var det? Hvordan er Berner hanner? 

Skrevet

Det er ikke noe særlig spesielt med bernere eller hannhunder som sådan. Konsekvent og tålmodig oppdragelse, vær forberedt på at de kan være småspiste og rare om det er løpetisper i nærheten.

Jeg håper dere har gjort litt forarbeid og satt dere inn i hvordan både rasen og forskjell på hanner og tisper i rasen er. Det er jo en stor hund, så greit å være forberedt på å oppdra en hund som blir ganske sterk etterhvert.

Skrevet
25 minutter siden, simira skrev:

Det er ikke noe særlig spesielt med bernere eller hannhunder som sådan. Konsekvent og tålmodig oppdragelse, vær forberedt på at de kan være småspiste og rare om det er løpetisper i nærheten.

Jeg håper dere har gjort litt forarbeid og satt dere inn i hvordan både rasen og forskjell på hanner og tisper i rasen er. Det er jo en stor hund, så greit å være forberedt på å oppdra en hund som blir ganske sterk etterhvert.

Ja absolutt, vi er så godt forbered som det går an å være tror jeg. Har lest mange bøker, blandet annet Berner Sennen boken, googlet meg i hjel (på flere språk), og sett masse på YouTube. Jeg er veldig opptatt av hundetrening, så den biten tar jeg på strak arm. Men allikevel kjekt å høre andres erfaring med hannhund siden jeg ikke har hatt det før :) 

Skrevet
8 hours ago, Lissimin said:

Ja absolutt, vi er så godt forbered som det går an å være tror jeg. Har lest mange bøker, blandet annet Berner Sennen boken, googlet meg i hjel (på flere språk), og sett masse på YouTube. Jeg er veldig opptatt av hundetrening, så den biten tar jeg på strak arm. Men allikevel kjekt å høre andres erfaring med hannhund siden jeg ikke har hatt det før :) 

Ingen erfaring med rasen spesielt, men hannhunder generelt liker å sniffe veikant og spore tisper. Vanskelig å finne belønning som frister hanner mer enn feromoner fra andre hunders urin. En veldig kjønnsdrevet hann vil avslå alle former for godisbestikkelser med et: «Nei takk! Jeg har spist denne uka. Nå skal jeg få pult!». Lettere med hund enn med hest da. Jeg har hatt en nær-døden-opplevelse på hesteryggen fordi den brunstige hoppa jeg red kom innen lukteradius fra en intakt hingst mens vi ventet på noen utenfor en stall. Det kan være klin umulig å avlede et hanndyr med lek og godis når det er kjønnsdrift i sving. Kjønnsdrift på hann kan være til alt fra lett uoppmerksomhet til et så sterkt konkurranseinstinkt at det er potensielt farlig for andre hunder og ødelegger gleden v/hundeholdet.
 

Hør med de som eier de nærmeste slektningene hans. 

Om kjønnsdriften er i riktig ende av skalaen er hanner veldig kule dyr. Om man bor og går tur nær mange andre hunder eller ikke utgjør forskjellen mellom himmel og ******* i hundeholdet dersom man har hanner i den andre enden av skalaen på kjønnsdrift. Hormoner og genetikk.

Skrevet
14 minutter siden, Maskot skrev:

Ingen erfaring med rasen spesielt, men hannhunder generelt liker å sniffe veikant og spore tisper. Vanskelig å finne belønning som frister hanner mer enn feromoner fra andre hunders urin. En veldig kjønnsdrevet hann vil avslå alle former for godisbestikkelser med et: «Nei takk! Jeg har spist denne uka. Nå skal jeg få pult!». Lettere med hund enn med hest da. Jeg har hatt en nær-døden-opplevelse på hesteryggen fordi den brunstige hoppa jeg red kom innen lukteradius fra en intakt hingst mens vi ventet på noen utenfor en stall. Det kan være klin umulig å avlede et hanndyr med lek og godis når det er kjønnsdrift i sving. Kjønnsdrift på hann kan være til alt fra lett uoppmerksomhet til et så sterkt konkurranseinstinkt at det er potensielt farlig for andre hunder og ødelegger gleden v/hundeholdet.
 

Hør med de som eier de nærmeste slektningene hans. 

Om kjønnsdriften er i riktig ende av skalaen er hanner veldig kule dyr. Om man bor og går tur nær mange andre hunder eller ikke utgjør forskjellen mellom himmel og ******* i hundeholdet dersom man har hanner i den andre enden av skalaen på kjønnsdrift. Hormoner og genetikk.

Å såpass! Bra det ikke er hest vi får ?  Håper hannen vår ikke har helt sinnsykt kjønnsdriften da, det høres ut som et pes. Tusen takk for innspill :) 

Skrevet
2 hours ago, Lissimin said:

Å såpass! Bra det ikke er hest vi får ?  Håper hannen vår ikke har helt sinnsykt kjønnsdriften da, det høres ut som et pes. Tusen takk for innspill :) 

Bernerhanner er stort sett greie gutter som ikke er overhormonelle, de er ofte veldig laidback hunder (selvsagt finnes det "monster" innen rasen, men i all hovedsak greie hunder). Men det er store hunder, så vær obs på oppdragelsen helt fra begynnelsen. 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...