Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur(er) sammen etter hundeslossing?


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

I etterkant av at ens hund har blitt angrepet av en annen, anbefales det veldig ofte å prøve å få eieren av den andre hunden med på å gå turer sammen (uten at de skal hilse på hverandre).

Dersom det er to hunder som begge starta krangelen, eller om de har vært gode venner før dette hendte, kan jeg forstå det. 

Men mener dere det fortsatt er en smart idé dersom det var en ukjent hund (eller en i nabolaget dere ikke kjenner) som føyk alvorlig på den andre? 

For at det faktisk skal bli en positiv opplevelse for hunden som ble skadet tenker jeg det avhenger så veldig av 1: hvordan den andre hunden oppfører seg på turen i etterkant (virker truende/aggressiv selv om det er på avstand eller bare «normal» og har lagt bak seg den hendelsen) og ikke minst 2: hvordan eierene oppfører seg (andre eier må holde god nok avstand og unngå at hunden stirrer intenst etc), og eier av denne jo klare å ikke bli stressa av situasjonen.

Hva er deres tanker rundt det?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser denne fremgangsmåten er anbefalt flere steder, ikke minst her på sonen. Etter min mening en dårlig ide med mindre det er hunder man virkelig håper kan omgåes, uten ‘bråk’. Dvs hunder i samme husholdning.  Personlig syns jeg ikke det er greit å utsette den angrepne part for ‘tvangsmøter’ igjen med håp om at ‘nå skal vi være venner igjen dere!’

At den angrepne part kan oppleve dette som en veldig ubehagelig situasjon er det vel ingen tvil om. I tillegg kreves  det som TS nevner  at eierne er over gjennomsnittet rolige. De fleste eiere vil nok ikke være så ‘avslappede’ som ønskelig og det plukker hundene garantert opp. 
 

Litt på siden men driver man med lydighet f.eks, så syns jeg det er veldig dårlig gjort mot egen hund å tvinge den til å være på samme bane som en hund som har fløyet på den en eller flere ganger . Da er man mer opptatt av prestasjoner enn egen hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg faktisk litt usikker på. Med en fremmed hund ser jeg ingen grunn til å gjøre det, med mindre det kan føre til at den angrepne hunden faktisk får en positiv opplevelse, på de premissene du stiller.

Men hvis det gjelder en hund man skal omgåes i noen som helst grad så ville jeg gjort det for å hjelpe den angrepne hunden å bli trygg på akkurat denne. Det kommer også litt an på foranledningen til angrepet, men jeg tenker at tur/omgang på trygge premisser, nok avstand og begge hunder under kontroll og ro, vil gi hundene tid til å lese hverandre og hverandres signaler/kroppsspråk. Veldig mange konflikter mellom hunder kommer på grunn av mangel/misforstått kroppspråk, og da tenker jeg de har en fordel av å få tiden til å bli kjent med den andre på trygg avstand. Prinsippet er jo igrunn det samme når man går båndturer sammen og har møter ute i trygge rammer om man har to hunder man ønsker skal gå sammen, uten angrepet først...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter jo at begge parter klarer å ha såpass kontroll på hver hund under turen at de faktisk overser hverandre og er nøytrale, tenker jeg da. Men enig i at det er unødvendig så lenge ikke det er to hunder i samme husholdning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Stjerneskinn said:

Takker for svar, da er det ikke bare jeg som setter spørsmålstegn ved dette når det ser ut til å alltid blir anbefalt i tråder. 

Jeg har gjort det et par ganger med bekjente, uten at det nødvendigvis har vært direkte angrep, men konflikt mellom hundene. Odin har jo også trengt en del tid på å bli trygg rundt andre hunder, og det har hendt jeg har feilvurdert når det har vært trygt å la dem være sammen (i tilfelle besøk, hytteturer o.l.), og det har blitt løst helt utmerket slik.

Hvis man har et ønske om at hundene går overens så tenker jeg jo at det er fornuftig. Men, som med det meste innen hundetrening og problemløsning, så er det jo situasjonsavhengig. De færreste har vel behov for å gå tur sammen med vilt fremmede, og hvis man snakker om et angrep av en forbipasserende hund på tur man neppe vil se igjen så ser jeg ikke poenget. Skaden er nok skjedd uansett isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Ja, som jeg har nevnt i hovedinnlegget så kan jeg absolutt se grunnen til det enkelte ganger, men ikke helt se at det er til det beste alltid. Og jo at det krever en viss kompetanse fra begge eiernes side og evne til å klare å slappe av i den situasjonen.

Veldig ofte i de tilfellene det skjer er det snakk om en hund i samme nabolag ish, som jo betyr at man høyst sannsynlig vil møte på de igjen på tur, men det er jo ikke slik at hundene er nødt til å forholde seg til hverandre utover det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig få ting i hundetrening som gjelder *alltid*. Er det en hund i nabolaget går jeg gjerne en liten tur/strekning sammen med dem om hundene reagerer på hverandre. Gubben gikk faktisk senest i går sammen med naboen med grandis, hun sliter litt med at hunden gjerne vil hilse og leke med alle... (ikke angrep da)

Jeg har et par hunder i nabolaget jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å gå litt sammen med fordi det er et par hunder Kovu rett og slett bare klikker på, og jeg tror det hadde løst mye. Men anledningen har liksom aldri bydd seg. Det vil jo også avhenge veldig av hund og person.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...