Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur(er) sammen etter hundeslossing?


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

I etterkant av at ens hund har blitt angrepet av en annen, anbefales det veldig ofte å prøve å få eieren av den andre hunden med på å gå turer sammen (uten at de skal hilse på hverandre).

Dersom det er to hunder som begge starta krangelen, eller om de har vært gode venner før dette hendte, kan jeg forstå det. 

Men mener dere det fortsatt er en smart idé dersom det var en ukjent hund (eller en i nabolaget dere ikke kjenner) som føyk alvorlig på den andre? 

For at det faktisk skal bli en positiv opplevelse for hunden som ble skadet tenker jeg det avhenger så veldig av 1: hvordan den andre hunden oppfører seg på turen i etterkant (virker truende/aggressiv selv om det er på avstand eller bare «normal» og har lagt bak seg den hendelsen) og ikke minst 2: hvordan eierene oppfører seg (andre eier må holde god nok avstand og unngå at hunden stirrer intenst etc), og eier av denne jo klare å ikke bli stressa av situasjonen.

Hva er deres tanker rundt det?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser denne fremgangsmåten er anbefalt flere steder, ikke minst her på sonen. Etter min mening en dårlig ide med mindre det er hunder man virkelig håper kan omgåes, uten ‘bråk’. Dvs hunder i samme husholdning.  Personlig syns jeg ikke det er greit å utsette den angrepne part for ‘tvangsmøter’ igjen med håp om at ‘nå skal vi være venner igjen dere!’

At den angrepne part kan oppleve dette som en veldig ubehagelig situasjon er det vel ingen tvil om. I tillegg kreves  det som TS nevner  at eierne er over gjennomsnittet rolige. De fleste eiere vil nok ikke være så ‘avslappede’ som ønskelig og det plukker hundene garantert opp. 
 

Litt på siden men driver man med lydighet f.eks, så syns jeg det er veldig dårlig gjort mot egen hund å tvinge den til å være på samme bane som en hund som har fløyet på den en eller flere ganger . Da er man mer opptatt av prestasjoner enn egen hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg faktisk litt usikker på. Med en fremmed hund ser jeg ingen grunn til å gjøre det, med mindre det kan føre til at den angrepne hunden faktisk får en positiv opplevelse, på de premissene du stiller.

Men hvis det gjelder en hund man skal omgåes i noen som helst grad så ville jeg gjort det for å hjelpe den angrepne hunden å bli trygg på akkurat denne. Det kommer også litt an på foranledningen til angrepet, men jeg tenker at tur/omgang på trygge premisser, nok avstand og begge hunder under kontroll og ro, vil gi hundene tid til å lese hverandre og hverandres signaler/kroppsspråk. Veldig mange konflikter mellom hunder kommer på grunn av mangel/misforstått kroppspråk, og da tenker jeg de har en fordel av å få tiden til å bli kjent med den andre på trygg avstand. Prinsippet er jo igrunn det samme når man går båndturer sammen og har møter ute i trygge rammer om man har to hunder man ønsker skal gå sammen, uten angrepet først...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter jo at begge parter klarer å ha såpass kontroll på hver hund under turen at de faktisk overser hverandre og er nøytrale, tenker jeg da. Men enig i at det er unødvendig så lenge ikke det er to hunder i samme husholdning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Stjerneskinn said:

Takker for svar, da er det ikke bare jeg som setter spørsmålstegn ved dette når det ser ut til å alltid blir anbefalt i tråder. 

Jeg har gjort det et par ganger med bekjente, uten at det nødvendigvis har vært direkte angrep, men konflikt mellom hundene. Odin har jo også trengt en del tid på å bli trygg rundt andre hunder, og det har hendt jeg har feilvurdert når det har vært trygt å la dem være sammen (i tilfelle besøk, hytteturer o.l.), og det har blitt løst helt utmerket slik.

Hvis man har et ønske om at hundene går overens så tenker jeg jo at det er fornuftig. Men, som med det meste innen hundetrening og problemløsning, så er det jo situasjonsavhengig. De færreste har vel behov for å gå tur sammen med vilt fremmede, og hvis man snakker om et angrep av en forbipasserende hund på tur man neppe vil se igjen så ser jeg ikke poenget. Skaden er nok skjedd uansett isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Ja, som jeg har nevnt i hovedinnlegget så kan jeg absolutt se grunnen til det enkelte ganger, men ikke helt se at det er til det beste alltid. Og jo at det krever en viss kompetanse fra begge eiernes side og evne til å klare å slappe av i den situasjonen.

Veldig ofte i de tilfellene det skjer er det snakk om en hund i samme nabolag ish, som jo betyr at man høyst sannsynlig vil møte på de igjen på tur, men det er jo ikke slik at hundene er nødt til å forholde seg til hverandre utover det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig få ting i hundetrening som gjelder *alltid*. Er det en hund i nabolaget går jeg gjerne en liten tur/strekning sammen med dem om hundene reagerer på hverandre. Gubben gikk faktisk senest i går sammen med naboen med grandis, hun sliter litt med at hunden gjerne vil hilse og leke med alle... (ikke angrep da)

Jeg har et par hunder i nabolaget jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å gå litt sammen med fordi det er et par hunder Kovu rett og slett bare klikker på, og jeg tror det hadde løst mye. Men anledningen har liksom aldri bydd seg. Det vil jo også avhenge veldig av hund og person.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...