Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I etterkant av at ens hund har blitt angrepet av en annen, anbefales det veldig ofte å prøve å få eieren av den andre hunden med på å gå turer sammen (uten at de skal hilse på hverandre).

Dersom det er to hunder som begge starta krangelen, eller om de har vært gode venner før dette hendte, kan jeg forstå det. 

Men mener dere det fortsatt er en smart idé dersom det var en ukjent hund (eller en i nabolaget dere ikke kjenner) som føyk alvorlig på den andre? 

For at det faktisk skal bli en positiv opplevelse for hunden som ble skadet tenker jeg det avhenger så veldig av 1: hvordan den andre hunden oppfører seg på turen i etterkant (virker truende/aggressiv selv om det er på avstand eller bare «normal» og har lagt bak seg den hendelsen) og ikke minst 2: hvordan eierene oppfører seg (andre eier må holde god nok avstand og unngå at hunden stirrer intenst etc), og eier av denne jo klare å ikke bli stressa av situasjonen.

Hva er deres tanker rundt det?

 

Skrevet

Jeg ser denne fremgangsmåten er anbefalt flere steder, ikke minst her på sonen. Etter min mening en dårlig ide med mindre det er hunder man virkelig håper kan omgåes, uten ‘bråk’. Dvs hunder i samme husholdning.  Personlig syns jeg ikke det er greit å utsette den angrepne part for ‘tvangsmøter’ igjen med håp om at ‘nå skal vi være venner igjen dere!’

At den angrepne part kan oppleve dette som en veldig ubehagelig situasjon er det vel ingen tvil om. I tillegg kreves  det som TS nevner  at eierne er over gjennomsnittet rolige. De fleste eiere vil nok ikke være så ‘avslappede’ som ønskelig og det plukker hundene garantert opp. 
 

Litt på siden men driver man med lydighet f.eks, så syns jeg det er veldig dårlig gjort mot egen hund å tvinge den til å være på samme bane som en hund som har fløyet på den en eller flere ganger . Da er man mer opptatt av prestasjoner enn egen hund.

  • Like 1
Skrevet

Dette er jeg faktisk litt usikker på. Med en fremmed hund ser jeg ingen grunn til å gjøre det, med mindre det kan føre til at den angrepne hunden faktisk får en positiv opplevelse, på de premissene du stiller.

Men hvis det gjelder en hund man skal omgåes i noen som helst grad så ville jeg gjort det for å hjelpe den angrepne hunden å bli trygg på akkurat denne. Det kommer også litt an på foranledningen til angrepet, men jeg tenker at tur/omgang på trygge premisser, nok avstand og begge hunder under kontroll og ro, vil gi hundene tid til å lese hverandre og hverandres signaler/kroppsspråk. Veldig mange konflikter mellom hunder kommer på grunn av mangel/misforstått kroppspråk, og da tenker jeg de har en fordel av å få tiden til å bli kjent med den andre på trygg avstand. Prinsippet er jo igrunn det samme når man går båndturer sammen og har møter ute i trygge rammer om man har to hunder man ønsker skal gå sammen, uten angrepet først...

Skrevet

Det forutsetter jo at begge parter klarer å ha såpass kontroll på hver hund under turen at de faktisk overser hverandre og er nøytrale, tenker jeg da. Men enig i at det er unødvendig så lenge ikke det er to hunder i samme husholdning. 

  • Like 1
Skrevet
7 minutes ago, Stjerneskinn said:

Takker for svar, da er det ikke bare jeg som setter spørsmålstegn ved dette når det ser ut til å alltid blir anbefalt i tråder. 

Jeg har gjort det et par ganger med bekjente, uten at det nødvendigvis har vært direkte angrep, men konflikt mellom hundene. Odin har jo også trengt en del tid på å bli trygg rundt andre hunder, og det har hendt jeg har feilvurdert når det har vært trygt å la dem være sammen (i tilfelle besøk, hytteturer o.l.), og det har blitt løst helt utmerket slik.

Hvis man har et ønske om at hundene går overens så tenker jeg jo at det er fornuftig. Men, som med det meste innen hundetrening og problemløsning, så er det jo situasjonsavhengig. De færreste har vel behov for å gå tur sammen med vilt fremmede, og hvis man snakker om et angrep av en forbipasserende hund på tur man neppe vil se igjen så ser jeg ikke poenget. Skaden er nok skjedd uansett isåfall.

Skrevet

@simira Ja, som jeg har nevnt i hovedinnlegget så kan jeg absolutt se grunnen til det enkelte ganger, men ikke helt se at det er til det beste alltid. Og jo at det krever en viss kompetanse fra begge eiernes side og evne til å klare å slappe av i den situasjonen.

Veldig ofte i de tilfellene det skjer er det snakk om en hund i samme nabolag ish, som jo betyr at man høyst sannsynlig vil møte på de igjen på tur, men det er jo ikke slik at hundene er nødt til å forholde seg til hverandre utover det. 

Skrevet

Det er veldig få ting i hundetrening som gjelder *alltid*. Er det en hund i nabolaget går jeg gjerne en liten tur/strekning sammen med dem om hundene reagerer på hverandre. Gubben gikk faktisk senest i går sammen med naboen med grandis, hun sliter litt med at hunden gjerne vil hilse og leke med alle... (ikke angrep da)

Jeg har et par hunder i nabolaget jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å gå litt sammen med fordi det er et par hunder Kovu rett og slett bare klikker på, og jeg tror det hadde løst mye. Men anledningen har liksom aldri bydd seg. Det vil jo også avhenge veldig av hund og person.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...