Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med dvergschnauzer og dansk-svensk gårdshund?


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie på fire som vurderer flere raser nå som vi vil skaffe oss hund, rasene vi vurderer inkluderer bl.a  dvergschnauzer og dansk-svensk gårdshund. Jeg lurer på om noen her kjenner dvergschnauzer og DSG godt og kan gi noen pekepinner på hvordan disse rasene er med tanke på jaktinstinkt? Vi har marsvin (de går ikke løst) - og har stort nok hus til at marsvin og hund kan holdes adskilt, men det er greit å få til nok sameksistens til at hunden ikke er konstant "på"  pga dem.  Er dette mulig med dvergschnauzer eller DSG? 

Jeg er vant med hunder, men ikke så vant med å ha dem sammen med andre dyr. 

Skrevet

Jeg har mer tro på dsg enn ds. Begge har en del jaktinstinkt og er avlet for jakt på smågnagere, så det kan uansett bli en utfordring. Men dsg er lettere å trene, mer førbar enn schnauzeren, jevnt over.

Jeg ville uansett kanskje tatt en titt på andre raser som ikke er genetisk avlet for jakt på smågnagere. Se på selskapshundrasene?

  • Like 1
Skrevet

Vi har hatt to dvergschnauzertisper tidligere. Ingen av dem hadde noe antydning til jaktinstinkt. Da vi gikk tur i skogen gikk de i kun på stien rett forran, eller bak oss. De hadde ingen utfartstrang. Det var lette hunder å ha med å gjøre. 

Når det gjelder smådyr tror jeg det kan gå veldig fint. De årene det var mye lemen på fjellet brydde de seg ikke. Vi passet en kanin, og våre hunder holdt seg på avstand og viste ikke tegn til interesse. De var heller usikker. 

Dette kan ha med individer å gjøre.

 

Ettersom dere har marsvin i huset tror jeg at det kan gå fint, så lenge du sosialiserer godt fra tidlig alder.

Jeg kan i hvertfall ikke avskrive dvergschnauzer som et godt rasealternativ. 

  • Like 1
Skrevet

Det finnes alltid unntak. Uansett hvilken rase du ser på så finner du invider som ikke har typisk adferd. Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. Om man er villige til å ta høyde for at de må holdes adskilt, absolutt (og jeg ville uansett aldri latt de være uten tilsyn).

På samme måte kjøper man ikke en spisshund om man ikke vil ha bjeffing, eller en selskapshund om man vil drive med brukshund. Det finnes alltid noen (gode?) unntak, men ikke sats på at dere får akkurat det.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
21 timer siden, simira skrev:

Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. 

Enig ? Kjenner flere DSGere som aldri ville gitt opp gnagerne på andre sia av døra. Det kan jo bli litt slitsomt.

Skrevet

Takk for svar. Vi har plass og er villig til å holde dem adskilt, men det er jo viktig at hunden likevel klarer å finne roen. 

 

Vi ser på et par selskapshunder også, så vi er ikke låst til disse to rasene. (Men begge barna er stupforelsket i dvergschnauzer og jeg må jo si at jeg forstår dem! Jeg er mest vant til DSG selv).

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...