Jump to content
Hundesonen.no

Erfaring med dvergschnauzer og dansk-svensk gårdshund?


Recommended Posts

Vi er en familie på fire som vurderer flere raser nå som vi vil skaffe oss hund, rasene vi vurderer inkluderer bl.a  dvergschnauzer og dansk-svensk gårdshund. Jeg lurer på om noen her kjenner dvergschnauzer og DSG godt og kan gi noen pekepinner på hvordan disse rasene er med tanke på jaktinstinkt? Vi har marsvin (de går ikke løst) - og har stort nok hus til at marsvin og hund kan holdes adskilt, men det er greit å få til nok sameksistens til at hunden ikke er konstant "på"  pga dem.  Er dette mulig med dvergschnauzer eller DSG? 

Jeg er vant med hunder, men ikke så vant med å ha dem sammen med andre dyr. 

Link to post
Share on other sites

Jeg har mer tro på dsg enn ds. Begge har en del jaktinstinkt og er avlet for jakt på smågnagere, så det kan uansett bli en utfordring. Men dsg er lettere å trene, mer førbar enn schnauzeren, jevnt over.

Jeg ville uansett kanskje tatt en titt på andre raser som ikke er genetisk avlet for jakt på smågnagere. Se på selskapshundrasene?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Vi har hatt to dvergschnauzertisper tidligere. Ingen av dem hadde noe antydning til jaktinstinkt. Da vi gikk tur i skogen gikk de i kun på stien rett forran, eller bak oss. De hadde ingen utfartstrang. Det var lette hunder å ha med å gjøre. 

Når det gjelder smådyr tror jeg det kan gå veldig fint. De årene det var mye lemen på fjellet brydde de seg ikke. Vi passet en kanin, og våre hunder holdt seg på avstand og viste ikke tegn til interesse. De var heller usikker. 

Dette kan ha med individer å gjøre.

 

Ettersom dere har marsvin i huset tror jeg at det kan gå fint, så lenge du sosialiserer godt fra tidlig alder.

Jeg kan i hvertfall ikke avskrive dvergschnauzer som et godt rasealternativ. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Det finnes alltid unntak. Uansett hvilken rase du ser på så finner du invider som ikke har typisk adferd. Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. Om man er villige til å ta høyde for at de må holdes adskilt, absolutt (og jeg ville uansett aldri latt de være uten tilsyn).

På samme måte kjøper man ikke en spisshund om man ikke vil ha bjeffing, eller en selskapshund om man vil drive med brukshund. Det finnes alltid noen (gode?) unntak, men ikke sats på at dere får akkurat det.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
21 timer siden, simira skrev:

Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. 

Enig 😅 Kjenner flere DSGere som aldri ville gitt opp gnagerne på andre sia av døra. Det kan jo bli litt slitsomt.

Link to post
Share on other sites

Takk for svar. Vi har plass og er villig til å holde dem adskilt, men det er jo viktig at hunden likevel klarer å finne roen. 

 

Vi ser på et par selskapshunder også, så vi er ikke låst til disse to rasene. (Men begge barna er stupforelsket i dvergschnauzer og jeg må jo si at jeg forstår dem! Jeg er mest vant til DSG selv).

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...