Gå til innhold
Hundesonen.no

Flexitariansk kosthold?


Maskot
 Share

Recommended Posts

Jeg er wannabe-veganer av dyrevernshensyn. D.v.s. at jeg lever ikke i Utopia, men på planet earth, og tror ikke en vegansk verden er mulig, eller at hunder lever godt som veganere. Det sagt, så synes jeg vi burde prøve begrense hva jeg synes er dyremishandling i det industrielle landbruket, og lurer på om det vil fungere å fore delvis vegetabilsk, med en viss andel vegansk tørrfôr i kombinasjon med mer tradisjonelt tørrfôr, i tillegg til fisk og sau, og litt viltkjøttsnacks til fest. Å gi hunden kjemisk/enzymatisk ubearbeidede belgfrukter er ikke aktuelt. Jeg er interessert i et vitenskapelig basert laboratorie-fôr som supplement til mer tradisjonell kost og evt tilskudd som kanskje trengs.

Hundeernæring er komplisert, og jeg har kun generell basiskunnskap i biokjemi, celle- og molekylærbiologi — ingen detaljkunnskaper om hvordan proteinkatabolisme og -anabolisme foregår i en hund. I tillegg foreligger vitaminer og mineraler i forskjellige former som absorberes og utnyttes i ulik grad, og det vet jeg heller ingenting om hvordan fungerer i en hund. Fett er heller ikke ett fett.

Er det noen proteiner hundene ikke bygger lett fra bare aminosyrer, men krever som polypeptider? ..for om de bygger alt fra aminosyrer, så kan de jo få alle nødvendige proteiner fra vegetabilske kilder dersom disse er forbehandlet riktig. Hvordan ser hundens fettmetabolisme ut? Jeg har vanskelig for å se for meg at den er optimal på bare plantefett. Jeg tror hunder trenger animalsk fett i kosten. 

Et hinder for å i det hele tatt kunne lage gode plantebaserte fôr er cellulose. Er celleveggene ordentlig brutt ned og fjernet fra de kommersielle plantebaserte fôrene? 

Håper tråden ikke havner i debattkjelleren. Ønsker en seriøs, vitenskapelig og rent informativ diskusjon om dette, så fri for synsing og følelser som mulig. Noen som har peiling?

 

Edit: råforing med kylling og svin er totalt uaktuelt om noen føler for å snakke varmt for det. Hundene har fungert fint på V&H, men jeg er så totalt imot de to typene dyrehold, og salmonella og E. coli er jeg heller ikke veldig begeistret for. Mer åpen for å iblande råfor av storfe, fisk og får, men har altså lyst til å vite om det finnes veganske tørrformerker som kan fungere og i hvilken andel sammen med hva.
 

Av tradisjonelle tørrfôr har jeg fra tidligere ingen dårlig erfaring med noe av det vi har kjøpt i dyrebutikker, unntatt Eukanuba som var bare driit på alle mulige måter for min hund. Dagligvarefôr holder jeg meg laaaangt unna. Foret mest med ProPlan (variantene med lam og laks) på den ene fordi han ikke tålte egg (prompet død og fordervelse), og det fungerte kjempegodt på alle måter. Siste hund gikk på flere typer Orijen og det fiskebaserte foret fra Acana, sammen med mye MUSH BARF + litt bær, litt ris og litt kokte grønnsaker. Hun fungerte kjempefint på det, og jeg skjønner ikke hvorfor når jeg ser andres erfaringer med det. 
 

Bestilte en sekk vegansk tørrfôr fra USA før noen forhandlet noe sånt i Norge, men fikk aldri testet det, fordi hunden nektet smake på det ? Jeg er dog villig til å prøve igjen, men jeg vil vite hva jeg begir meg ut på. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maskot skrev:

Håper tråden ikke havner i debattkjelleren. Ønsker en seriøs, vitenskapelig og rent informativ diskusjon om dette, så fri for synsing og følelser som mulig. Noen som har peiling?

På debattfora kan man ikke bestemme hva slags svar man skal få men ønske kan man selvsagt.

Min mening er at så lenge man er myndig, så står det en selvsagt helt fritt å velge hva slags kosthold man vil ha. Å påtvinge andre, som ikke har mulighet for å ta selvstendige valg, det være seg dyr eller barn et naturstridig kosthold er ikke greit på noen som helst måte. Hvis man ikke kan forlike seg med at ens kjæledyr er hovedsaklig carnivore fra naturens side, så er det vel best for alle parter at man står over eller skaffer seg  kjæledyr som hovedsaklig er herbivore. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, QUEST said:

På debattfora kan man ikke bestemme hva slags svar man skal få men ønske kan man selvsagt.

Min mening er at så lenge man er myndig, så står det en selvsagt helt fritt å velge hva slags kosthold man vil ha. Å påtvinge andre, som ikke har mulighet for å ta selvstendige valg, det være seg dyr eller barn et naturstridig kosthold er ikke greit på noen som helst måte. Hvis man ikke kan forlike seg med at ens kjæledyr er hovedsaklig carnivore fra naturens side, så er det vel best for alle parter at man står over eller skaffer seg  kjæledyr som hovedsaklig er herbivore. 

Jeg er fullstendig klar over det. Var selv 100% veganer da jeg foret med de mest kjøttrike fôrene, så påtvinger ingen og har ingen ambisjoner om å vanskjøtte en hund. Faktum er dog at metabolisme består av å bryte ned makromolekylene som kommer inn, for så å bygge opp nye fra byggestenene. Om disse byggestenene da kommer fra vegetabilske kilder er ikke et problem om hunden kan bygge de nødvendige makromolekylene fra dem. Til eksempel kan hunder lage vit A fra betakaroten. 
 

Hva som er viktig når en skal hente byggeklossene fra vegetabilske kilder er at de er prosessert og bearbeidet riktig. Det er himmelvid forskjell på å fore med kokte, hele belgfrukter, korn og grønnsaker, og på å sette sammen et fôr som inneholder prosesserte bestanddeler fra de samme kildene. 
 

Motivasjonen min er dyrevelferden til produksjonsdyrene. Kan jeg redusere mitt økonomiske bidrag til å opprettholde deres lidelser i landbruket? Enn så lenge står det ingen utfyllende info om hver enkelt gård på fôret, og industrielt dyrehold i utlandet er så ****** nasty at jeg får smerter i samvittigheten. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har svært liten nytteverdi av karbohydrater, så det må man jo ta utgangspunkt i ved valg av for. Utover det så tenker jeg at så lenge næringsbehovet dekkes av kjøtt spiller det ingen rolle om man bruker agurk eller blåbær som godbiter, liksom. For tiden fores min med 50% rå gulrøtter, men det er utelukkende som vomfyll for å gi henne noe metthetsfølelse. Aktivitetsnivået er såpass lavt om vinteren at hun blir feit hvis jeg gir henne hele måltid i form av kjøtt. Så selv om jeg på ingen som helst måte støtter vegansk kosthold til kjøttetere ser jeg ikke problem med å inkludere f.eks. grønnsaker eller vegansk tørrfor eller hva det nå måtte være som et tillegg til den ordinære kosten. Men absolutt ikke som hovedkilde til næring.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Maskot skrev:

Motivasjonen min er dyrevelferden til produksjonsdyrene. Kan jeg redusere mitt økonomiske bidrag til å opprettholde deres lidelser i landbruket? Enn så lenge står det ingen utfyllende info om hver enkelt gård på fôret, og industrielt dyrehold i utlandet er så ****** nasty at jeg får smerter i samvittigheten

Jeg er på ingen måte uenig i at produksjonsdyr ikke har noe som helst liv i vanlig forstand, det er mer snakk om eksistens før slakting .

Men jeg syns det er en smule ironisk at man på den ene siden er opptatt av   disse dyrenes  manglende velferd men på den annen side er villig til å fore  kjæledyr man har med naturstridig kosthold, for å plastre egen samvittighet.. 
 

Nå tenker jeg at for/ mat ikke har bare en enkelt funksjon, nemlig rent ernæringsmessig, jeg tror gleden ( i mangel på et bedre ord i farten) ved å spise naturlig for er sterkt undervurdert. Visst spiser mine hunder tørrfor når de er sultne men den klare begeistringen de utviser når de får kjøtt av ulikt slag er åpenbar. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, QUEST said:

Jeg er på ingen måte uenig i at produksjonsdyr ikke har noe som helst liv i vanlig forstand, det er mer snakk om eksistens før slakting .

Men jeg syns det er en smule ironisk at man på den ene siden er opptatt av   disse dyrenes  manglende velferd men på den annen side er villig til å fore  kjæledyr man har med naturstridig kosthold, for å plastre egen samvittighet.. 
 

Nå tenker jeg at for/ mat ikke har bare en enkelt funksjon, nemlig rent ernæringsmessig, jeg tror gleden ( i mangel på et bedre ord i farten) ved å spise naturlig for er sterkt undervurdert. Visst spiser mine hunder tørrfor når de er sultne men den klare begeistringen de utviser når de får kjøtt av ulikt slag er åpenbar. 

Derfor flexitariansk, ikke vegansk. Om du ser hva jeg skriver, så har jeg ingen planer om å ikke gi masse godis av fisk og kjøtt. Ingen stor tro på vegetabilske godbiter som belønning, for å si det sånn ? Har absolutt ingen betenkeligheter med vilt og rein, og langt færre issues med sau enn jeg har med gris, storfe og fjørfe, og selv om jeg har issues med standard storfehold, så serverer jeg heller tørket oksepenis enn vegetabilske tyggesaker, rett og slett fordi hunden liker det. Det handler ikke for meg om å ikke ta liv, men om hvordan dyrene har det mens de lever. Miljøaspektet er også et argument for å redusere kjøttkonsumet, men for meg er dyrevelferden viktigst. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ser på papiret ut som det beste plantebaserte foret som selges i Norge. Med tanke på hvor stor andel vegetabilske produkter det er i de typiske fôrene fra de som har forsket mest (RC og Eukanuba), er det så galt å fore med dette i tillegg til mer etiske fisk- og kjøttfôr som Orijen og Acana (veiled meg om det etiske kompasset mitt er i ustand ang disse), litt MUSH BARF-boller, frysetørket fisk, tørkede sardiner og elg- og reinsdyrskav? 

Er det noen som har prøvd eller kjenner noen som har prøvd? Finner dessverre ingenting om hvordan ingrediensene er behandlet. Det er et viktig punkt før jeg vurderer prøve. 

Hva «Hunder er carnivore og skal spise som ulver,» angår; det er jo bare 10 000 år siden mennesker begynte dyrke korn og grønnsaker, og veganere kan i dag hevde seg i toppidrett. Her har det åpenbart vært evolusjon underveis på «bare» 10 000 år. Hundene har vært med oss hele veien og spist restene våre gjennom disse årene, så mange raser er nok betraktelig mer omnivore enn de mest hardbarkede råforere hevder, samtidig som f.eks. polarhunder neppe tåler vegetabiler særlig godt. 

https://www.zooplus.no/shop/hund/spesialfor_tilskudd/vegetarianerhund/vegetarisk_hundefor/683925

Før jeg føler meg trygg vil jeg nok bruke f.eks. ProPlan som basisfôr, spesielt til valp. Tar ingen sjanser under vekst og utvikling, men er absolutt åpen for å teste litt mer med utvokst hund. En kan jo kontrollere med blodprøver for å sjekke hvordan det går. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ser dog mer spennende ut, basert på sopp: https://wildearth.com/products/clean-protein-dog-food

Fader, jungelen av veganske fôr begynner tette seg den også. Helt sikker på at det er mye usunn dritt produsert av kunnskapsløse tree hugging hippies som drømmer om Utopia, men det må da finnes noe bra fôr også. Noe som er prosessert slik at det ikke gir økt tarmgass (ubehagelig og smertefullt for hundene) og mengden avføring holder seg normal. RC har jo klart lage et de står inne for å selge med merkenavnet sitt på. 

Edit: føler jeg bare spammer ned i iver uten å vente på kommentarer, så legger til her istedet for enda en ny kommentar. I en studie gjort på et lite utvalg løpshunder viste ingen av hundene noen forskjell i røde blodceller eller hemoglobin:
 

Quote

A dog's nutrient requirements can theoretically be met from a properly balanced meat-free diet; however, proof for this is lacking. Exercise places additional demands on the body, and dogs fed a meat-free diet may be at increased risk of developing sports anaemia. We hypothesised that exercising dogs would remain in good health and not develop anaemia when fed a nutritionally balanced meat-free diet. To this end, twelve sprint-racing Siberian huskies were fed either a commercial diet recommended for active dogs (n 6), or a meat-free diet formulated to the same nutrient specifications (n 6). The commercial diet contained 43 % poultry meal, whereas soyabean meal and maize gluten made up 43 % of the meat-free diet, as the main protein ingredients. Dogs were fed these diets as their sole nutrient intake for 16 weeks, including 10 weeks of competitive racing. Blood samples were collected at weeks 0, 3, 8 and 16, and veterinary health checks were conducted at weeks 0, 8 and 16. Haematology results for all dogs, irrespective of diet, were within normal range throughout the study and the consulting veterinarian assessed all dogs to be in excellent physical condition. No dogs in the present study developed anaemia. On the contrary, erythrocyte counts and Hb values increased significantly over time (P < 0.01) in both groups of dogs. The present study is the first to demonstrate that a carefully balanced meat-free diet can maintain normal haematological values in exercising dogs.

Kilde: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19480731/

 

Ikke lest gjennom kildelitteraturen, men dette virker seriøst nok: 

Quote

 

9. Conclusions

As evidence accumulates about the links between degenerative health conditions, farm animal welfare problems, environmental degradation, climate change, and causative factors—such as animal farming and the consumption of animal products—consumer concerns about the adverse impacts of traditional meat-based diets are likely to increase. Accordingly, interest in alternative diets—including vegetarian diets—is likely to grow. It is entirely possible for companion animals to survive, and indeed thrive, on vegetarian diets. However, these must be nutritionally complete and reasonably balanced, and owners should regularly monitor urinary acidity and should correct for urinary alkalinisation through appropriate dietary additives, if it occurs.
Those interested in vegetarian companion animal diets should be aware of concerns about the nutritional adequacy of some such diets demonstrated by a number of studies over a significant number of years. However, to ensure a balanced view, they should also be aware that similar concerns exist about commercial meat-based diets.
They should also be aware that, although rarely conducted in accordance with the highest standards of evidence-based medicine, a significant and growing body of population studies and cases have indicated that cats and dogs maintained on vegetarian diets may be healthy—including those exercising at the highest levels—and indeed may experience a range of health benefits. Vegetarian animals also experience a range of health problems, but these problems are also prevalent in companion animals maintained on meat-based diets. Finally, pet owners should be aware that a significant body of additional studies have demonstrated health problems in domesticated animals maintained on various meat-based diets.
Regardless of dietary choice, consumers should be encouraged to check labelling claims of nutritional adequacy, and to ask manufacturers what steps they take, and what evidence they can provide, to ensure nutritional soundness and consistency of their diets.
 

 

Kilde: https://www.mdpi.com/2076-2615/6/9/57/htm
Om journalens peer-review og publiseringskriterier her: https://www.mdpi.com/editorial_process
 
Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Maskot skrev:

Dette ser dog mer spennende ut, basert på sopp:

Jeg har ikke kikket på linken men ‘fun fact’ om sopp; jeg hadde frittgående høns tidligere og disse var absolutt omnivore! De spiste alt , fra levende til dødt enten det hadde animalsk eller vegetabilsk opprinnelse. Matrester var også veldig populært. En ting rørte de dog ikke, uansett om det var i fersk, kokt eller stekt form og det var sopp. Både kjøpesopp og kantareller ble prøvd, da jeg syns dette var interessant men niks, der gikk grensen. 
 

Kommenterer litt på de øvrige postene også; laks er noe jeg ikke ønsker i for, da dette med 99,9% sikkerhet er oppdrettslaks og hvis man vet både hvordan den er oppdrettet og ikke minst konsekvensene for naturen av dette oppdrettet..så ønsker man ikke å støtte oppdrettsnæringen. 
 

Svin; jeg har ved et par anledninger gitt hundene rått svinekjøtt..( kjøttet var av menneskefor kvalitet) . Resultat; undertegnede kravlet rundt på kne etter begge forsøk, med vaskefilla og drøye doser grønnsåpe..gulvene var ‘nymalte’ med diare..?

Angående hunden som ikke ville spise amerikansk kaninfor; fornuftig bikkje! ?

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutes ago, QUEST said:

Jeg har ikke kikket på linken men ‘fun fact’ om sopp; jeg hadde frittgående høns tidligere og disse var absolutt omnivore! De spiste alt , fra levende til dødt enten det hadde animalsk eller vegetabilsk opprinnelse. Matrester var også veldig populært. En ting rørte de dog ikke, uansett om det var i fersk, kokt eller stekt form og det var sopp. Både kjøpesopp og kantareller ble prøvd, da jeg syns dette var interessant men niks, der gikk grensen. 

Noen fungi er visst veldig lovende til bærekraftige proteinproduksjon i kommersiell skala. Ikke til å stikke under en stol at klimaet her gjør det vanskelig å produsere vegetabilske proteiner, men storfe som gis importert kraftfôr er ingen brukbar løsning i en verden som ikke får kontroll på fødselsraten. Leste for et par år siden på NRK at en liten bolle med et nesten fullverdig måltid kostet en gjennomsnittlig dagslønn i et ikke hungersrammet eller krigsherjet afrikansk land da. Det er jo ikke helt fair å fore norske hunder med storfe flasket opp på importert soya, hvorav mesteparten forsvinner til bevegelse og å opprettholde dyrets kroppstemperatur, mens en afrikansk familie med en lønn må velge hvem som skal få spise dagens måltid.

Dyrene bryr seg ikke om sånt da. Om jeg bare hadde tatt video av bikkjas reaksjon på roastbeef (skalv) vs rynkingen på nesa når tilbudt det eksperimentelle veganske tørrforet jeg ville prøve ?

 

Det var bare to merker å velge i den gangen. Sikkert lettere å finne noe brukbart nå. Det finnes jo faktisk masser av helveganske hunder over dammen, og selv kjenner jeg noen som hadde en helvegansk papillon som var frisk og rask og eldes med verdighet til hun nylig takket for seg som 15-åring, så litt sånn halvveisveggis kan man nok trygt prøve ut på en utvokst hund om man følger opp med å måle pH i urin og tar blodprøver innimellom — noe man virkelig burde gjøre om man forer med rått + Acana/Orijen eller liknende «naturlig» fôr også.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg det ikke er dette du spør om men siden du skrev du er sørlending: slakter Jens Eide i Lillesand selger et veldig ok hundefor som de lager selv. Jeg kjenner mange av bøndene som leverer til Eide , økologisk og gressfora storfe .Sikkert noen mindre bra men jeg tenker at dyrevelferdsmessig og miljømessig er dette noe av det beste man kan få tak i siden det er kortreist mat også. .. http://www.slaktereide.no/Dokument/Hundemat  Beklager avsporingen. :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, yurij said:

Nå vet jeg det ikke er dette du spør om men siden du skrev du er sørlending: slakter Jens Eide i Lillesand selger et veldig ok hundefor som de lager selv. Jeg kjenner mange av bøndene som leverer til Eide , økologisk og gressfora storfe .Sikkert noen mindre bra men jeg tenker at dyrevelferdsmessig og miljømessig er dette noe av det beste man kan få tak i siden det er kortreist mat også. .. http://www.slaktereide.no/Dokument/Hundemat  Beklager avsporingen. :D

Absolutt ingen avsporing når man oppgir dyrevelferd og miljøetikk som begrunnelser for å ville fore flexitariansk. Kjøttdelen av flexitarianerkostholdet vil man jo også ha så etisk som mulig. Takk for tips! 
 

Har veldig vanskelig for å se for meg at det er mulig å få til noe særlig med en rase som i all hovedsak virker matmotivert om man bare har veggies å by den på. Da blir det nok noen: «Du er ikke den egentlige mammaen min!»-episoder når den kjenner lukten av hva de andre hundene på trening får ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vegetarianer, og det er samboeren også. Men hundene har ikke valgt å være det, så de får slippe det. De velger i aller høyeste grad å være kjøttspisere. Jeg tenker som så at landbruksdyr i liten grad slaktes på grunn av kjæledyrmat - de slaktes for å bli menneskemat og så går biproduktene til dyrefor - ting som beinmel, brusk og innmat det ikke er marked for som menneskemat lenger. Når dyrene uansett slaktes, er det bra at hele dyret blir brukt. Da kan like godt hundene våre spise det, i stedet for at de må spise vegetar-fôr mens biproduktene går til sement og biodiesel. Det er allerede mye som "bare" går til sement eller fyringsolje.

De siste årene har det jo vært en trend med mer og mer kjøtt i hundefôr, typ Orijen og Acana. Det har blitt vanlig både med større andel kjøttproteiner og mer ordentlig kjøtt i stedet for brusk og bein. Og dette syns jeg er litt vanskelig etisk sett, for jeg syns det er bra at noen spiser biproduktene og at hele dyret blir utnyttet best mulig når de først skal slaktes. Samtidig vil jeg gjerne gi hundene mat av god kvalitet, med en god del "ordentlig" kjøtt og ikke så mye bein og brusk.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser ikke selv kjøtt av dyrevernmessige årsaker, og av akkurat samme grunn fôrer jeg min hund en kjøttbasert diett. Jeg velger dog å fôre med fôr som kun benytter seg av plussprodukter fra slakt for å ikke bidra til mer og utnyttelse av hele dyrene, VOM i mitt tilfelle, men det gjelder flere merker.

Hunder er obligate carnivores, takler man ikke å ha kjæledyr som er ment for å skulle spise hovedsakelig kjøtt og gi de dette, burde man skaffe seg noe annet enkelt og greit (kaniner eller minigriser f.eks). 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forholder meg til hva vitenskapelige studier viser, altså harde fakta, så det preller bare av om noen kaller meg dyremishandler for å ville redusere andelen kjøtt i hundens kosthold, ikke kutte det helt ut. 
 

Fôr av norske råvarer er bedre enn EU og USA når det kommer til storfes dyrevelferd, men når det gjelder kylling og svin så er forholdene **** meg helt jævlige her også, unnskyld at jeg sier det, men dette vet vi alle sammen. Vi bare fortrenger det for å slippe den kognitive dissonansen(*). Selvsagt går hunden foran produksjonsdyrene om man må veie dem opp mot hverandre, men jeg vil prøve å bidra mindre til å holde liv i en industri basert på systematisk dyremishandling. 
 

MUSH Vaisto Puppy med rein og MUSH Vaisto Wild var ca 50% av kosten til forrige hund. P.g.a. størrelse og pris blir det nok dessverre «bare» godis (vi skal trene mye) til den neste, sammen med bl.a. elg- og reinskav, tørket fisk og evt noe lokalt fra økogårder, som er kjøttvarer jeg ikke har etiske betenkeligheter med. Med en «gigant» så kan jeg glemme å fullføre med MUSH, og trenger noe mer å legge i bunn, helst tørrfôr, og da peker det etiske kompasset mitt i retning av plante-, sopp- og insektsbasert(**) fordi disse alternativene finnes.

 

*)

Quote

 

In A Theory of Cognitive Dissonance (1957), Leon Festinger proposed that human beings strive for internal psychological consistency to function mentally in the real world. A person who experiences internal inconsistency tends to become psychologically uncomfortable and is motivated to reduce the cognitive dissonance. They tend to make changes to justify the stressful behavior, either by adding new parts to the cognition causing the psychological dissonance (rationalization) or by avoiding circumstances and contradictory information likely to increase the magnitude of the cognitive dissonance (confirmation bias).[2]

Coping with the nuances of contradictory ideas or experiences is mentally stressful. It requires energy and effort to sit with those seemingly opposite things that all seem true.

 

 

**) usikker på om det gjelder hele klassen insecta, men en studie konkluderte med at <arter> mangler smertereseptorer, og viste ingen tegn til å føle smerte av å miste bein eller bli klemt halvflate, de bare fortsetter business as usual som om de ikke registrerer det.

 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Maskot skrev:

Jeg forholder meg til hva vitenskapelige studier viser, altså harde fakta, så det preller bare av om noen kaller meg dyremishandler for å ville redusere andelen kjøtt i hundens kosthold, ikke kutte det helt ut. 
 

Fôr av norske råvarer er bedre enn EU og USA når det kommer til storfes dyrevelferd, men når det gjelder kylling og svin så er forholdene **** meg helt jævlige her også, unnskyld at jeg sier det, men dette vet vi alle sammen. Vi bare fortrenger det for å slippe den kognitive dissonansen(*). Selvsagt går hunden foran produksjonsdyrene om man må veie dem opp mot hverandre, men jeg vil prøve å bidra mindre til å holde liv i en industri basert på systematisk dyremishandling. 
 

MUSH Vaisto Puppy med rein og MUSH Vaisto Wild var ca 50% av kosten til forrige hund. P.g.a. størrelse og pris blir det nok dessverre «bare» godis (vi skal trene mye) til den neste, sammen med bl.a. elg- og reinskav, tørket fisk og evt noe lokalt fra økogårder, som er kjøttvarer jeg ikke har etiske betenkeligheter med. Med en «gigant» så kan jeg glemme å fullføre med MUSH, og trenger noe mer å legge i bunn, helst tørrfôr, og da peker det etiske kompasset mitt i retning av plante-, sopp- og insektsbasert(**) fordi disse alternativene finnes.

 

*)

 

**) usikker på om det gjelder hele klassen insecta, men en studie konkluderte med at <arter> mangler smertereseptorer, og viste ingen tegn til å føle smerte av å miste bein eller bli klemt halvflate, de bare fortsetter business as usual som om de ikke registrerer det.

 

Det heter seg vel noe slikt som at ‘en vitenskapelig sannhet er bare sann helt til den blir motbevist’..  
 

Der er faktisk ikke så veldig lenge siden dyr og herunder såkalte ‘høyerestående’ dyr ble ansett som lite annet enn biologiske maskiner som var styrt av instinkter, intet annet. Den eneste arten som hadde begrep om et ‘selv’ var jo selvsagt planetens egenmektige hersker, Homo sapiens.

I nyere tid har jo dette vist seg å være helt feil faktisk, noe som den gemene hop har vært  inneforstått med i lang tid. 
 

En slik antagelse eller overbevisning, at det kun var forannevnte art som hadde ‘noe å fare med’ viser jo ikke annet enn en helt utrolig arroganse. 
 

Forøvrig syns jeg det er interessant at man kan dra klare paralleller til synet på andre rasers følelsesliv ( her tenker jeg på fargede mennesker i slavetiden, som  faktisk ikke ligger så langt tilbake i tid)og nuværende  syn  på dyrs. Det var jo ikke uvanlig at man skilte selv små barn fra mor for å selge dem. Enkelte bløthjertede pingler argumenterte mot dette og mente det var hjerterått. ‘Heldigvis’ kunne de mer fornuftig anlagte fastslå at dette var bare følerier, da ‘de sorte’ ikke hadde samme følelser for sine barn som overmenneskene.. Høres det velkjent ut ? 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutes ago, QUEST said:

Der er faktisk ikke så veldig lenge siden dyr og herunder såkalte ‘høyerestående’ dyr ble ansett som lite annet enn biologiske maskiner som var styrt av instinkter, intet annet. Den eneste arten som hadde begrep om et ‘selv’ var jo selvsagt planetens egenmektige hersker, Homo sapiens.

Og selv innenfor arten homo sapiens var det et hierarki av raser. Det er ikke veldig lenge siden det ble brukt både fysiognomi og antropometri innen rasebiologien, som var en helt legitim vitenskap.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...