Gå til innhold
Hundesonen.no

Rotrening i bånd innen


Hund1234
 Share

Recommended Posts

Hvordan går dere frem med rotrening i bånd inne? Har en valp på 1,5 uke som vandrer mye og finner ikke roen selv så lett, spesielt dersom det er flere personer i stua. Fikk anbefalt å binde henne med bånd på valpekurs. Spørsmålet er, når hun står i halsbånd og rykker, bjeffer og vil bort, det er vel ikke bra? Eller skal vi overse? Vanskelig balansegang dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Hund1234 skrev:

Hvordan går dere frem med rotrening i bånd inne? Har en valp på 1,5 uke som vandrer mye og finner ikke roen selv så lett, spesielt dersom det er flere personer i stua. Fikk anbefalt å binde henne med bånd på valpekurs. Spørsmålet er, når hun står i halsbånd og rykker, bjeffer og vil bort, det er vel ikke bra? Eller skal vi overse? Vanskelig balansegang dette. 

Slike råd som dette er er grunnen til at jeg er sterkt skeptisk til om det er noen god ide å anbefale hundeeiere å oppsøke ‘hvalpekurs’ og diverse hundeinstruktører i øst og vest..

Utvilsomt finnes det dyktige instruktører som både kan sin saker og har en vettig innstilling til hund men det finnes tydeligvis minst like mange som IKKE burde vært sluppet løs på hunder og eiere..

Du skriver 1,5 uke her, jeg får ut fra at du mener 11,5 uker? Majoriteten av hunder/hvalper har absolutt ikke behov for ‘rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er!  Hvalper ER aktive og det skal de få lov til å være også, de skal ikke tvangspassifiseres, på den ene eller annen måte, det er for å si det pent, ikke god dyrevelferd.

De aller, aller fleste finner ‘roen’ helt av seg selv, når de er trette og har hatt nok aktivitet. Så fremt hvalpen/hunden får være i fred når den har lagt seg. Gi familiemedlemmer/besøkende beskjed om at når hunden har lagt seg( frivillig) så skal den få være HELT  i fred. Det er altså ikke lov å rope på hvalpen eller ‘pille’ på den. 
At hvalpen ønsker å være sammen med husets folk er helt naturlig og som sagt, hvalper er aktive, det bør man være inneforstått med, når man skaffer hund .  Hva får hvalpen av turer og opplevelser i løpet av en dag? 
Hvis man har hatt flere hvalper samtidig, vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje med hverandre daglig, bare avbrutt av sovepauser innimellom. Jeg tror nok mange undervurderer både hvalper og voksne hunders aktivitetsbehov og derav kommer mange problemer også.

Finnes det andre hvalper/unghunder i området som deres valp kan leke med? Enkelte voksne hunder leker også gjerne med hvalper men det er viktig at dette i så fall er en hund som er skrudd normalt sammen, altså ikke en som kan tenkes å få for seg å angripe hvalpen. Nå skriver du ikke hva slags rase dere har men tenk på at er det en liten hund , så er det ikke alltid en god ide å la en mye større ( i størrelse) valp / hund leke med en liten hund. Selv om den store er aldri så ‘snill og grei’ , så kan størrelsesforskjellen innebære skader på den lille hunden. 

Til slutt; jeg ville kuttet ut dette hvalpekurset/instruktøren og funnet en ny, hvis dere fortsatt ønsker kurs. En instruktør med en slik innstilling til valp/hund, styr unna! 

 

 

Endret av QUEST
  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er vi uenige. Har lest mye om rotrening, og det mener jeg er viktig å lære dem fra begynnelsen av å finne ro flere steder. Svært mange anerkjente hundefolk mener det samme. Det å binde henne fast viser at hun faktisk må innfinne seg med at her må hun være, og hun er ikke alene. 

Valpen er forøvrig 10,5 uker og sover nok for lite i forhold til anbefalt mengde. Får det hun trenger av fysisk og mental stimuli, men trenger hjelp til å finne ro. Alle her er innforstått med at hun skal ha fred, og det får hun. Hun skal likevel tilpasse seg vår hverdag og da må vi gjøre det på en måte som passer oss og henne. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bare binde henne uten noe videre jobbing kan føre til mer frustrasjon enn ro, dog. Sitt litt sammen med henne til hun roer seg (regner med hun har seng/teppe å legge seg på der?), gi henne noe å tygge på, osv.

"Anbefalt mengde søvn" for valper er oppskrytt. Ja, de sover mye, særlig noen, men at de er våkne og klare for bøll store deler av dagen er helt normalt. Hvis du er sikker på at hun får nok stimuli ville jeg prøvd å jobbe litt med rotrening etter aktivitet, og gjerne før hun begynner å være rastløs. Jeg har en 15-åring som fortsatt innimellom trenger hjelp til å "lande" etter aktivitet, han kan få utslag i stressadferd da.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Hund1234 skrev:

Vel, da er vi uenige. Har lest mye om rotrening, og det mener jeg er viktig å lære dem fra begynnelsen av å finne ro flere steder. Svært mange anerkjente hundefolk mener det samme. Det å binde henne fast viser at hun faktisk må innfinne seg med at her må hun være, og hun er ikke alene. 

Valpen er forøvrig 10,5 uker og sover nok for lite i forhold til anbefalt mengde. Får det hun trenger av fysisk og mental stimuli, men trenger hjelp til å finne ro. Alle her er innforstått med at hun skal ha fred, og det får hun. Hun skal likevel tilpasse seg vår hverdag og da må vi gjøre det på en måte som passer oss og henne. 

Ja uenige er vi, ingenting galt i å være uenige men jeg  forstår ikke helt hvorfor du ber om råd, hvis du er av den oppfatning at tvangspasifisering er godt hundehold? Da kunne du jo like godt lagt innlegget i debattkjellerern for diskusjon.

Såkalt ‘rotrening’ blir ikke noe bedre av at man rosemaler det med  en ‘finere’ betegnelse enn det det i realiteten er, nemlig tvangspasifisering. Jeg tviler oppriktig på at innsatte i fengsler f.eks vil oppfatte oppholdet noe anderledes, om man istedenfor fengsling kalte det ‘tidsbestemt opphold på bestemt plass’..

En trygg hund som har fått nok aktivitet, finner som regel ‘roen’ helt av seg selv, uten tvang.

’Anerkjente hundefolk’ kan være så meget.. CM f.eks er jo absolutt anerkjent i flere miljøer, på tross av helt horribel behandling av hunder. CM og hans disipler er eksempler på folk som ikke burde tillates å være i nærheten av hund.

I løpet av over 40 år med egne  hunder og over 30 hunder med nåværende, har jeg aldri hatt behov for å tvangspasifisere noen valp/hund. Jeg tillater meg å betvile at jeg har  vært  usedvanlig heldig med alle disse hundene, derav manglende behov for pasifisering ved tvang. 
 

Hunder er ikke et møbel som skal være ‘usynlige’ når det passer en og bare aktive når man selv finner det for godt. Beklageligvis er det mange som er av den oppfatning. 
 

Det er vel heller sjelden at man får hund ved  at den står og skraper på døra og desperat ønsker å bli en del av ens husholdning, som regel er det et aktivt valg  å få hund og da syns jeg faktisk at hundeholdet ikke bare skal være for egen del men også oppleves som positivt for hunden. 
 

‘Sover for lite’ , ifølge hvem og hvor mye sover hunden?  ‘Nok aktivitet og stimuli’ igjen, ifølge hvem og er du sikker på det? 
 

Min erfaring er at svært mange undervurderer hvalper/hunders behov for meningsfylt aktivitet, ikke tvert om .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med "Quest"

Det er blitt så populært å passivisere små valper, små lekne valper som har så mye å lære og oppdage. De skal bindes fast, og de skal legges i bur. Kanskje man burde vurdere en annen rase/ingen hund? (Jeg snakket med ei som hadde sin unge viltre BC i bur i over 20 timer i døgnet. Det virket veldig bra påstod hun stolt :icon_cry:. Hunden ble avlivet kort ett par mnd etter jeg snakket med henne)

Jeg har hatt to valper. Så jeg har ikke mye erfaring, men de var veldig forskjellige. Begge av raser som er kjent for HØYT aktivitetsnivå. Den andre valpen har til tross for sitt høye aktivitetsnivå alltid vært veldig rolig inne. Sånn er han, ikke noe jeg har lært han.

Den første valpen sov "aldri" (men sov godt om natten). Hun skulle være med på alt som skjedde i huset, lå "aldri" i ro. Diltet etter på kjøkkenet når jeg skulle lage mat, var med på vaskerommet når jeg var det osv. Hun sløvet ikke vekk noen tid. Dette høres kanskje ut som et mareritt, men rasen blir beskrevet nettopp til å være slik. Den skal være med på alt, sånn er de bare. Etter hvert når hun ble eldre og ganske lydig kunne jeg kommandere henne til å gå å legge seg. Det så ut som at jeg tvang henne til å ligge på ild og glass. Hun lå, men viste med hele seg at dette likte hun ikke. Så da sluttet jeg å tvinge henne.

Hun ble selvfølgelig roligere med alderen, men helt til sin dødsdag (veldig gammel ❤️ ) så var hun veldig kvikk i hodet. Fulgte med på alt som skjedde :wub:

Hva kunne/burde jeg gjort annerledes for å få en roligere hund enn denne nr 1-hunden min? 

Jeg kunne valgt en helt annen rase! For hun var som hun var. Og dette var ikke en unormal oppførsel for å være denne nettopp denne rasen. Vi må kunne godta at valper er valper. Man kan ikke forvente noe særlig fra en 10,5 uker gammel valp. Den skal få være den valpen den er. Uansett rase/individ.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å sette meg på gulvet og ha de på fanget og kose med dem til dem roer seg og sovner jeg. Men det er da selvfølgelig etter tur og lek, og jeg vet at valpen har fått brukt seg nok og egentlig er klar for å slappe av litt ? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som @jma skriver bruker vi også å være med valpen til den sovner dersom den har trøbbel med å gjøre dette alene. Valpen vi har nå ville aller helst sovne på fanget vårt de første ukene, så da fikk den lov til det og deretter bli flyttet over i sengen sin. Nå går han og legger seg i sengen selv når han er klar for å sove. 

Husk at en valp på 10,5 uker fortsatt er en liten baby og det er helt naturlig at den ønsker å være med dere fremfor å være bundet fast noen meter unna. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør du meg så er den eneste rotreningen jeg synes du bør gjøre: sitt, dekk og å ligge på plassen sin. Til det siste bruker jeg «teppe», for det kan jeg ta med og legge hvor jeg vil når det trengs. Prinsippet er det samme for alle tre. Usagt i alle tre kommandoer for den voksne hunden er «..og bli sittende/liggende/værende til du får kontrabeskjed». Ikke lag en egen kommando for å «bli», det er overflødig.  
 

Man starter med å belønne posisjonen og uttrykke den verbale kommandoen man vil bruke mens valpen inntar posisjon. Ikke etter den har gjort det, og ihvertfall ikke før den har påbegynt innta posisjon, men i bevegelsen, når du er helt sikker på at bevegelsen vil fullføres med posisjonen. Ordet skal for valpen forbindes med handlingen ‘innta posisjon’. Ikke bruk den verbale kommandoen for å få valpen til å sette seg/dekke/gå til teppet før du er sikker på at den har forstått sammenhengen mellom ordet, posisjonen og lønnsomheten, og vil utføre. Bruker du ordet uten at valpen følger opp vanner du det ut til en meningsløs lyd. 
 

Deretter begynner man å strekke tiden det tar før markør for «du har gjort riktig» og belønningen kommer. Ikke gå for fort frem. Man får et sikrere resultat ved å skynde seg veldig langsomt. Valpen skal oppleve mestring og lønnsomhet hele veien, og hvis den blir utålmodig og bryter før den har fått betalt så har du feilet. Den opplever det som ulønnsomt å ha gjort som du ba om, den ser deg bli skuffet og den mister motivasjonen, så vær forsiktig når du begynner tøye tiden til belønning. 

Begynn i neste trinn å bevege deg unna mens hunden er i posisjon. Start veldig, veldig smått, og øk avstand og tid veldig gradvis. Hvor lang tid denne treningen vil ta kommer helt an på hunden. Noen hunder tar dette kjempefort, og går til teppet på verbal kommando og ligger der med fører ute av syne i 30 sek etter 3x5 minutter trening, mens andre hunder trenger 3x5 minutter hver eneste dag i en hel uke bare for å forstå sammenhengen mellom posisjonen og ordet «sitt». De er veldig forskjellige, men de trenger alle oppleve mestring og lønnsomhet om man skal lykkes.

Når «teppe» er lært er det et utmerket sted å servere tyggesaker. Ikke gi for tidlig i trening, for det blir dårlig stemning når du og hunden blir uenige om muligheten for å ta med seg belønningen og gå et annet sted med den. Hunden må ha skjønt at teppet er det aller mest lønnsomme stedet den kan befinne seg på på fritiden, når dere ikke jobber sammen. Teppet er til eksempel stedet hvor det serveres godis mens menneskene spiser. Det er en treningsession som er veldig lett å huske og rutinemessig gjennomføre i hverdagen. Alle andre steder enn teppet blir valpen ignorert mens folk spiser, mens på teppet «hagler» alskens overraskende godis i totalt uforutsigbar frekvens. 
 

Ellers ville jeg utnyttet valpens energi og kontaktsøkende til det fulle i trening og bonding. Det er jo ikke en dukke eller teddybjørn, men en bebis som tar skade av å bli sosialt avvist av sin primære omsorgsperson. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lett å glemme hvor unormalt det er for hvalper å være ‘enebarn’.  Under mer naturlige forhold så og si, blir ikke hvalper skilt fra mor og søsken ved 8 ukers alder. Hvalpene vokser opp sammen og har hele tiden tilgang på lekekamerater. Hvis man har hatt flere enn en valp samtidig, etter leveringsalder ( vanligvis omtrent 8 uker) vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje sammen. MYE  mer enn mange nok vil tro og her ligger nok mye av problemet, når ny eier ender opp med et ‘enebarn’ som får alt for lite naturlig aktivitet. 
 

Hvalper sover normalt ikke store deler av døgnet, de bruker mye tid på leking med noe soving innimellom. Når denne naturlige aktiviteten blir fratatt dem og de attpåtil forventes å være ‘rolige’ når det passer eier, er det ikke rart de feilaktig fremstår som ‘stressede’ og ‘hyperaktive’ med behov for ‘rotrening’. ( passivisering).

 


 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedenfor "rotrening", og tvinge en vilter valp til å legge seg og bli bundet (!), har jeg funnet frem noen leker eller godbiter, satt meg på gulvet og lekt inn enkle øvelser, som sitt, stå, hold fast osv. Eller gjemt små godbiter og lært inn ordet "søk". Dette roer valpen på en god måte, og etterpå trenger du ikke å be dem om å sovne...Det virker so om en del av dagens unge instruktører har lite forståelse for valpers utrettelige energi og behov for å røre på seg. Valper kan sammenlignes med barnehageunger, de sover sannelig ikke mye, de heller.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...