Gå til innhold
Hundesonen.no

Russisk sort terrier (av riesenschnauzer/rottweiler/airdale) sammenliknet med gjeterraser.


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Interessant å lese i denne tråden, jeg lærer mye om mentaltesting og om en rase jeg ikke har hørt om før.

Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at du vil ha en slik type hund, samtidig som det høres ut som du er redd for at et lite feiltrinn i oppdragelsen eller en uheldig opplevelse eller tre i valpe- eller unghundtida vil gjøre at hunden blir "fortvilende utrivelig"?

 

Selv har vi gått i helt motsatt retning når vi valgte rase, vi valgte en rase som jeg har inntrykk av at tåler ganske greit at ikke alt er perfekt hele tiden. Det aller viktigste kriteriet mitt var en sosial hund med minst mulig tendenser til aggresjon både mot folk og fe.

 

Så det er interessant å lese om hvordan andre tenker.

Endret av Grønn
Skrevet (endret)

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Endret av jma
Skrevet (endret)
24 minutes ago, jma said:

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Nei, jeg bor på Sørlandet. Kjenner til gode treningsmiljøet med erfarne og kunnskapsrike folk både her og dit jeg kanskje flytter før jeg får valpen, litt avhengig av jobbsituasjon. 
 

Jeg tror egentlig ting vil komme til å gå helt fint om jeg bare holder meg til oppskriftene i sosialisering og trening. Hvordan i all verden klarer ellers oppdrettere av de mest alvorlige rasene komme seg gjennom utstillinger og konkurranser, liksom?
 

Den første egne hunden min, som jeg hadde store problemer med, han var den sky og tilbaketrukne valpen som satt i bakgrunnen og så skeptisk ut, bak de andre valpene på alle bildene. Han var blanding av BC og JRT av alle mulige kombinasjoner, vokste opp på en gård hvor han var den siste som var igjen da jeg hentet ham ved ca 17 ukers alder. Moren hans, som han hadde vokst forbi, var så lei at hun bare glefset og snerret mot ham, og han bar litt preg av hennes brutale avvisninger også. Han var såret, engstelig, alene, ikke opplevd noe som liknet det bymiljøet han kom til, i tillegg til å være den blandingen. I det hele tatt: hvor mange flere feil kan man starte med i utgangspunktet for et hundehold? Legg på en naiv førstegangseier som forventet noe ala de veloppdragne familiehundene jeg var vokst opp med, og katastrofen er et faktum. Jeg lærte veldig mye av det da. Always look on the bright side of life :) 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

Skrevet
1 hour ago, jma said:

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

Skrevet (endret)
1 hour ago, jma said:

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

Da får man vel bare sette av penger til det. Huff, jeg ville kanskje vurdere spørre om pris først om hunden var litt oppi åra, og så evt ringe en jeger istedet. Man ble en litt mer kynisk **** av å ha vokst opp i hestemiljø hvor dyrene var varer for kjøp og salg og verdien av dem ble satt ut fra hva de presterte. ..men på ramme alvor, liksom. Å betale ~ 100 000 kr for å redde en litt tilårskommen hund tror jeg kunne påvirket forholdet til den i litt negativ retning, og jeg ville kanskje automatisk ha fått litt høyere forventninger til en good boy etter en sånn utgift på en ung hund også. ? 

Huff, sånt skjer jo, og det er veldig fint at det finnes noen som kan stille opp med hjelp, samme hva det koster. 

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...