Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter schæfer


Utpåtur89
 Share

Recommended Posts

Hei! Min familie har mest sannsynlig landet på schæfer som aktuell rase for oss. Det som bekymrer meg er alle sykdommene man hører om innad i rasen, men virker som det er økt fokus på å få dette bort. Har prøvd å lese meg til hvilke oppdrettere som er gode, blant annet via forum og norsk schæferhundklubb. Jeg har kommet over historier om oppdrettere som fremstår veldig gode, men likevel kanskje ikke driver det mest etiske oppdrettet likevel. 

Kan noen gi anbefalinger på oppdrettere i Norge? Og evt hvem man bør styre unna (forstår om sistnevnte må bli gjort per PM). Syns bare det var så vanskelig å bli klok på, så nå opprettet jeg denne profilen i håp om litt hjelp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prio en er iallfall å finne en oppdretter som helsetester og mentaltester sine hunder, og som avler på hunder uten arvelige sykdommer. Her er det også lurt å sjekke status på søsken av avelsdyr, eventuelt tidligere kull, og ikke bare akkurat de som individer. Jeg ville eventuelt tatt kontakt med raseklubben, spurt hvilke arvelige sykdommer som er mest vanlig på rasen, og om de har tips til oppdrettere som er kritiske i selektering av avelsdyr. :) 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha schäfer som «familiehund»? Det er en svært intelligent brukshund som trenger mye stimuli, og den har en god porsjon vokt. Er du sikker på at det er det beste valget for deg? Vår schäfer var veldig territorial og beskyttende. Det kan høres fint ut med en hund som tar på seg oppgaven med å beskytte hjem og familie, men det har sine skyggesider. Barn på besøk etter skoletid, når voksne ikke er hjemme, f.eks. 

Andelen schäfere som uprovosert utagererte mot min forrige hund (BC), ved å henge i båndet og brøle «jeg skal banke likskitten ut av deg, din lille fjott!» overgikk alle andre raser, sannsynligvis fordi mange som skaffer seg schäfer tror det bare er en litt annerledes utseende golden retriever, og derfor ikke sosialiserer og trener riktig og nok, og får problematferd.

Du skriver at du vil trene lydighet og spor, men hvor mye? De fleste raser kan både gjøre og liker det. Skal man ikke konkurrere, hvorfor velge en av de rasene som KREVER mest trening?

Misforstå meg rett, det kan godt hende du vet hva du går til, og at schäfer fra noen linjer er helt riktig hund for deg og din familie, men min egen erfaring skriker nei, du vil nok egentlig ha en litt mindre stimulikrevende type hund når alt kommer til alt. Er du forberedt på å hele tiden gi hunden oppgaver, hjemme som ute, så den har noe å holde mentalt fokus på og ikke begynner finne på oppgaver av seg selv i rastløs fortvilelse? Om du er det, så er det jo bare gøy å ha en, men om du ser for deg ro hjemme, utenom tur og trening, så vil hunden bli deprimert og problematisk. ...tror jeg, basert på min erfaring, som er begrenset til mine opplevelser i mitt liv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe av det jeg finner forvirrende. Hva folk skriver angående schæfer er veldig sprikende. Fra at det er en veldig barnevennlig, lettlært og god familiehund som en god førstegangshund (som dog krever mye trening fysisk og mentalt, kursing osv) til slike type advarsler som din. Offisielle rasebeskrivelser fra NKK, anicura osv får jeg også et inntrykk av at hunden passer oss. Uansett, dette er noe jeg til syvende og sist tenker å ta nærmere med evt oppdretter vi finner, for å være sikker på at vi kan tilby hunden et godt liv, og finner en valp som matcher oss. Ingenting er 100% bestemt enda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Utpåtur89 said:

Dette er noe av det jeg finner forvirrende. Hva folk skriver angående schæfer er veldig sprikende. Fra at det er en veldig barnevennlig, lettlært og god familiehund som en god førstegangshund (som dog krever mye trening fysisk og mentalt, kursing osv) til slike type advarsler som din. Offisielle rasebeskrivelser fra NKK, anicura osv får jeg også et inntrykk av at hunden passer oss. Uansett, dette er noe jeg til syvende og sist tenker å ta nærmere med evt oppdretter vi finner, for å være sikker på at vi kan tilby hunden et godt liv, og finner en valp som matcher oss. Ingenting er 100% bestemt enda. 

Det er nok fordi schäfer er en veldig stor rase med svært mange forskjellige linjer. Mine meninger er basert på den vi hadde og de jeg har møtt. Jeg har absolutt møtt trivelige schäfere og altså, men de var fortsatt høyt gira/rastløse, og mitt inntrykk er at de var trivelige fordi de var godt sosialisert og ble godt brukt. Jeg tror de lett ville blitt såkalte drittbikkjer om de ikke hadde fått riktig sosialisering og nok stimuli. 
 

edit: Om du liker å trene hund, så er det jo gøy, ikke vanskelig, og du får helt sikkert et fint resultat om du har tid og lyst. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer er flotte hunder, men det er også mye hund. Jeg ville ikke kjøpt en om jeg ikke hadde hatt planer om aktiv bruk i hundesport som et absolutt minimum.

Det er nydelig å se en frisk, oppegående schæfer med god oppdragelse. Dessverre er det langt mellom dem. Særlig helsestatusen gjør at jeg aldri kommer til å vurdere rasen overhodet. Jeg kjenner mange aktive brukshundfolk som til tross for all verdens research likevel har måttet avlive unge hunder på grunn av allergi, aggresjon eller kraftig HD. En del mentalt rusk er det også.

Ikke helt svar på spørsmålet her, og jeg har ingen konkret erfaring selv, men om dere ikke har erfaring og veldig gode kontakter i hundemiljøet ville jeg droppet schæfer, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier.

Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Artemis skrev:

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier.

Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast. 

Takk for et kjempeinformativt svar ? Har sett på flereoppdrettere via schæferhundklubben, og har da sett oppdrettere som avler på hunder positive for HD/AD, som du sier. Syns derfor det er veldig vanskelig å vite hvor man skal starte (selv om minst én av de jeg har sett på virker svært seriøse og fine), og litt redd for å ikke kunne stole på oppdrettere. Er i mot å avle på en hund du vet har sykdom, så vil ikke støtte opp under det selv om vi primært skal ha en familiehund (der lydighet, spor, jogging, kløv osv blir noe vi driver med for hobby og stimuli av hund). Hunden vil jo da ha smerter/redusert livskvalitet. Samme med nervøse hunder. Fokus på gemytt er viktig. 

Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Utpåtur89 said:

Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem. 

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt.

En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om du er innstilt på å bruke tid på mental og fysisk trening, få hjelp fra eventuelt en hundeklubb eller trener, og virkelig har lyst på schæfer, så kjør på. ? Det finnes helt sikkert en oppdretter som har en type schæfer som passer til dere. Ofte er grunnen til at schæfere er "ute av kontroll" at dem enten er understimulerte, at eieren ikke klarer å håndtere dem eller trene riktig på de utfordringene som dukker opp underveis, litt usikkerhet, eller en kombinasjon av disse. Så får man en schæfer med god mentalitet, bruker den nok, og er innstilt på at det er litt jobb med "oppdragelsen" så er mye gjort. Men om du ikke har lyst til å bruke mye tid på trening, så hadde jeg sett etter en enklere rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er en så delt rase at man knapt kan sammenligne bruks- og utstillingslinjer med hverandre. Mange oppdrettere av schäfere fra utstillingslinjer, lager i utgangspunktet selskapshunder. Bruksegenskapene er stort sett avlet bort for å passe «Hvermannsen», men det har gått på bekosting av både mentalitet og helse. Veldig få avkom fra disse oppdrettene blir røntget, mentaltestet eller brukt til noe, så det er lite kvalitetssikring på hva de egentlig lager. Det finnes heldigvis oppdrettere som gjør en god jobb, og som drar opp statistikken, men jevnt over er det lite eller ingenting igjen som minner om en tjeneste-/brukshundrase her.

Bruksavlen har en mye høyere grad av testing av både mentalitet og helse, og det er nok lettere å få en oversikt over hva linjene står for, og bruksegenskaper er et stort fokus i avlen. Det har ført til at disse linjene er mye hund, og å skaffe seg hund fra brukslinje uten å ha ambisjoner om å trene aktivt, er sjelden veldig vellykket.

Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg. Oppdrettere som har krav til valpekjøpere om både røntgen og mentaltest, og som bruker foreldredyrene aktivt selv, og ikke bare har en eller annen fiktiv tittel fra utlandet. En stødig mentalitet er grunnlaget for en bra hund, og de hundene som «vokter» eller gjør utfall mot folk og dyr, er i nesten alle tilfellene hunder med svak mentalitet. En stødig og trygg hund har ikke behov for å holde på sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maskot skrev:

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt.

En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra. 

Jeg er en nevrotisk overtenker selv, og tar til meg alt som blir skrevet her ? Ville bare få frem at ingen valg blir gjort uten at det er tenkt nøye gjennom og vurdert fra alle aspekter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, HHH skrev:

Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg.

Kjenner du navnet på noen slike oppdrettere? ? leter etter noen navn å gå etter i det som for meg virker som et helt hav. 

Takk for et veldig utfyllende og fint svar, forresten! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Utpåtur89 skrev:

Kjenner du navnet på noen slike oppdrettere? ? leter etter noen navn å gå etter i det som for meg virker som et helt hav. 

Takk for et veldig utfyllende og fint svar, forresten! 

Jeg kjenner veldig lite til oppdrettere av utstillinglinjer, og har egentlig ikke noen gode tips å komme med. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar😊 Tar imot alle råd og tips.  Vi fikk valpen da han var 11 uker gammel, så den var rundt 13 uker da vi forsøkte valpegrinda. Hva gjør dere andre når man skal starte alenetrening? Tenker at å ha tilgang til hele huset vi være et for stort område for valpen?
    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...