Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter schæfer


Utpåtur89
 Share

Recommended Posts

Hei! Min familie har mest sannsynlig landet på schæfer som aktuell rase for oss. Det som bekymrer meg er alle sykdommene man hører om innad i rasen, men virker som det er økt fokus på å få dette bort. Har prøvd å lese meg til hvilke oppdrettere som er gode, blant annet via forum og norsk schæferhundklubb. Jeg har kommet over historier om oppdrettere som fremstår veldig gode, men likevel kanskje ikke driver det mest etiske oppdrettet likevel. 

Kan noen gi anbefalinger på oppdrettere i Norge? Og evt hvem man bør styre unna (forstår om sistnevnte må bli gjort per PM). Syns bare det var så vanskelig å bli klok på, så nå opprettet jeg denne profilen i håp om litt hjelp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prio en er iallfall å finne en oppdretter som helsetester og mentaltester sine hunder, og som avler på hunder uten arvelige sykdommer. Her er det også lurt å sjekke status på søsken av avelsdyr, eventuelt tidligere kull, og ikke bare akkurat de som individer. Jeg ville eventuelt tatt kontakt med raseklubben, spurt hvilke arvelige sykdommer som er mest vanlig på rasen, og om de har tips til oppdrettere som er kritiske i selektering av avelsdyr. :) 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha schäfer som «familiehund»? Det er en svært intelligent brukshund som trenger mye stimuli, og den har en god porsjon vokt. Er du sikker på at det er det beste valget for deg? Vår schäfer var veldig territorial og beskyttende. Det kan høres fint ut med en hund som tar på seg oppgaven med å beskytte hjem og familie, men det har sine skyggesider. Barn på besøk etter skoletid, når voksne ikke er hjemme, f.eks. 

Andelen schäfere som uprovosert utagererte mot min forrige hund (BC), ved å henge i båndet og brøle «jeg skal banke likskitten ut av deg, din lille fjott!» overgikk alle andre raser, sannsynligvis fordi mange som skaffer seg schäfer tror det bare er en litt annerledes utseende golden retriever, og derfor ikke sosialiserer og trener riktig og nok, og får problematferd.

Du skriver at du vil trene lydighet og spor, men hvor mye? De fleste raser kan både gjøre og liker det. Skal man ikke konkurrere, hvorfor velge en av de rasene som KREVER mest trening?

Misforstå meg rett, det kan godt hende du vet hva du går til, og at schäfer fra noen linjer er helt riktig hund for deg og din familie, men min egen erfaring skriker nei, du vil nok egentlig ha en litt mindre stimulikrevende type hund når alt kommer til alt. Er du forberedt på å hele tiden gi hunden oppgaver, hjemme som ute, så den har noe å holde mentalt fokus på og ikke begynner finne på oppgaver av seg selv i rastløs fortvilelse? Om du er det, så er det jo bare gøy å ha en, men om du ser for deg ro hjemme, utenom tur og trening, så vil hunden bli deprimert og problematisk. ...tror jeg, basert på min erfaring, som er begrenset til mine opplevelser i mitt liv.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe av det jeg finner forvirrende. Hva folk skriver angående schæfer er veldig sprikende. Fra at det er en veldig barnevennlig, lettlært og god familiehund som en god førstegangshund (som dog krever mye trening fysisk og mentalt, kursing osv) til slike type advarsler som din. Offisielle rasebeskrivelser fra NKK, anicura osv får jeg også et inntrykk av at hunden passer oss. Uansett, dette er noe jeg til syvende og sist tenker å ta nærmere med evt oppdretter vi finner, for å være sikker på at vi kan tilby hunden et godt liv, og finner en valp som matcher oss. Ingenting er 100% bestemt enda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Utpåtur89 said:

Dette er noe av det jeg finner forvirrende. Hva folk skriver angående schæfer er veldig sprikende. Fra at det er en veldig barnevennlig, lettlært og god familiehund som en god førstegangshund (som dog krever mye trening fysisk og mentalt, kursing osv) til slike type advarsler som din. Offisielle rasebeskrivelser fra NKK, anicura osv får jeg også et inntrykk av at hunden passer oss. Uansett, dette er noe jeg til syvende og sist tenker å ta nærmere med evt oppdretter vi finner, for å være sikker på at vi kan tilby hunden et godt liv, og finner en valp som matcher oss. Ingenting er 100% bestemt enda. 

Det er nok fordi schäfer er en veldig stor rase med svært mange forskjellige linjer. Mine meninger er basert på den vi hadde og de jeg har møtt. Jeg har absolutt møtt trivelige schäfere og altså, men de var fortsatt høyt gira/rastløse, og mitt inntrykk er at de var trivelige fordi de var godt sosialisert og ble godt brukt. Jeg tror de lett ville blitt såkalte drittbikkjer om de ikke hadde fått riktig sosialisering og nok stimuli. 
 

edit: Om du liker å trene hund, så er det jo gøy, ikke vanskelig, og du får helt sikkert et fint resultat om du har tid og lyst. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer er flotte hunder, men det er også mye hund. Jeg ville ikke kjøpt en om jeg ikke hadde hatt planer om aktiv bruk i hundesport som et absolutt minimum.

Det er nydelig å se en frisk, oppegående schæfer med god oppdragelse. Dessverre er det langt mellom dem. Særlig helsestatusen gjør at jeg aldri kommer til å vurdere rasen overhodet. Jeg kjenner mange aktive brukshundfolk som til tross for all verdens research likevel har måttet avlive unge hunder på grunn av allergi, aggresjon eller kraftig HD. En del mentalt rusk er det også.

Ikke helt svar på spørsmålet her, og jeg har ingen konkret erfaring selv, men om dere ikke har erfaring og veldig gode kontakter i hundemiljøet ville jeg droppet schæfer, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier.

Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Artemis skrev:

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier.

Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast. 

Takk for et kjempeinformativt svar ? Har sett på flereoppdrettere via schæferhundklubben, og har da sett oppdrettere som avler på hunder positive for HD/AD, som du sier. Syns derfor det er veldig vanskelig å vite hvor man skal starte (selv om minst én av de jeg har sett på virker svært seriøse og fine), og litt redd for å ikke kunne stole på oppdrettere. Er i mot å avle på en hund du vet har sykdom, så vil ikke støtte opp under det selv om vi primært skal ha en familiehund (der lydighet, spor, jogging, kløv osv blir noe vi driver med for hobby og stimuli av hund). Hunden vil jo da ha smerter/redusert livskvalitet. Samme med nervøse hunder. Fokus på gemytt er viktig. 

Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Utpåtur89 said:

Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem. 

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt.

En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om du er innstilt på å bruke tid på mental og fysisk trening, få hjelp fra eventuelt en hundeklubb eller trener, og virkelig har lyst på schæfer, så kjør på. ? Det finnes helt sikkert en oppdretter som har en type schæfer som passer til dere. Ofte er grunnen til at schæfere er "ute av kontroll" at dem enten er understimulerte, at eieren ikke klarer å håndtere dem eller trene riktig på de utfordringene som dukker opp underveis, litt usikkerhet, eller en kombinasjon av disse. Så får man en schæfer med god mentalitet, bruker den nok, og er innstilt på at det er litt jobb med "oppdragelsen" så er mye gjort. Men om du ikke har lyst til å bruke mye tid på trening, så hadde jeg sett etter en enklere rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er en så delt rase at man knapt kan sammenligne bruks- og utstillingslinjer med hverandre. Mange oppdrettere av schäfere fra utstillingslinjer, lager i utgangspunktet selskapshunder. Bruksegenskapene er stort sett avlet bort for å passe «Hvermannsen», men det har gått på bekosting av både mentalitet og helse. Veldig få avkom fra disse oppdrettene blir røntget, mentaltestet eller brukt til noe, så det er lite kvalitetssikring på hva de egentlig lager. Det finnes heldigvis oppdrettere som gjør en god jobb, og som drar opp statistikken, men jevnt over er det lite eller ingenting igjen som minner om en tjeneste-/brukshundrase her.

Bruksavlen har en mye høyere grad av testing av både mentalitet og helse, og det er nok lettere å få en oversikt over hva linjene står for, og bruksegenskaper er et stort fokus i avlen. Det har ført til at disse linjene er mye hund, og å skaffe seg hund fra brukslinje uten å ha ambisjoner om å trene aktivt, er sjelden veldig vellykket.

Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg. Oppdrettere som har krav til valpekjøpere om både røntgen og mentaltest, og som bruker foreldredyrene aktivt selv, og ikke bare har en eller annen fiktiv tittel fra utlandet. En stødig mentalitet er grunnlaget for en bra hund, og de hundene som «vokter» eller gjør utfall mot folk og dyr, er i nesten alle tilfellene hunder med svak mentalitet. En stødig og trygg hund har ikke behov for å holde på sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maskot skrev:

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt.

En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra. 

Jeg er en nevrotisk overtenker selv, og tar til meg alt som blir skrevet her ? Ville bare få frem at ingen valg blir gjort uten at det er tenkt nøye gjennom og vurdert fra alle aspekter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, HHH skrev:

Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg.

Kjenner du navnet på noen slike oppdrettere? ? leter etter noen navn å gå etter i det som for meg virker som et helt hav. 

Takk for et veldig utfyllende og fint svar, forresten! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Utpåtur89 skrev:

Kjenner du navnet på noen slike oppdrettere? ? leter etter noen navn å gå etter i det som for meg virker som et helt hav. 

Takk for et veldig utfyllende og fint svar, forresten! 

Jeg kjenner veldig lite til oppdrettere av utstillinglinjer, og har egentlig ikke noen gode tips å komme med. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...