Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Har vært lenge på leting etter wheaten terrier-valp, og fant endelig en aktuell kennel. Men etter litt research ser jeg at tispa som skal ha valper har HD grad C... Faren har A.

Har sjekket i NKK sine registre, og ser at flere av valpene fra den kennelen gjennom årene har hatt HD C, og til og med noen med D. 

Ville dette vært en dealbreaker for deg? Eller overreagerer jeg?

Trodde wheaten terrier-klubben krevde at avl skulle skje på HD fri hunder, jeg... 

Har kun hatt hund med HD A før, så aner jo ikke hvor mye det vil ha å si for hundens generelle helse. Tenker å ha den som familiehund, men muligens prøve agility eller lydighet etter hvert. 

Skrevet (endret)

Da hadde jeg først sjekket status på eventuelt tidligere kull som tipsa og hannen har hatt, og søsken av tispa og hannen, pluss linjene bakover. Om tispa er den eneste hunden med C og resten er stort sett fritt, så ville jeg kanskje spurt oppdretter hva dem tenker, og har dem et godt argument, så ok. Men om det er mer dårlige hofter i familien, eller dem ikke har noe bra argument for å bruke en hund med C, så hadde jeg styrt unna :) 

Det spørs jo litt hvordan det er med andre oppdrettere og da. Er det andre seriøse, flinke oppdrettere som kun avler på fritt så hadde jeg nok valgt en annen oppdretter. 

Endret av jma
  • Like 1
Skrevet

Det hadde vært en dealbreaker for meg. Jeg har en hund med grad D, og det er er utrolig ressurskrevende å hele tiden sørge for at hun har det så bra som mulig. Så HD er virkelig noe jeg ville prøvd å unngå så godt det lar seg gjøre.

  • Like 1
Skrevet

Hadde vært totalt uaktuelt for meg, du finner garantert en annen kombo der begge foreldre er fri bare du har litt is i magen.

(Personlig var to A viktig for meg sist også, og håper det ikke blir for mye forlangt neste gang heller, sånne problemer er det siste jeg ønsker personlig da fysisk aktivitet er en veldig stor og viktig del for meg i mitt hundehold.)

Skrevet

Sakset fra RAS-dokumentet for rasen:

Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål

  •  Redusere tilfeller av HD.
  •  Få flere til å ta røntgen av hundene sine.
  •  Fremme bruken av hd-index. Det anbefales at summen av hd-index for en kombinasjon (begge foreldredyrene) ligger å godt over 200.

 

Alle raser har forskjellige avlsmål og helsestatus, og alle valpekjøpere har forskjellige krav, så et generelt svar på dette er vanskelig å gi. 

Generelt ville jeg anbefalt at man styrer unna kombinasjoner med HD, fordi man hverken får igjen noe på forsikringen om det trengs, man bidrar til holdningen at det er ålreit å avle på syke hunder, samt øker risikoen for at egen valp får det. Det sagt, så er det totale helse- og avlsbildet viktig! Denne rasen er liten og lett, og i følge RAS plages få av svake grader. Om slektskapet ellers ser bra ut, hunden har god Hd-index og parres med en A-hund også med god index, så ville det bekymret meg mindre enn hvis man kjører på uansett resultat. Det er dog viktig at hunden, på tross av sin helseanmerkning, har noe virkelig godt å bidra med i raseavelen. 

Skrevet

@maysofie

Mer det ikke en myte at størrelse har noe å si mtp belastning av ledd/skjelett? 

Ekstra kg overvekt blir helt klart en ekstra påkjenning, men samme type kroppsbygning i miniatyr vs stor utgjør vel ikke det? (Men HD er mer utbredt generelt på store raser enn små.)

Skrevet
8 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@maysofie

Mer det ikke en myte at størrelse har noe å si mtp belastning av ledd/skjelett? 

Ekstra kg overvekt blir helt klart en ekstra påkjenning, men samme type kroppsbygning i miniatyr vs stor utgjør vel ikke det? (Men HD er mer utbredt generelt på store raser enn små.)

Om det er en myte eller ei skal ikke jeg si for sikkert noe om, men det er den gjengse oppfatning hos både oppdrettere og veterinærer.

Om store hunder er mer plaget enn små kan vell også diskuteres. De store sjekkes oftere, fordi de har et tilsynelatende grovere symtombilde. Men vi har mange eksempler på små hunder av raser som vanligvis ikke HD-røntges og er uten symptomer, som knapt henger sammen i hofteleddet. 

Skrevet
3 minutes ago, maysofie said:

Om det er en myte eller ei skal ikke jeg si for sikkert noe om, men det er den gjengse oppfatning hos både oppdrettere og veterinærer.

Om store hunder er mer plaget enn små kan vell også diskuteres. De store sjekkes oftere, fordi de har et tilsynelatende grovere symtombilde. Men vi har mange eksempler på små hunder av raser som vanligvis ikke HD-røntges og er uten symptomer, som knapt henger sammen i hofteleddet. 

Godt poeng det med at det ikke er vanlig å HD-røntge mindre heller, ja, og så mener jeg det er det overraskende mange som må bli påpekt at hunden viser tydelige tegn på smerter også forøvrig, hinkende småhunder er for mange «søtt» etc utifra utallige videoer sett...

Skrevet

Av det jeg kan se på stamtavler, er begge foreldrene fra utenlandske kenneler. Dermed klarer jeg ikke å se index eller historikk så mye lenger enn på kun foreldre som er registrert i NKK...

Hadde ikke vært så bekymret hvis det bare var mor som hadde svak HD, det som bekymrer meg er at det er flere valper fra samme kennel som også har endt opp med HD.

Det er et rødt flagg for meg, for selv om man aldri kan være sikker på å få valper som er helt friske, ser det ikke ut som om de bryr seg veldig om HD? 

Min forrige hund var som sagt fri for HD, og det var alle andre i slekta dens også. Men det var dessverre mye andre helseproblemer, og dermed er jeg skeptisk til å kjøpe valp som allerede fra starten av i verste fall har arvet noe som oppdretterne vet om og enkelt kunne unngått ?

  • Like 1
Skrevet
21 minutter siden, Maren89 skrev:

Av det jeg kan se på stamtavler, er begge foreldrene fra utenlandske kenneler. Dermed klarer jeg ikke å se index eller historikk så mye lenger enn på kun foreldre som er registrert i NKK...

Hadde ikke vært så bekymret hvis det bare var mor som hadde svak HD, det som bekymrer meg er at det er flere valper fra samme kennel som også har endt opp med HD.

Det er et rødt flagg for meg, for selv om man aldri kan være sikker på å få valper som er helt friske, ser det ikke ut som om de bryr seg veldig om HD? 

Min forrige hund var som sagt fri for HD, og det var alle andre i slekta dens også. Men det var dessverre mye andre helseproblemer, og dermed er jeg skeptisk til å kjøpe valp som allerede fra starten av i verste fall har arvet noe som oppdretterne vet om og enkelt kunne unngått ?

Om de er svenske eller finske kan det enkelt søkes opp på Avelsdata eller Koiranet :)

Har disse andre valpene felles slektskap? Alle oppdrettere kan være uheldig med kombinasjoner, og man kan ha kombinasjoner med helt forskjellige linjer enn det man har produsert tidligere. Ville derfor ikke hengt meg så mye opp i det, sålenge de ikke er av nært slektskap. Om du er usikker på hvor seriøst oppdretter tar HD, så send en melding og spør hvilke tanker de har rundt det. 

Skrevet
6 hours ago, Stjerneskinn said:

 

Mer det ikke en myte at størrelse har noe å si mtp belastning av ledd/skjelett? 

Ekstra kg overvekt blir helt klart en ekstra påkjenning, men samme type kroppsbygning i miniatyr vs stor utgjør vel ikke det? (Men HD er mer utbredt generelt på store raser enn små.)

Jeg har ingen tro på at det er mer HD på store raser, problemet er vel heller at denne myten har gjort at små hunder sjeldnere røntges. Ellers er jo skjelettet proporsjonalt med størrelsen på hunden, så jeg synes heller ikke det gir noen logisk mening at små hunder skulle være noe mindre affisert. Min HD-hund er slank og veier knappe 6 kilo, og hun var såpass plaget at det begynte å bli et dyrevelferdsmessig problem. Heldigvis ble hun symptom- og smertefri med behandling, men det er dyrt og noe hun må ha resten av livet for å ha god livskvalitet. Forsikring kan dekke opptrening/rehabilitering, men utover det vil hunden ha behov for regelmessig forebyggende behandling, og det dekkes ikke, selv om begge foreldrene er frirøntget.

  • Like 1
Skrevet

Hadde det kun vært en og annen C-hofte på de linjene, eller indeksen for dyret var svært god, kunne jeg fint kjøpt hund etter et foreldredyr med C-hofter som var symptomfri.

Agria har fjernet sine reservasjoner og man får nå dekket utgifter i forbindelse med HD selv om foreldrene har en diagnose.

HD er på ingen måte enkelt å unngå. Vi har avlet på HD-frie hunder i lang tid nå og vi ser at det ikke øker fri-andelen nevneverdig, derav har vi innført indeks. Å kjøpe valp av to HD-frie foreldre trenger ikke gi noen bedre odds for å få en HD-fri hund. Man må se på hele slekten, forekommer det mye HD på foreldrenes søsken, på besteforeldrenes søsken osv.?

Noen kenneler har flere avlslinjer, dermed er ikke alle hunder med samme kennelnavn nødvendigvis i slekt med hverandre. Det er kun de hundene som er i slekt med det kommende kullet du ser på som er av interesse å sjekke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...